Personlige historier

— Brillene vi har hatt på oss i krigen mot narkotika stenger for nyanser og har gjort oss langt på vei blinde. Han vet hva han snakker om. Professor Willy Pedersen brukte selv flere år på å få av seg "war on drugs"-brillene. Nå har han fått pris for "godt ruspolitisk arbeid". Han insisterer på at man kan ha to tanker i hodet samtidig: Rusmidler kan gjøre enormt mye skade, men det kan jaggu straff og kriminalisering også gjøre.

— Vet du hva, det er så uendelig deilig å bare ha min egen leilighet. Jeg kan låse døren. Heidi Melvik (28) i Bergen er en som har følt på kroppen hva det vil si ikke å ha et eget sted å bo. For en måned måned siden fikk hun endelig egen, midlertidig bolig. — Når du er kvinne og ikke har din egen, trygge bolig, utsettes du for vold, overgrep og tyveri.

Oslogutten Espen er en av et tosifret antall ungdommer som de siste månedene er blitt lagt inn på Ullevål sykehus med nerveskader etter å ha brukt lystgass som rusmiddel. – Jeg kunne ha blitt sittende i rullestol resten av livet, sier han. Lystgass er på kort tid blitt et vanlig rusmiddel blant ungdommer. Både Politiet og sykehusene er bekymret.

Lege Stig Asplin ble fratatt sin rett til å forskrive medisin. Han stevnet Statens Helsepersonellnemnd. Nå skal saken endelig opp 27. februar, etter lang tids utsettelse. — Jeg kan på ingen måte godta et stempel som lovbryter og at jeg ikke har drevet forsvarlig behandling av mine pasienter, sier Asplin i dette intervjuet med Rus & Samfunn fra september i fjor.

Karl-Bertil Nordland ble landskjent som tyven i dokumentarfilmen «Kunstneren og tyven».  Nå er han i en ny rolle, som prosjektleder for Huset, et kommende tilbud til rusavhengige i Oslo. Modellen er Huset i Bergen. Livet etter filmen har vært preget av opp- og nedturer for Bertil. Han har fullført en bachelorgrad, men har også vært rammet av hjerneblødning.

- Som en straffereaksjon fra behandlingsapparatet blir jeg frarøvet mitt kanskje aller viktigste våpen i kampen mot rusen. Rus skygger for at folk får den hjelpa du trenger innen psykisk helse, sier Geir Småvik.

— Jeg vil bli helt rak i ryggen. Jeg har faktisk gjort en ganske så god jobb, slår tobarnsmoren Gina Holmvik fast, åtte år etter at hun ruset seg sist og etter å ha vært i et regime med å levere rene urinprøver gjennom fire år. — Helsevesenet må snart tro på oss som har tatt et valg om å være rusfrie. De må se personen bak livshistoriene og ha tro på sine egne kontrollsystemer.

Selv om han ynder å kalle seg «en mann uten utdannelse, med kun et snev av dannelse», er det ikke småtteri hva Arild Knutsen har bidratt til i utviklingen av norsk ruspolitikk. Ved inngangen til et nytt år tenker han først og fremst: — For få år siden virket det usannsynlig at vi skulle få oppleve det året vi har lagt bak oss.

— Etter en av de første treningene, la jeg meg på senga. Plutselig oppdaget jeg hvor godt humør jeg var i. Det har fortsatt. Øyvind (58) ser på julelysene rundt seg og lovpriser treningsopplegget han måtte gjennom på rusbehandling på Blå Kors Borgestadklinikken. For ett år siden var han helt nedkjørt. Nå er det en optimistisk Øyvind som gleder seg til en sosial jul.