Lystgass økende rustrend: Espen (19): — Jeg kunne ha blitt lam

Espen er ikke hans riktige navn. Han synes han har gjort noe dumt og vil ikke bli forbundet med lystgass som rusmiddel framover. Ifølge ham selv var han i fjor vinter en frisk og sterk tenåring. Da sommerferien kom, kunne han nesten ikke gå. Mens andre ungdommer nøt ferien på stranda, ble Espen lagt inn på sykehus.

— Alle var veldig snille, men det var skummelt. Jeg visste ikke om jeg ville bli bra igjen, sier han.

Omfattende skader

Ullevål sykehus har sett en markant økning i nevrologiske skader utløst av lystgassbruk. Ungdommene kommer på krykker og i rullestol med lammelser. Noen har skader på hjernen, andre i ryggmargen eller i nerver i bein og armer. Dette er skader man ikke har sett tidligere.

— Skadene kan variere i størrelse, noen kan være mer omfattende og varige. Vi vet ennå ikke hvordan det vil gå med alle, sier Marton König, overlege ved Nevrologisk avdeling på OUS, Ullevål.

Firedobling

Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i 2021 ti henvendelser om mulig forgiftning etter lystgassbruk. I 2022 økte tallet til nesten 45, over fire ganger så mye. Dette tallet omfatter både akutt og langvarig eksponering.

— Tallene bekrefter vårt inntrykk, sier Marton König.

Han synes det er trist å se unge mennesker skade seg selv.

— De forstår ikke hvilken risiko de utsetter seg for ved ukritisk bruk av dette stoffet sier han.

Må brukes forsvarlig

Lystgass eller dinitrogenoksid (N2O) er en fargeløs gass kjent fra både industrien og medisinsk behandling. Lystgass brukes blant annet under fødsel, ved tannbehandling og hos barn ved ubehagelige undersøkelser. Dette er ansett som helt trygt fordi gassen da er blandet med oksygen og brukes i begrensede mengder. Lystgassen som gis til fødende kvinner på sykehus er en tilnærmet 50/50 blanding av lystgass og oksygen og gis under god utlufting. 

— Lystgass som rus inntas uten tilførsel av oksygen. Det er der den akutte faren hovedasaklig ligger. Uten oksygen risikerer man surstoffmangel, i verste konsekvens kvelning, sier Marton König.

Dette er helt andre skader enn man ser hos ungdommene som er lagt inn. Skadene knyttet til nervesystemet varer lenger og skyldes som oftest oppstått mangel på vitamin B12.

Lattergass

Lystgass gir ifølge Store Medisinske Leksikon en oppstemt følelse av rus, som noen ganger kan fremkalle spontan latter, derav navnet. Effekten har vært kjent lenge. Lystgass ble brukt som underholdning ved sirkus og i sosiale sammenhenger som «partydop» allerede på 1800-tallet. Lystgass lukter ikke, rusen er kortvarig og den gir ikke bakrus. Gassen er lett tilgjengelig og relativt rimelig.

Bestiller på Snap Chat

Lystgass som rusmiddel er ikke ulovlig, og det er ingen aldersbegrensning i Norge. Det som er ulovlig er å selge lystgass til rusformål. Det skyldes at gassen da regnes som et legemiddel, ifølge rusopplysningen (les mer her). Både Jernia og Clas Ohlson selger lystgasspatroner ment for å piske krem. Du får dem også på nettet. Lystgass laget for rus kommer i større tanker og selges på plattformer som Snapchat og Tik Tok.

— Det er lett å få tak i. Man ringer eller skriver, og så kommer selgerne der du er, forteller Espen.

Espen brukte lystgass nesten hver helg i fjor vår.

— Man blir veldig lattermild og prater mye. Når du har tatt en ballong, vil du bare ha en til, og en til. Etterpå blir man sløv, forteller Espen.

Moren hans ble mistenksom på grunn av sløvheten.

— Hun så det på øynene mine. «Du driver med noe, jeg vet bare ikke hva», sa hun.

Uforklarlig sammenheng

Nevrolog Marton König og kolleger skrev nylig en artikkel om et tilfelle svært likt Espens i Tidsskrift for den norske legeforening (les artikkel i tidsskriftet her). Legene fant hos pasienten beinmargs- og nerveskader av samme type som ved B12-mangel, men forsto ikke hvordan den unge mannen på kort tid hadde pådratt seg denne mangelen. B12 kan ha mange forklaringer, en av den er rusmidler. På gjentatte spørsmål om rusmidler oppga han at han brukte hasj i moderate mengder, men ingen andre.

— Lystgass er lovlig, han så ikke på det som rusmiddel. Det var vi som ikke spurte spesifikt nok, sier König.

Espens historie fra sykehuset er omtrent den samme. 

— De ga meg elektriske støt, sjekket alt mulig og spurte om rusmidler. Jeg sa at jeg ikke brukte noe, sier han.

På et senere tidspunkt fikk han direkte spørsmål om han hadde brukt lystgass.

— Da svarte jeg ja, selv om det var flaut, forteller han.

Rusa i bil

Espen sier at lystgass er blitt veldig vanlig over hele Oslo.

— Alle ungdommer vet hva det er og mange prøver det. Folk helt ned i 13-14 års alderen driver med det, sier han.

Vennegjengen hans pleide spleise på en tank med lystgass og låne eller leie en bil.

— Så kjørte vi rundt og tok ballonger og hørte på musikk. Det ble mange ballonger, noen tok 15-20 ballonger hver. Det er like mye som en halv tank, sier han.

Også sjåføren brukte lystgass mens han kjørte.

— Det er lett å sovne om du kjører med ballong i munnen. Mange har krasja. Jeg har også vært med på et krasj. Heldigvis slapp jeg fra det uten store skader, sier han.

Startet i føttene

For Espen startet det med en dårlig følelse i tærne. Deretter ble musklene svakere.

— Det skjedde rare ting fra brystet og ned, ikke oppover. Hva er greia? Jeg må sjekke med lege, tenkte jeg.

Han er glad han ble innlagt.

— Legene sa jeg kunne ha blitt lam for alltid om jeg hadde fortsatt med lystgass, sier han.

Tid tid

Etter fysioterapi, legeoppfølging og behandling med B12 er Espen på bedringens vei, men han advarer mot å tro at man blir bra fort. Selv fikk han et illebefinnende etter at han ble utskrevet.

— Jeg tok i litt på trening. Plutselig fikk jeg sterke smerter, kunne ikke bøye meg og ble veldig dårlig. Da ambulansefolka hørte at jeg hadde vært innlagt for lystgass, kjørte de meg til sykehuset, forteller han.

Nå tar han en dag av gangen.

— Jeg går ikke helt som før, men er sterkere og har begynt å trene igjen, sier han.

Blitt vanlig

Ballonger slengt i gresset etter musikkfestivaler og raveparties har vært et vanlig syn i utlandet, men i liten grad i Norge. Under pandemien ble rusmidler vanskelig å få tak i. Det kan være grunnen til at lystgass ble populært i mange land. Hele Norden melder om økning, og i England har enkelte leger gått så langt som å kalle det en epidemi.

Dag Jacobsen, professor akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus.sier til NRK (les artikkel på nrk.no her)  at lystgass har etablert seg som ett av de tre vanligste rusmidlene, i tillegg til alkohol og cannabis. Han mener gassen har passert under radaren i Norge.

Tar grep

Som rusmiddel inntas lystgass vanligvis i form av ballonger. Med ballong kommer skadene gjerne snikende etter noen måneder. Akutte skader, som frostskader i ansiktet og luftveiene, kan oppstå hvis man inhalerer rett fra kolben. I verste fall kan slikt inntak føre til  kvelning. Det er rapportert om dødsfall, særlig i kombinasjon med alkohol.

Nå er flere blitt oppmerksomme på hva som skjer. Politiet i Oslo, Asker og Bærum er blant dem som har gått ut med advarsel (se mer her).

 I Danmark er det satt 18-årsaldergrense for kjøp av lystgass, mens New York nylig har innført 21-årsaldersgrense.

 Aldersgrense hjelper ikke, man får tak i det uansett

— Hvis man skal gjøre noe må man gjøre noe med importen av de store tankene, de som er ment for rus, sier Espen. 

Foreløpig er det ikke gjort noe i Norge, men Helse- og omsorgsdepartementet følger med på problematikken og vurderer behovet for tiltak.

Trodde ikke på advarsler

Espen var advart, men trodde ikke på advarslene. Slik er det med mange på hans alder, mener han. Han tror det kommer til å bli flere skader og flere på sykehus framover.

— Hvis noen sier at det ikke er farlig, Ikke tro på dem, sier han.

— Alle kan ikke ha like mye flaks som jeg.