Tilbringer svangerskapet på Borgestadklinkken: Slik beskytter gravide Lise barnet mot rus

Lise er i begynnelsen av 30-årene, bosatt på Østlandet. Lise er ikke hennes egentlige navn. Av hensyn til familien vil hun være anonym.

— Får jeg kjenne på magen din, spør jordmor Elisabeth Skreosen forsiktig.

Lise nikker og trekker opp T-skjorta. Den runde magen strutter under klærne. Jordmor legger en hånd på magen. Kjenner med fingrene, på midten og ut mot sidene. Alt ser fint ut. Hun avslutter med å si det samme som alle andre: Så fin mage du har!

Lise smiler stolt. Samtidig er hun bekymret. Vil hun holde seg rusfri? Bli en god mor? Klare å beholde omsorgen?

— Jeg skal gjøre alt for ikke å havne utpå igjen, sier hun.

Barnas beskytter

«Jentene mine» og «barna våre» sier jordmor Elisabeth Skreosen om de gravide og barna i de voksende magene. Alle svangerskap på Blå Kors Borgestadklinikken er risikosvangerskap som krever ekstra oppfølging. Siden 2011 har jobben hennes vært å skjerme ufødte barn mot rus og å støtte, veilede og motivere rusavhengige gravide til behandling. Å knytte seg til barnet i magen er kanskje det aller viktigste. Jordmor oppfordrer til å snakke med babyen, synge, kjenne etter hva som skjer. Det er ikke alltid hun når fram.  For noen er rusen viktigst.

Frivillig og med tvang

Klinikkens avdeling for gravide har plass til ni kvinner. Hit kommer gravide fra hele landet, men de fleste er bosatt på Østlandet. Endel er her frivillig, som Lise. Andre er lagt inn etter paragraf 10-3 i helse- og omsorgstjenesteloven, den såkalte tvangsparagrafen. For å skjerme kvinnene på tvang er de gravide fordelt på to avdelinger. Hver kvinne blir fulgt opp av jordmor, lege, behandler og miljøterapeuter som er sammen med kvinnene uka gjennom. Oppholdet finansieres av Helse Sør-Øst.

Sjokk og glede

I 12 år trodde Lise at hun ikke kunne bli gravid. Så møtte hun en ny mann, og bare noen uker senere stirret hun sjokkert på en positiv graviditetstest. 

— Vi ble både glade og redde, forteller hun.

Kort tid før hadde hun klart å bli rusfri etter ti turbulente år. Med barn i magen tok hun ingen sjanser. «Dit vil jeg», sa hun da psykologen nevnte tilbudet. På Borgestadklinikken føler hun seg trygg.

— Her kan jeg slappe av, langt unna rusmiljøet, sier hun.

Også barnefaren har en fortid med rus. De bestemte seg for å søke all den hjelpen de kunne få.

— Vi har hatt samtaler om kommunikasjon og lært mye. Nå vet jeg at vi føler likt, men reagerer ulikt. Det gjør meg mer tålmodig i forholdet, sier hun.

Rugekassa

Helst ville de vært her sammen, men kjæresten er i fast jobb og ble igjen på hjemstedet, mens  Lise har tilbragt svangerskapet her. Han var hos henne i jula, ellers har hun vært sammen med de andre gravide. Noe sofaliv er det ikke. Avdelingen for gravide, populært kalt  «rugekassa», har fast ukentlig program med turer, svømming, gravidetrim og gravidundervisning. Kosthold er også vektlagt. Ikke alle er like bevisst på at det de putter i munnen deler de med barnet. Gatekjøkkenmat bestilt på døra er populært.

En kule varmt

For jordmor byr arbeidsdagen på rolige stunder i fortrolighet, men også vanskelige samtaler, til tider utskjelling. Litt smelling i dører lar hun prelle av.

— Endel er sinte og fortvilte den første tiden etter innleggelse. Mange er også i dårlig forfatning. Etter hvert får vi en relasjon og tillit til hverandre, sier hun.

For dem på tvang skjer det gjerne etter en ankeprosess hvor de ikke får medhold. Først da aksepterer de at klinikken er hjemmet deres for en stund.

— Da åpner de opp, og jeg kan gjøre jobben min, sier Skreosen.

De gravide er stort sett i 20-30 årene. Noen har vært i jobb, endel er på AAP, andre uføre. Endel har dobbeltdiagnoser innen rus og psykiatri.

Knytter seg til babyen

Jordmor ser de kommende mødrene hver fjortende dag tidlig i svangerskapet, senere en gang i uka.

— Litt etter litt kjenner de fleste på magien. Enkelte kvinner er ikke til å kjenne igjen fra de kom inn på avrusing. De fleste elsker ultralyden. De ser det lille mennesket som utvikler seg, hører hjertelyden. «Nå snakker babyen til meg», kan de utbryte.

Jordmor tar bare urinprøver i forbindelse med graviditeten. Obligatoriske urinprøver knyttet til rus er andres ansvar.

— Min rolle er å passe på babyen. Jeg blir ikke forbundet med tvang, sier Skreosen.

Få sprekker

Nesten alle de gravide på klinikken fortsetter å snuse og røyke. Til gjengjeld klarer de fleste å kutte ut rus. Klinikken hadde i fjor to episoder med rus, begge alvorlige. Amfetamin og heroin ble smuglet inn, antakelig gjennom besøk. Kvinnene ble umiddelbart overført til avdeling for avrusing.

— Slike sprekker kan vi oppleve bare fire-fem uker før termin. Noen blir syke og får kjynnere. Det er også ille for barnet, men rusen er sterkere enn babyen. Jeg prøver å ikke være dømmende, sier Skreosen.

Fire generasjoner rus

Lises oldefar drakk. Det samme gjorde bestemor og bestefar, mens foreldrene hennes både drakk og ruset seg. Lise var fem år da hun ble tatt vekk fra moren. Da hadde hun fungert som mor for sin egen mor en periode. Moren fortsatte å ruse seg. Lise kom i fosterhjem.

— Jeg hadde en vanskelig start, men har hatt mye normaloppvekst også, sier hun.

En stund gikk det fint. Lise gikk på skolen og på fritidsaktiviteter og hadde venner. Så døde fostermoren. Lise begynte med selvskading og henge med feil folk, ble utsatt for seksuelle overgrep og vold, og begynte å eksperimentere med rus. Etter en tid flyttet hun til Oslo, hvor hun ble en del av rusmiljøet. Hun sier hun har «prøvd alt, bortsett fra heroin». Hun var stolt da hun i fjor klarte å bli rusfri.

Hun brøt med familien da hun flyttet til Oslo. De vet derfor lite om rusavhengigheten.

— Jeg har levd et dobbeltliv, bare broren min vet hvor langt nede jeg har vært, sier hun.

Før hun føder vil hun skvære opp med familien.

— Fosterfaren min skal bli bestefar, men vet ikke engang at jeg er gravid.

Tett oppfølging

Vi blir vist avdelingen der kvinnene bor. Rommene er malt i duse farger og innredet med moderne møbler. Stua og kjøkkenet er ungt og hjemmekoselig. Bak det myke er det lite naivitet. Å gå tur eller røyke på balkongen uten tilsyn er uaktelt for dem på tvang, inntil tilliten er der. Rømningsfaren er stor.

— Hver enkelt må opparbeide seg tillit. Fra en liten time i starten til fem timers utgang når vi blir kjent.  Barnet er viktigst, sier Skreosen.

Endel av kvinnene er harde og lukkede  - og forblir slik svangerskapet gjennom.

— Jeg kommer ikke innenfor skallet.  Det hender jeg blir bekymret for hvordan de vil være overfor et lite barn, sier hun.

Mange har vært utsatt for overgrep. Noen en enkelt gang, andre er misbrukt av både pappa, onkel og han som drakk med pappa. Enkelte er redd for å føde og ber om keisersnitt. Det er komplisert. I Norge skal det foreligge en medisinsk årsak for å gjennomføre et planlagt keisersnitt. Den gravide kan ikke kreve keisersnitt. Sykeshuset bestemmer. Jordmor konsentrerer seg om å gi størst mulig trygghet fram til fødsel.  

Fratatt ved fødsel

Ingen av de innlagte gravide ligger an til omsorgsovertakelse nå, men klinikken har jevnlig gravide innlagt som ikke skal ha ansvaret for barnet i hverdagen.

— Beslutningen tas i Barnevernet. Jeg har heldigvis ikke noe med kvinnenes framtid å gjøre. Jeg prøver å styrke dem i at de gjør en viktig jobb i å slippe andre til. Ingen kan ta fra dem at de er mamma. Alle skal være mor i en eller annen form.

Er jeg god nok?

Lise vil lære om barn og barnestell, møte så forberedt som mulig til det nye livet som mor. Hun opplever at rusen har gjort henne mindre skjerpa og kompenserer med å lese, ta notater og lage sjekklister. Det verste som kan skje er at barnevernet tar barnet hennes.

— Jeg har rusa bort mange følelser. Jeg er så redd for at jeg ikke skal være god nok, sier hun.

Det følelsesmessige. Kjærlighetsevnen. Hvordan forholde seg til barnet?

— De tingene gruer jeg meg nesten mest for, sier hun.

Aller helst ville hun blitt noen måneder til.

Amfetamin skummelt for babyen

Lise skal føde på Skien sykehus, hvor alle kvinnene fra Borgestad får bli en uke. Abstinens viser seg som regel først på dag fire eller fem etter fødsel. Lise har lite å frykte. Hun har vært rusfri hele veien. For andre er fødselen forbundet med angst.

— Vi opplever heldigvis få misdannelser, men amfetamin er et lunefullt stoff. Amfetamin gjør oss redde for hjertet til babyen, sier Skreosen.

Første tid i familieenhet

Mange av de nybakte mødrene blir boende etter fødselen. Familienheten ligger vegg i vegg med avdelingen for gravide.

— Barna henger litt etter, særlig når de kommer i barnehagen og på skolen, men mange klarer seg fint, sier jordmor, som jevnlig besøker de små familiene.

På grunn av samboerens jobb reiser Lise hjem etter barselperioden på seks uker. Forholdet til kjæresten blir stadig bedre.

 — Jeg tror vi har redda hverandre, sier hun.

Søte bilder i hodet

 Barnefaren er også fosterbarn. Hans familie er skeptisk til graviditeten. Og knapt noen har sagt «gratulerer» eller «lykke til». Det føles sårt.

Jordmor Elisabeht Skreosen tror Lise har større sjanser til å lykkes enn kvinnene som drar hjem med et «jeg fikser det».

— Lise er motivert. Dessuten vet hun at hun kan komme igjen, sier Skreosen

På gode dager har Lise hodet fullt av søte bilder om barn som ligger på gulvet og leker. Når hun er stressa og bekymret er det disse bildene hun holder fast ved. Og at hun er ferdig med rus.

— Jeg skal ikke bli som foreldrene mine og generasjonene før. Livet har snudd. Endelig er det kanskje min tur til å ha det litt bra.

-.