6 av 10 kvinner i døgnbehandling har vurdert å ta sitt eget liv

— Selvmordstanker øker risikoen for å utvikle mer alvorlig selvmordsatferd, forklarer forsker Helle Wessel Andersson. Sammenhengen mellom tanker og handling er påvist i store studier som har fulgt pasienter med selvmordstanker over mange år. Denne kunnskapen understreker at det er viktig å være oppmerksom på personer som sliter med selvmordstanker.

Wessel Andersson og forskerkolleger ved KORUS Midt har undersøkt forekomsten av selvmordstanker blant døgnpasienter under tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Midt. På bakgrunn av data om 563 pasienter fra fem ulike klinikker, har de kartlagt hvilke faktorer som ser ut til å ha sammenheng med økt risiko for selvmordstanker.

Målet har vært å identifisere hvilke grupper som har mest behov for forebyggende tiltak. Spiller det noen rolle hvilke kliniske diagnoser en pasient har, eller om hen har lang eller kort rushistorikk? Har for eksempel alder, kjønn eller utdanningsnivå noe å si? Dette var noen av spørsmålene forskerne ville ha svar på.

Søker sammenhenger

— Tidligere studier har ikke hatt gode nok data til å kunne si noe om sammenhengen mellom selvmordstanker og kliniske kjennetegn blant ruspasienter i døgnbehandling, forklarer Wessel Andersson. I studien hun har ledet, er ett av hovedfunnene at selvmordstanker hos denne pasientgruppa er knyttet til det ha en psykiatrisk diagnose for personlighetsforstyrrelse eller depresjon, og høyt selvrapportert symptomtrykk på angst/depresjon.

Overraskende

62 prosent av kvinnene i undersøkelsen har opplyst at de har tenkt på å ta sitt eget liv. 45 prosent av mennene svarte det samme. Blant mennene i undersøkelsen fant forskerne en overraskende klar sammenheng mellom tidig debutalder for rusbruk og selvmordstanker.

— Vi tror forklaringen må ligge i bakenforliggende faktorer som ikke er undersøkt i vår studie, sier Wessel Andersson, og peker på en at det er mulig at gutter i større grad enn jenter søker mot rus som reaksjon på traumatiske hendelser.

— Dette har vi behov for å undersøke nærmere, sier Wessel Andersson.

Personlighetsforstyrrelse

Det som derimot er helt klart etter studien av de 563 døgnpasientene, er at pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser, er i en særlig utsatt risikogruppe. Den aller høyeste risikoen finner vi blant ROP-pasienter med personlighetsforstyrrelse. Der viser tallene at henholdsvis 68 prosent av mennene og 83 prosent av kvinnene har hatt selvmordstanker.

— Som ledd i arbeidet med å forebygge selvmordsatferd er det viktig å sikre at pasienter i døgnbehandling for rusavhengighet utredes for psykiske lidelser og symptomer, - og gis persontilpasset behandling for dette i løpet av døgnoppholdet, sier Wessel Andersson. Hun mener at undersøkelsen med all mulig tydelighet viser at pasienter som henvises til rusbehandling er en viktig målgruppe for tiltak som kan forebygge selvmordstanker og selvmordsatferd.

Her kan du lese mer om studien som Helle Wessel Andersson og forskerkolleger ved KORUS Midt har gjennomført.