Bedre søvn kan dempe rusrisiko

Remi Andersen brenner for søvn. Det gjorde han som sykehjemslege, det gjør han som landslagslege i Norges Skiforbund og det gjør han i møte med ruspasienter på Bolkesjø.

— Langrennsløpere er kanskje de i samfunnet som sover mest og best. Rusavhengige er i den andre enden av skalaen, sier Andersen og mener at vi må ta dette på alvor – også på rusfeltet. Han peker på at søvn ikke bare har mye å si for å prestere på toppnivå, men også for evnen til å ta gode valg i hverdagen.

— Det er lett å gjøre dårlige valg når vi er slitne. For rusavhengige er søvnforstyrrelser derfor tett forbundet med økt risiko for tilbakefall, sier Andersen, som tegner opp en løype som ofte starter i ung alder. Mange rusavhengige har opplevd noe traumatisk tidlig i livet. Det setter dem i kronisk stressmodus som påvirker søvnen.

— Med dårlig søvn følger det ofte angst, depresjon og behov for å finne noe som hjelper. Da kan veien være kort til rus, sier Andersen.

— Målinger er nyttig

Det er ikke mulig for en lege å foreskrive bedre søvn sånn uten videre. Men med bevisstgjøring omkring temaet og bruk av ny teknologi som måler søvnkvaliteten, mener Andersen at det går an å komme langt. På Ruskonferansen 2023 i Trondheim, fortalte Andersen blant annet om Somnofy, en søvnmonitor som kan kartlegge når og hvor dypt en person sover. Andersen har vært medisinsk rådgiver under utviklingen av produktet og har testet det ut på sine pasienter.

— En objektiv måling er en god inngang til samtaler om søvn. Når vi sammenholder målingene med pasientenes egenrapportering, ser vi at de kan sove dobbelt så mye som de selv tror – eller opptil 80 prosent mindre. Det viser at det er vanskelig å ha begrep om tida når man glir inn og ut av søvn.

Andersen, som har mange års erfaring som sykehjemslege, forteller at han det siste halvannet året har opplevd det samme på rusfeltet som han tidligere opplevde i møte med eldre pasienter: Ulik oppfatning av søvnkvalitet kan være en kilde til uenighet og krangel om hva som er riktig tiltak.

Søvnforstyrrelser og rus med samme årsak

— Faktisk kunnskap om hvordan natta har vært, er nyttig for en lege som skal møte en pasient. Og søvnmålinger kan være en fin inngang til gode samtaler. Vet du at pasienten har sovet lite en natt, kan du søke etter årsaken til dette. Noen problemer lar seg faktisk løse ved hjelp av selvinnsikt og endrede vaner. Men ligger pasienten for eksempel våken om natta og baler med tanker om gjeldsproblemer, må vi koble på den delen av hjelpeapparatet. Har du smerter, kan en paracet være tingen, snarere enn sovemedisin, mener legen, som har gode erfaringer med å redusere medisinbruken. Det som forårsaker søvnforstyrrelser kan i mange tilfeller være det samme som får pasienten til å ruse seg. Finner man årsaken til det ene, kan det hjelpe på det andre.

Andersen mener at «pasienten melder at han ikke har sovet på flere døgn» må erstattes med mer nyanserte opplysninger.

— Det finnes ulike typer søvnvansker, og vi må ta tak i pasientens individuelle søvn for å komme med målrettede forbedringstiltak. Avrusing er slitsomt. Bedre søvn reduserer sannsynligheten for tilbakefall. Innsikt i søvnmønsteret i og etter en avrusingsperiode kan gi oss informasjon som gjør at vi kan ta en ekstra samtale på dager der pasienten er ekstra sårbar, sier Andersen.