Rusbehandling

Kampen om de menneskelige og økonomiske ressursene vil bli det mest krevende fremover. Det er svaret som går igjen fra ledere i spesialisthelsetjenesten som nå skal ta fremtidsstudien "Rus- og avhengighetsbehandling 2035" med seg inn i institusjonene.

— Vi må ikke nøye oss med å snakke om "gjør vi ting riktig?". Det viktigste er "bruker vi tiden vår på de riktige tingene? En fremtidsstudie av rusbruk og rusbehandling avdekker store gap mellom fremtidens krav og dagens beredskap. — Med denne studien ønsker vi å bidra til økt bevissthet om hva fremtiden krever at vi gjør annerledes allerede i dag, sier Hilde Harwiss i Nasjonal kompetansetjeneste TSB, som har fått laget studien.

Han er en av få nordmenn som har tilbragt fire år på San Patrignano i Italia for å bli rusfri. — Det var en investering jeg måtte gjøre for å klare å legge det gamle livet med rus bak meg. Jeg er veldig glad for at jeg holdt ut og fullførte. Men etter flere opphold på Tyrili var Remis første inntrykk av San Patrignano et sjokk.

Han er selv psykoterapeut og har gått i terapi i mange år. Likevel var det et møte med AA, Anonyme Alkoholikere, som gjorde at han klarte å gi opp drikkingen. Men det var først på andre forsøk at det fungerte. 

SOMMERSERIE: — Vi forsøker å utfordre ulike fagprofesjoner til å se på familien som helhet. Vi tenker at boka trengs for å gi kunnskap om hvordan det er å være foreldrene. Og hvordan det er å være barna. Og ikke minst hvordan de som møter dem, kan oppdage barna som sliter, sier Turid Wangensteen og Martine Kihle Dalsrud om sin nye bok Når foreldre ruser seg,

SOMMERSERIE: — Som en straffereaksjon fra behandlingsapparatet blir jeg frarøvet mitt kanskje aller viktigste våpen i kampen mot rusen. Rus skygger for at folk får den hjelpa du trenger innen psykisk helse, sier Geir Småvik.

SOMMERSERIE: To ganger har «Berit» kjempa en innbitt kamp mot Oxycontinavhengigheten. Hun skulle ønske hun hadde fått mer hjelp.

SOMMERSERIE: Hun sier hun ikke hadde vært i live uten ACT-teamet hun har rundt seg. Men Hanna Jessen Småbrekke er ikke mindre takknemlig for hunden Vidar. — Med Vidar holder jeg meg rusfri, friskere og mer oppegående. Han krever det av meg.

«Her blir vi sett, hørt og forstått. Det er det som teller!». Ungdom og pårørende er samstemte når de forteller om MO-Ung i Stavanger.