Færre avslag, kortere ventetid og raskere utredning

Forbedringsprosjektet har resultert i færre avslag, kortere ventetid og raskere utredning.

— Ett av våre hovedmål har vært å redusere ventetiden for pasienter som henvises til ARA (avdeling rus og avhengighet). Lang ventetid kan i mange tilfeller bidra til ytterligere forverring av helsetilstanden, sier assisterende avdelingsleder ARA, Gro Helen Øiestad-Nordberg da vi møter henne.

At de har klart dette på alle sine fem poliklinikker synes hun er imponerende.

— Vi startet dette prosjektet i 2019. Da kom pakkeforløpet, og vi måtte uansett forholde oss til myndighetenes krav. Og hvordan vi kunne gi en bedre pasientkvalitet ut fra disse.

— Vi har alltid jobbet mye med å ha pasientene i sentrum. Derfor var det naturlig å tenke at mye av de ressursene vi bruker på papirer, burde vi istedenfor bruke i møte med pasientene. Papirene gir ikke noen verdi for pasienten. Det har egentlig vært fokuset vårt hele tiden.

— Man trenger tålmodighet

Avdeling rus og avhengighet (ARA) ved Akershus universitetssykehus er en svær avdeling med fem forskjellige poliklinikker, og de har implementert modellen på alle poliklinikkene: Follo, Groruddalen, Kongsvinger, AHUS og Romerike.

Underveis i prosjekteringen delte man opp prosjektet i ulike mindre arbeidspakker. Slik at de ulike poliklinikkene som var berørt har alle har vært inkludert i prosjektet. Men med ulike oppgaver som evaluering, behandlingsplan, innhold i fremmøtet, mm.

Alle poliklinikkene har hver måned også fylt ut et evalueringsskjema, der man sier noe om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, hvorfor det ikke fungerer, og gir forslag til endringer. En prosjektgruppe og en ledergruppe har fulgt opp prosjektet.

— Vi hadde mange runder når dette skulle sys sammen, sier Øiestad-Nordberg med et smil. Men sånn er det jo. Man trenger tålmodighet. Det kan ikke understrekes nok.

— Men prosjektet var viktig for oss. Vi ønsker at våre pasienter i hele opptaksområdet skal ha «det samme møtet» med oss. Uavhengig hvor de bor, og hvilken poliklinikk de tilhører.

Skal få komme inn kjapt

De fleste som henvises til ARA kommer inn via poliklinikk. Det er pasienter som primært har en avhengighetsproblematikk, som rus eller spill. Ofte i kombinasjon med psykiske plager.

— Det første møtet er en kartleggingstime. Her kan de selv si noe om egne ønsker, behov og aktuell problematikk. De blir tatt på alvor og får fortelle sin historie, sier Øiestad-Nordberg. To erfarne klinikere gjennomfører samtalen med pasienten (sammen med pårørende hvis de vil). Etter et strukturert skjema som prosjektgruppen har utarbeidet, og det lages en foreløpig behandlingsplan dersom pasienten skal ha et videre behandlingstilbud i ARA.

Hun forteller at de tidligere brukte mye ressurser på det administrative i en henvisning, fordi henvisningene var tynne. Men gjennom denne modellen har de nå en veldig lav terskel for å få en muntlig samtale. Og de avviser nesten ingen.

— Et viktig prinsipp for oss er at det kvalitative skal ligge i møte med pasienten. At de skal få komme inn kjapt. At de skal få gi sin egen henvisning i et personlig møte. Og få si hvilke behov de har. Og vi skal fortelle dem hva vi kan bidra med, innenfor det vi jobber med, sier Øiestad-Nordberg. Det er møtet med pasienten som danner grunnlaget for hva vi kan si noe om og hva vi kan tilby. Men pasienten får også mulighet for å si noe selv, bl.a. om hva de tenker at de vil jobbe videre med.

— Tverrfaglighet i praksis

Øiestad-Nordberg forteller at pasientene har vært veldig positive. De opplever at de blir sett og hørt. Og at de ikke må vente lenge.

–Enhver henvisning er jo uttrykk for at det er noen som har en utfordring. Det er jo så mange som venter, og jeg tror at det å stå i en så uavklart situasjon er krevende for mange. Så det er noe med det allmennmenneskelige her. At folk ikke skal vente unødvendig lenge. Og at det å møte noen personlig har stor verdi.

— Men det er ikke sånn at alle pasientene etter denne samtalen fortsetter hos oss. Noen pasienter sier: Dette var ikke det jeg trodde. Men det gjør man individuelle vurderinger på. Derfor er et personlig møte viktig.

Øiestad-Nordberg tror at klinikerne opplever at det å kunne være to, og det å være tverrfaglig er bra. De ser gevinstene for sine pasienter ved å gjøre det på denne måten. Og at prioriteringen av møtet med pasienten, og det kvalitative i det, egentlig er fremtidens helsetjenester.

— Dette er på en måte tverrfaglighet i praksis, sier hun. Denne modellen fungerer veldig bra hos oss, ut fra den strukturen vi har i våre behandlingsforløp, men elementer av dette kan sikkert også passe for andre lignende klinikker.

Nominert til gjev pris

Nå har avdeling rus og avhengighet (ARA) ved Akershus universitetssykehus blitt nominert til Helse Sør-Øst forbedringspriser 2022.

— Det er veldig gøy, sier Øiestad-Nordberg. De ansatte i ARA har lagt ned en fantastisk innsats. Arbeidet har berørt alle våre ansatte på poliklinikk, og har til tider vært krevende. Men vi har hele tiden fokusert på at dette skal føre til bedring for våre pasienter.

Vi har hatt stor tro på dette konseptet. Selv om det har vært noen utfordringer underveis. Det er så mange folk som skal gjøre det samme. Det krever tålmodighet. Det tar tid å utarbeide prosesser og man må tåle å stå i den prosessen. Og man må tro på det prosjektet man driver.

Hun tror også det handler om prioritering og fokus. Det er alltid et hav av ting man hele tiden burde gjort.

— Angret du på noe noen ganger?

Hun smiler.

— Ja, det har jeg sikkert gjort mange ganger, men vi har jo vært en hel arbeidsgruppe. Det har ikke bare vært meg.  

Fremover skal modellen evalueres kontinuerlig i tråd med forbedringsmetodikk på Ahus.​ Og hvordan man kan se dette i videre sammenheng.

— Det gleder jeg meg til, sier Øiestad-Nordberg. Det er utrolig spennende å drive med utviklingsarbeid.