HAB-klinikk i Bergen: — Har endret livet mitt

«Anja» har gått på heroin i mer enn 20 år. Nå kommer hun innom den nye poliklinikken for heroinassistert behandling (HAB) i Bergen og får heroin to ganger om dagen som medisin. «Anja» ønsker ikke å stå frem med navn, men vil gjerne fortelle om hvor positivt det nye tilbudet er for henne. Det har endret livet hennes.

– Nå slipper vi å nedverdige oss selv. Det er et stort skritt fremover at vi kan leve som lovlydige borgere. Jeg kjenner mange jenter som har måttet selge kroppen sin for å få medisin. Det har jeg heldigvis sluppet, sier "Anja".

Les mer om "Anja"'s nye tilværelse lenger ned.

Heroinassistert behandling

Fra begynnelsen av mai i år tilbyr Bergen heroinasssistert behandling for pasienter som ikke kan nyttegjøre seg av det ordinære LAR-tilbudet. Oslo var allerede i gang i mars med det som er et prøveprosjekt som skal gå over fem år.

Både i Oslo og Bergen er oppstart av HAB blitt forsinket, i Bergen blant annet på grunn av utfordringer med å finne egnete lokaler. Foreløpig tilbys behandlingen i midlertidige lokaler i det som kalles Skuteviksklinikken – litt utenfor sentrum. Om halvannet år flytter poliklinikken inn i permanente lokaler midt i Bergen sentrum i et da fullstendig rehabilitert helsebygg.

Det er Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen som driver den nye poliklinikken for HAB. Leder er Vibeke Buljovcic. Hun forteller at dette er noe pasientgruppen har ventet på i mange år.

– Vi har pasienter som har gått og ventet i flere år, og som har vurdert å flytte til andre steder der de har heroinbehandling, som Danmark, forteller Buljovcic.

– Da det ble politisk vedtatt med heroinassistert behandling, var jeg veldig glad for at Bergen – sammen med Oslo – fikk være med å starte opp prøveprosjektet.

Mer enn heroin

Buljovcic peker på at Bergen og Oslo har samarbeidet tett om HAB slik at rutinene og inntakskriteriene er så like som mulig. Tilbudet i Bergen og Oslo er del av et forskningsprosjekt i regi av SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning). Om fire år skal en forskningsrapport med en anbefaling til politikerne være klar. Rapporten blir grunnlagsmateriale for om Norge skal etablere et fast HAB-tilbud.

HAB-prosjektet er mer enn å tilby heroin til pasienter. Målet er å finne ut av alle aspekter ved behandlingsformen, blant annet de samfunnsmessige konsekvensene av at pasientene slipper å måtte jage ulovlig etter heroin hele døgnet.

– Ikke minst er helseaspektet for pasientene viktig. Når de kommer hit og får heroinassistert behandling, kan vi også se på andre helseutfordringer til denne pasientgruppen, bemerker Buljovcic.

Hun legger til at håpet er at pasientene skal få mye bedre livskvalitet. Ifølge henne sier mange pasienter at de ønsker heroin som behandling for å føle seg normal og for å føle seg friske. For pasientene handler det om å bli et helt menneske.

– Dette er et tilbud også til pasienter som har vært i LAR i mange år og som har brukt medisinene sine stabilt, men ønsker HAB fordi LAR-medikamentet ikke har dekket behovene deres. De beskriver virkningene av heroin som annerledes enn LAR-legemidlene, og det er nok for oss som ikke har brukt heroin, vanskelig å forstå.

Bedre liv

Buljovcic forklarer at LAR-legemidlene fyller og skal dekke opiatreseptorene – og det gjør de. Men pasientene opplever en ekstra virkning av heroin som er vanskelig å måle. Pasientene føler seg friske, våkne og opplagte. Det er som om de får en ro over seg.

Fordi heroin har så kort virketid, får pasientene tilbud om to doser om dagen. Buljovcic forklarer at det er noen pasienter som skulle ønske at det var mulig med tre doser og lengre åpningstid slik at de klarer seg bedre gjennom natten. Pasientene får tilbud om substitusjonslegemiddel, som oftest metadon, for natten.

– Men hvis noen pasienter opplever at det er for krevende å komme to ganger om dagen, kan de få tilbud om én dose med heroin og så høyere dose med substitusjon som varer lenger gjennom døgnet, sier hun.

– Vi prøver å tilpasse slik at denne behandlingen skal gi dem økt livskvalitet og et bedre liv. Det er hovedhensikten med HAB: Sammen med pasientene skal vi finne en god løsning for dem slik at de får en bedre livskvalitet. Mange pasienter sier at kanskje noe av det viktigste med HAB, er at de slipper å måtte gjøre kriminelle handlinger.

Tverrfaglig

Buljovcic understreker at dette ikke er gratis heroin, men det er heroin som behandling. Det er heller ikke en siste mulighet – det kan like gjerne være en vei inn i annen behandling og oppfølging.

HAB er en sammensatt gruppe som jobber tverrfaglig, for å kunne gi pasientene mer enn bare et legemiddel. Poliklinikken ønsker å hjelpe dem med flere aspekter ved livet. Som en del av HAB-teamet er det ansatt psykolog, sosionom, sykepleier, vernepleier, lege, administrasjonssekretær i tillegg til at det jobbes tett med erfaringskonsulenter.

– Vi har også etablert kontakt med Bergen kommune og med private ideelle og frivillige organisasjoner samt pasient- og pårørendeorganisasjoner for å få innspill på hvordan vi sammen kan gjøre dette slik at pasientene opplever å få et reelt bedre liv.

Et stort fremskritt

«Anja» synes at de ansatte ved klinikken er veldig flinke og greie. For henne er det viktig å ha et stort team rundt seg, enten det er leger, sykepleiere, sosionom eller psykologer.

– Det er et stort fremskritt at vi kan ta heroin lovlig og slippe å føle oss som kriminelle, forteller hun.

– Kroppen krever heroin. Hadde jeg ikke fått det her, måtte jeg ha funnet heroin andre steder.

Hun tror – og håper – at det etter hvert vil kunne bli tilbudt flere typer morfin, for som hun sier, finnes det forskjellig typer misbruk. «Anja» kjenner mange som etterspør et tilbud til dem, enten morfin eller å få røyke heroin. Men selv er hun storfornøyd med HAB-tilbudet i Bergen.

– Jeg kommer her i halv ni-nitiden om morgenen, og så kan jeg ta neste injisering mellom klokken to og fem. Men det går også an å lage en ordning der en bare tar tre ganger i uken.

Videre i livet

«Anja» har prøvd ordinær legemiddelassistert behandling, som metadon, men den kastet hun opp av daglig. Hun har også prøvd buprenorfin, men det var like vanskelig for henne. Hun mener at hun har fått en kronisk hormonsykdom etter flere år med LAR.

– Behandling med heroin er mye bedre. Her må jeg heller ikke ta urinprøver sånn som i LAR, sier hun.

Nå lever «Anja» tilnærmet et normalt liv. Hun synes det er helt greit å ta bussen til Skuteviken to ganger om dagen. Nå kommer hun seg opp hver morgen og får gått en tur. Før måtte hun skaffe mellom 800 og 1600 kroner om dagen for å dekke behovet for heroin.

Fordi hun nå får heroin som legal medisin, har økonomien bedret seg betraktelig. Hun håper at hun en dag skal bli i stand til å kjøpe seg en leilighet istedenfor å måtte leie.

– Jeg vil komme meg videre i livet.

«Anja» er glad i å lage glassmykker og har lyst å prøve å selge dem. Hun drømmer også om å starte en netthandel med import fra Kina eller Øst-Europa.