-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Å ta en samtale om hvordan pasientens rusbruk påvirker dennes barn kan føles vanskelig, men er helt nødvendig. Samtaleverktøyet Barnespor gir hjelp og veiledning og bidrar til å fjerne stengsler som kan stå i veien for at barn får hjelp så tidlig som mulig. Foto: Guro Kulset Merakerås
Å ta en samtale om hvordan pasientens rusbruk påvirker dennes barn kan føles vanskelig, men er helt nødvendig. Samtaleverktøyet Barnespor gir hjelp og veiledning og bidrar til å fjerne stengsler som kan stå i veien for at barn får hjelp så tidlig som mulig. Foto: Guro Kulset Merakerås

Hjelp til en nødvendig samtale

— Mange fagfolk synes det er vanskelig å snakke med pasienter om at rusmiddelbruk påvirker barna deres, sier Helga Melkeraaen. Hun er en av hjernene bak samtaleverktøyet Barnespor.

Barnespor gir hjelp til fagfolk som skal følge opp barn i familier som sliter med rus og psykisk uhelse. Samtaleverktøyet er gratis og er tilgjengelig på nett (barnespor.com).

— Selv om det er 11 år siden det ble hjemlet i helsepersonelloven at vi har plikt til å sørge for at barn får tilpasset informasjon og nødvendig oppfølging når foreldre eller søsken er syke, er det mange fagfolk som kvier seg for å snakke om rusproblemer. Det er tabuisert, også for helsepersonell, og vi vet at mange er redde for å støte noen, for at det blir for privat, for at pasienten skal bli sint. I et folkehelseperspektiv trenger vi å normalisere det å snakke om bruk av rusmidler og alkohol med foreldre, sier Helga Melkeraaen.

Hun mener at vi på denne måten kan bidra til å skape en åpenhet som i sin tur vil bidra til at barn og familier får hjelp tidlig. Samtaleverktøyet Barnespor kan brukes av spesialhelsetjenesten og av kommunalt ansatte som møter familier som sliter med rus eller psykisk helse.

Konkrete tips

Foreldre som tilbys hjelp for å sikre barna nødvendig og tilpasset informasjon reagerer ulikt, og helsepersonell kan ha god nytte av tips om hvordan de kan møte usikkerhet hos forelderen, eller hvordan de kan håndtere det hvis forelderen ikke ønsker at barna skal få informasjon om de voksnes problemer.

— Det er ingen regel uten unntak, og man må se an alder og modenhet hos barnet, men i all hovedsak er det best for barnet å få informasjon. Det kan utvikle seg et dysfunksjonelt samspill i familier som sliter hvis de ikke greier å snakke om det som egentlig er problemet. Der bør vi som fagfolk kunne hjelpe. Med tett støtte og veiledning, ser vi at enkelte foreldre kan snakke med barna selv, men fagfolk må alltid følge opp for å være sikre på at barnas informasjonsbehov virkelig blir ivaretatt. Det er mange måter å gjøre dette på, og vi har ingen fasit som vi skal tre ned over hodet på folk, sier Melkeraaen. Sammen med kolleger i Korus Midt, som står bak utviklingen av Barnespor, deler hun imidlertid gjerne av sin erfaring med ulike metoder som fungerer. Dette er samlet i samtaleverktøyet.

— Vi gir tips og ideer til hva man bør være obs på i prosessen, og gir konkrete forslag til hvordan en samtale kan struktureres, hvordan spørsmål kan stilles og hvordan man kan møte motgang i prosessen, forklarer Melkeraaen.

Barnespor informerer også om hvilke deler av hjelpeapparatet som kan kobles inn for videre oppfølging i et arbeid der tverrfaglig samhandling er en selvfølge.

Hvilke barn er pårørende?

Helsevesenets plikt til oppfølging omfatter pasientens biologiske barn, adoptivbarn, fosterbarn og stebarn og mindreårige søsken. I Barnespor anbefales at også barnebarn, nevøer/nieser av pasienten får snakke med helsepersonell om temaet. Verktøyets guide til barnesamtaler gir veiledning og innspill til forklaringer av ord og begreper som barn kan møte på når foreldre lever med rus eller psykiske vansker.

— Mange barn føler skyld for at de ikke greier å løse de voksnes problemer. De opplever også ofte at de voksne bagatelliserer eller benekter problemet i sitt ønske om å beskytte barna. Det kan bli en ekstrabelastning, og disse barna trenger å få bekreftet sine opplevelser. Det kan være helbredende for dem å få informasjon om det egentlige problemet. På den måten kan vi ta fra dem noen av byrdene de bærer på, som de kanskje aldri har delt med noen. De trenger trygge fagfolk som ikke lar seg stoppe av stengsler som står i veien for samtalen, sier Melkeraaen, som håper at Barnespor kan hjelpe helsepersonell nettopp i å bli tryggere i samtale med og om barn som pårørende.

Vis mot og øv deg

Det er om lag ti år siden den første utgaven av Barnespor ble utviklet. Nå har Kompetansesenter rus Midt-Norge nylig revidert heftet og sørget for at verktøyet også finnes på nett. 23. september arrangerer de webinaret «Barn som pårørende». Målgruppa for webinaret er kommunalt ansatte som møter voksne i utfordrende livssituasjoner, for eksempel NAV, rus- og psykisk helse og fastleger, samt ansatte som er i kontakt med barn, unge og familier for øvrig. 300 påmeldte og venteliste for plass sier sitt om interessen. Allerede 7. oktober får interesserte i Midt-Norge en ny mulighet, da Statsforvalteren i Trøndelag i samarbeid med KoRus Midt inviterer til et webinar med samme tema.

— Vi ser at det fortsatt er et stort behov for veiledning, sier Helga Melkeraaen. Hun oppfordrer alle som kvier seg for å snakke om rus, til å gå i seg selv og spørre «hvorfor blir dette vanskelig for meg?»

— Det er viktig å ha mot, og det er lurt å øve seg. Prøv med en kollega, finn formuleringer som fungerer og kom deg over den kneika der du er redd for å gjøre feil.

 

Vil du vite mer om verktøyet barnespor? Her er hjemmesiden barnespor.com

Webinaret om Barnespor 23. september er fulltegnet, men i løpet av uken etter webinaret vil det bli lagt ut lenker til de ulike delene av webinaret på hjemmesiden til KoRus Midt

 

Les mer om følgende emner: