Inspirert av AA: 12 tilpassede trinn i rusbehandling i Trondheim

– Behandlingen vi gjør her i gruppene består av oppgaver, og særlig de fire første trinnene i behandlingen er viktig. Det sier  Erik Strandbakke, seksjonsleder og vernepleier med spesialisering i rusbehandling ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olav. Han får medhold fra kollega Anne Hofstad som er psykiatrisk sykepleier ved klinikken i Trondheim.

– De fleste forbinder åndelighet med religiøsitet, men vi tar dette ned til noe som gir mening i hverdagen for den enkelte her. Deltagerne presenterer sin historie etter å ha gjort lekser hjemme om egne problemstillinger, legger Hofstad til. De presiserer at sykehuset har behandlingsgrupper basert på 12-trinn, ikke selvhjelpsgrupper.

Anonyme Alkoholikere (AA) er kjent for å ha hatt de første selvhjelpsgruppene for personer med rusavhengighet og problemer. 12-trinns programmet kom i USA i 1935. AA finnes i 181 land med 90 000 grupper, opplyser klinikken ved St. Olav.

– Tung start

Det første trinnet er tyngst for pasienter. I Trondheim går det ut på å innrømme maktesløshet og at man har mistet kontrollen på rusen, forklarer Strandbakke. – Vi holder på en god del med innrømmelsene. Klarer pasientene å komme seg igjennom særlig trinn en og to, sier mange at de har litt lettere for å se muligheter frem mot trinn tre og fire, forteller han engasjert.

Andre trinn er å innse at hjelp til personlig endring og utvikling må komme både innenfra pasienten selv og utenfra. Trinn tre er å ta en selvstendig og forpliktende beslutning om å ta imot hjelpen. Dernest kommer erkjennelsen av sterke og svake sider i livet, inkludert hvordan de virker på livskvaliteten.

Fagfolkene i Trondheim har brukt kunnskap om 12-trinn fra Kvinnekollektivet Arken i Oslo. Like så fra Sørlandet sykehus i Kristiansand som har forsket på 12-trinn. – Sørlandet sykehus har godt samarbeid med selvhjelpsgruppene hos AA. Vi har tatt med oss en del av erfaringene fra Kristiansand og bygget våre egne 12 trinn, forklarer Strandbakke.

Erkjennelser

– Når en pasient får henvisning til 12-trinn, tar vi en første samtale «en til en» om erkjennelsen av å ha et problem som er alvorlig. Rusavhengigheten er jo en kronisk lidelse og eneste farbare vei ut av det er rusfrihet, sier Strandbakke.

St. Olav har en åpen gruppe som kan variere fra fem til ti personer avhengig av antall henvisninger. Noen har vært med i tre måneder. Andre har vært med kortere. Snart kommer to nye deltagere hit. For at pasientene skal få komme med i gruppen, må de opparbeide innsikt i egen situasjon. Problemet må være erkjent som alvorlig.

– De fleste i gruppen har innsett at alkohol ikke kan konsumeres. Andre kommer litt inn og ut av gruppa. De starter med å ville konsumere litt alkohol lørdagkveldene. Så erkjenner de å måtte kutte ut helt.

Uavhengig av tro

– Noen er overbevist om troen på Gud. Andre bruker trening. Begge er eksempler på  kryssavhengighet. Hvordan den enkelte kan få til et balansert liv. De får tak i egne verdier og tanker rundt eksistensielle spørsmål uten å bukke under, forteller han.

– Hvordan håndteres troen på Gud i deres 12-trinn?

– Vi har begge deler her – troende og ikke troende deltagere. Noen Gud er det ikke særlig poeng i å snakke om hos oss. Deltagerne får tro det de vil. Her gir trinnene progresjon som passer i et sykehus, sier Strandbakke.

Ved St. Olav retter behandlerne en takk til brukerne. De har vært med å gi tilbakemeldinger som er brukt for å lage tilbudet.

– Våre 12 trinn er ennå ikke ferdig støpt. Vi skal naturligvis evaluere og se om pasientene får den effekten tilbudet skal gi. Mer tilpasning er mulig, mener Strandbakke.

Anne Hofstad poengterer at sykehuset kan tilby behandlingen til grupper nettopp fordi innholdet ikke preges av å være basert på tro. – Ingen av oss som driver gruppene er spesielt religiøse. Vi er fagpersoner. Ingen pasienter har problematisert noe med åndelighet.

Til sammenlikning driver AA mindre med hjemmeoppgaver i sitt 12-trinns program.  Metoden med 12-trinn ble i 2015 brukt ved omtrent fem prosentav institusjonene som behandler rus i Norge.

St. Olav har ansatt en erfaringskonsulent ved klinikken. Han er med og driver gruppene, forteller Hofstad. – Erfaringskonsulenten har vært med å utarbeide behandlingen. Han er veldig godt satt inn i opplegget og er en av gruppelederne . Han er viktig for pasientene.

Hva er suksess?

Hofstad og Strandbakke lister opp kriterier for måling av suksess så langt:

• At pasientene møter mest mulig til avtaler
• At klinikken har god kontakt med brukerne
• At pasientene klarer å være frie for rusmidler
• At øvrige deler av helsevesenet i Midt-Norge har tillit til og henviser pasienter til 12-trinns behandling ved St. Olav.

– Kombinasjonen undervisning og samtaler synes å gi en god ramme. I tilbakemeldinger sier pasientene at de får tro på at de kan mestre livet uten rus. En sier han ikke ville vært i live uten gruppa, avslutter Hofstad.

Thea Hedley har sin hovedpraksis ved klinikken og startet for tre måneder siden. Hun studerer psykologi ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet NTNU.

– Jeg tror tilbudet er godt tilpasset det offentlige sykehuset, og forstår at religiøsiteten i de 12 trinnene er tatt ut. Gruppeterapi virker interessant. Det synes som om pasientene har god nytte av å møte andre i gruppene her. De støtter godt opp om hverandre, sier Hedley optimistisk.