Jobb og behandling fungerer godt sammen

De fleste av oss jobber først og fremst fordi vi trenger lønn inn på konto. Men med på kjøpet får vi sosialt fellesskap, struktur og aktivitet i hverdagen. Vi får dager med mening og mulighet til å utvikle våre evner. Legg til et rusfritt nettverk, så skjønner du at en plass i arbeidslivet er noe ruspasienter kan ha stor nytte av. "Hekta på jobb"-teamet hos seksjon for rus- og avhengighetsforskning (RusForsk) ved Oslo Universitetssykehus ser på mulighetene for å åpne døra inn til arbeidslivet for ruspasienter under aktiv behandling.

Snur på flisa

— Den tradisjonelle tankegangen er å bruke lang tid med behandling først, og så kan du begynne i jobb. Vi tror det kan være nyttig å begynne i jobb med en gang, og få behandling parallelt med at du møter de utfordringene som en arbeidshverdag utløser, forklarer prosjektleder og psykologspesialist Eline Borger Rognli. Hun mener at rusbehandling som foregår under kunstig skjermede betingelser, kan gå glipp av mye nyttig.

— En pasient som har sittet alene i leiligheten sin siden forrige møte med terapeuten, vet ikke hvordan han eller hun håndterer russuget sitt i en situasjon med stress eller sinne. Pasientene kan ha nytte av å utsette seg selv for det normale livet de ønsker seg, for da kan det komme erfaringer som er veldig nyttige å ta med inn til neste behandlingstime, sier Borger Rognli.

Suksess på psykosefeltet

Det er åpenbart ingen lett oppgave å få innpass i arbeidslivet når du har rusproblemer som trenger behandling. Metoden Oslo Universitetssykehus prøver ut for rusmiddelbrukere gjennom prosjektet "Hekta på jobb", kalles individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support, IPS). IPS ble opprinnelig utviklet på psykosefeltet og har vist seg å fungere så godt for disse pasientene at det nå inngår som et fast punkt i behandlingsveilederen. Borger Rognli ønsker å undersøke om og hvordan IPS fungerer på rusfeltet, og hun vil dokumentere funnene på en måte som gjør at de blir vektlagt når man skal vurdere om IPS bør være en del av et standard behandlingsløp også på rusfeltet.  

Glede - og møtet med egen litenhet

I et opplegg med individuell jobbstøtte får pasienten oppfølging fra egen jobbspesialist. Jobbspesialisten er integrert i behandlingsteamet og følger pasienten i opptil 13 måneder for å finne rett arbeidsplass og skal følge opp både arbeidsgiver og arbeidstaker for å bidra til at samarbeidet fungerer.

— Vi har erfart at flere av våre kandidater i Hekta på jobb har kommet ut i jobb. Her er det masse mestring og glede! Og det er mange innmari allrighte arbeidsgivere der ute som ønsker å ta sosialt ansvar. Men vi har selvsagt også erfart at veien ut til arbeidslivet ikke er rettlinjet. For selv om det å være i jobb er forbundet med glede og verdighet, kan det også være krevende. Man kan møte vanskelige kolleger og krevende arbeidsoppgaver, hvor man føler at man blir stresset og kommer til kort, og så skal de takle dette uten å bruke rusmidler, forklarer Borger Rognli.

Å bygge mestringsstrategier og få gradvis mer og mer erfaring med å håndtere slike situasjoner blir derfor viktig. Krevende erfaringer ja, - men psykologen mener det styrker behandlingsløpets sjanser til å ruste pasientene for et normalt liv.

Les om arbeidsgiveres perspektiv i denne fagartikkelen om arbeidsliv og rus.

Juridiske avklaringer

IPS som metode forutsetter en tett integrering av jobbspesialistene i behandlingsapparatet. Det er ikke nødvendigvis uproblematisk, rent juridisk sett.

— Vi ser at denne måten å jobbe på virker positivt for pasientene, men vi mangler noen juridiske avklaringer når det gjelder jobbspesialistenes rolle. De er ansatt i helsetjenesten, men om relevant lovverk for helsepersonell gjelder dem, er uklart, forteller Borger Rognli.

Dette må avklares før IPS kan vurderes som en fast del av behandlinga på rusfeltet. Prosjektlederen presiserer at det uansett er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Først når analysene er klare, vil hun og hennes forskerkolleger kunne svare på om deltakelse i arbeidslivet er et effektivt bidrag i rusbehandling og om IPS er en hensiktsmessig vei dit.

Konsekvenser for framtidas rusbehandling

Forskningsprosjektet "Hekta på jobb" skal inkludere 200 deltakere fra tre behandlingsseksjoner ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo Universitetssykehus. En tilfeldig halvpart får IPS, den andre halvparten får et alternativt tilbud med et kurs over tre dager med tips og råd om jobbsøking, samt intervjutrening og en oppfølgingssamtale med kurslederen. Prosjektet er såkalt multimetodisk, og består også av kvalitative undersøkelser samt samarbeid og inklusjon av pasienter ved hos Oslo kommune ruspoliklinikk, Haugenstua ressurssenter og Tyrilistiftelsen.

— Hvis vi finner ut at jobbdeltakelse gir økt livskvalitet, redusert rusbruk og bedre psykisk helse, taler det for økt innsats på feltet. Og dersom det viser seg at en betydelig større andel av pasientene som fikk prøve IPS kom ut i jobb, er det er et sterkt argument for at IPS får en plass i framtidas rusbehandling, mener Borger Rognli. Prosjektet vil følge deltakerne via ulike registre for å se på bruken av helsetjenester og trygdeytelser i etterkant at perioden med IPS.

— Forskning tar tid, men vi har vært opptatt av å gjennomføre dette på en måte som gir pålitelige relevante resultater, sier Borger Rognli.