Ny RoP-enhet ved Helse Bergen: Skal nå ut til dem som faller gjennom

I sentrum står en helt ny RoP-avdeling ved Sandviken Sykehus. Rundt den skal bygges opp kompetanse og innledes et samarbeid med de lokale behandlingsapparatene i de 18 kommunene som hører inn under Helse Bergen.

– Målet er å ha det første trinnet for en ny sengepost med åtte plasser klar fra høsten 2022 av og en dobling av kapasiteten året etter, forteller psykologspesialist Roger Atle Kårstad som er ansatt som prosjektleder.

Prosjektet for å bedre tilbudet til RoP-pasienter ble igangsatt i 2019. I tillegg til Helse Bergen var også de distriktpsykiatriske sentrene i Bergen med. Hensikten var å få til et bedre samarbeid med fokus på pasienter som faller mellom det eksisterende behandlingstilbudet.

Et sted å komme til

– Det er nok en stor andel av dem med det som tidligere ble kalt dobbeldiagnose som faller gjennom og kanskje ikke får god nok oppfølging, sier Kårstad. Han understreker samtidig at forholdene for denne pasientgruppen er blitt bedre i løpet av de siste årene.

Det nye tilbudet til Helse Bergen retter seg mot dem som har et funksjonsnivå som gjør at de ikke klarer å følge opp det vanlige tilbudet. Kårstad peker på at både psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) krever en del av pasientene, og ikke alle klarer å håndtere det.

Bjørn Ringdal har selv erfaring med rusproblemer og psykiske lidelser. I dag er han erfaringskonsulent ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen. Han forteller at hans ønsker for den nye enheten er at de dårligste pasientene som ikke får god nok hjelp i dag, skal kunne få det.

– Mitt andre ønske er at de få tilfellene av pasienter som faller mellom og som har vanskelig for å komme inn fordi de har en krevende oppførsel, får et sted å komme til, et sted som ikke vegrer seg mot å ta imot dem, sier han.

Supplere eksisterende tiltak

– Dette er en pasientgruppe som trenger å bli sett og hørt, tilføyer Ove Vestheim som leder erfaringspanelet for psykisk helse og rus i Helse Bergen.

Kårstad er opptatt av at det nye tiltaket skal supplere og ikke erstatte andre, allerede eksisterende tilbud. Videre presiserer han at RoP-enheten er én brikke i det nye tiltaket.

Utover den nye avdelingen, skal det igangsette sektorisering av Avdeling for rusmedisin ved Helse Bergen slik at den blir organisert til bedre å passe med strukturene til DPS-ene. Avdelingen skal deles inn i team som jobber tett mot pasienter som hører til hver enkel DPS.

Ringdal peker på at dette er en god måte å registrere RoP-pasienter, ikke minst med tanke på at de skal tilbake til lokalsamfunnet igjen. – Det er viktig at de har tilknytning lokalt, sier han.

Videre skal RoP-kompetansen styrkes, også med tanke på å kunne nå andre pasientgrupper. Den siste brikken er fagintegrasjon og etablering av fagarenaer, med for eksempel fagdager og kompetanseplaner. Tanken er at de i psykisk helsevern skal få bedre kunnskap om rusfeltet og TSB og omvendt – og ikke minst at de to fagfeltene skal kunne møtes.

Skreddersydd forløp

– Noe av det som er utfordrende, er samhandlingen overfor de pasientene som har behov for behandling ved både psykisk helsevern, TSB og kommunen. Det handler om hvem skal ha ansvaret og ikke minst at pakkeforløpet gjør det utfordrende ved at det ikke legges opp til at man kan ha parallelle løp, sier Kårstad.

– Uheldigvis har ikke pakkeforløpet bidratt med noe positivt overfor denne pasientgruppen. Da er det nettopp styrking av nettverk, skape bedre relasjoner og ha en felles forståelse for kompleksiteten og utfordringene, som blir viktig

Det å få til bedre samhandling er nettopp noe av nøkkelen for å nå denne pasientgruppe konstaterer han. Skreddersydde og sømløse forløp er utfordrende når ulike organisatoriske enheter skal samarbeide. Det er mye som kan føre til rusk i systemet, som Kårstad uttrykker det, og som gjør at man ikke får til de gode intensjonene.

– Det er jo nettopp dette prosjektet ser på. Hvordan kan vi organisere for at ting skal bli bedre.

Pakkeforløpet med en start, en intervensjon og så en slutt passer ikke for mer komplekse forløp. Det som skiller denne pasientgruppen, er gjerne mer kroniske tilstander som gjør at pasientene går inn og ut, der de kan ha gode faser, men på et eller annet tidspunkt har behov for spesialisthelsetjenesten igjen.

Uensartet pasientgruppe

Målet med det nye tiltaket er ikke nødvendigvis at pasientene skal bli friske igjen, men at de skal kunne mestre livet. Kårstad ser at det kan være utfordrende å bygge opp et tilbud som treffer, til en pasientgruppe som ikke har andre fellestrekk enn at de har rus og psykiske plager – og at de faller litt imellom.

–Vi skal prøve å bygge opp et godt tilbud, og så må vi skreddersy det for den enkelte. Vi må nok bli verdensmestre i å svelge kameler, finne fleksible løsninger, gå utenfor den boksen vi har tenkt og være litt dristige.

Arbeidet med å rehabilitere bygget der den nye sengeposten skal inn, er i gang. Det samme gjelder utlysningen av i første omgang to stillinger for henholdsvis psykiater og psykologspesialist. De skal sammen med Kårstad utgjøre kjernen i oppbyggingen av den nye enheten.

Nettopp fordi det er snakk om kroniske forløp vil den nye RoP-enheten legge til rette for at pasientene kan komme tilbake når de har behov for det. Det er ikke slik at når de er skrevet ut er de ute av sinn, poengterer Kårstad. Men de vil gjerne kunne få tilbudt samtaler for eksempel for å se om det er mulig å finne et aktivitetstilbud til de eventuelt kobler seg på andre ting.

For de dårligste

– Det som er målet er at vi skal forhindre at disse pasientene får behov for akutt psykiatri, at en kan prøve å være i forkant og komme inn med tidlig intervensjon, sier Kårstad

Bjørn Rindal legger til at det også vil være ønskelig fordi denne gruppen pasienter ofte opplever et stigma, som gjør at de blir utelukket i samfunnet. Det vil være mye bedre om de kan oppsøke RoP-enheten når de har behov for det.

– Alle har ikke behov for å komme på en RoP-avdeling. De som virkelig har behov for det, de dårligste, det er dem som dette tiltaket er tenkt for.

Ove Vestheim peker på at det er en viktig del av behandlingen å kunne se hele mennesket. De skal kunne føle seg ivaretatt og føle trygghet. Han er også klar på betydningen av at brukerpanelet kan komme inn med sin erfaringskompetanse når det nye tiltaket nå bygges opp.

– Vi har kjent det på kroppen og har erfaringer som må tas med inn for å sikre et best mulig tilbud, sier han.

Det beste fra begge fagfelt

Roger Atle Kårstad er veldig forsiktig med å bruke ord som revolusjonerende om det nye tiltaket. Men det blir ulikt andre tilsvarende tiltak ellers i landet, rett og slett fordi andre steder er behandlingstilbudet organisert på en annen måte.

– Det vi nå skal prøve, er å integrere kompetansen fra rus og fra psykisk helsevern og bygge opp en avdeling som har kompetanse på begge deler. Vi skal prøve å håndtere i størst mulig grad å være tett på denne pasientgruppe som vi ikke klarer å følge opp godt nok gjennom eksisterende tiltak, sier han.

– Vi vil hente det beste fra TSB og fra psykisk helsevern slik at vi kan tilby rusbehandling og håndtere de dårlige fasene – og ikke måtte sende dem ut eller vekk.