Obligatorisk trening i rusbehandling

Alle som er innlagt ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St.Olav må stille på treningsrommet tre ganger i uka, til individuelle økter. I hele behandlingsperioden på tre måneder er treningstimene like obligatoriske som timer til psykolog og annen terapi.

Den fysiske helsa til rusavhengige som kommer i behandling tilsvarer en 25 – 30 år eldre kropp enn de egentlig har. Dette er ett av funnene til Grete Flemmen, som har skrevet doktorgradsavhandlingen «Effekten av fysisk trening som medisin for personer med rusavhengighet i behandling.»

– Hvis en førtiåring kommer inn til oss etter avrusning, og vi tenker «nå skal vi hjelpe deg å stable et liv på beina og fikse jobb og det hele», uten å tenke over at vedkommende har fysisk helse som en 65-åring, da blir det tungt. Mange av jobbene de kan tenkes å stå i, involverer kroppsarbeid, påpeker Flemmen.

Livsstilen som følger med

– Det er egentlig rart at dette ikke har fått større plass i rusbehandlingen tidligere. Kanskje har den somatiske helsa blitt glemt fordi rusavhengighet er en psykiatrisk diagnose, sier Grete Flemmen.

Kjetil Melhus (42) står og tørker svetten på treningsrommet. Etter et liv med det han beskriver som «på og av» siden han var 13 år, kan han se tilbake på mange år med høy sofafaktor og null trening.

– Mange av pasientene våre opplever mye skam knyttet til hvordan de har behandlet sin egen kropp. Det er i all hovedsak ikke rusmidlene i seg selv som bryter ned den fysiske helsa, men den inaktive livsstilen som følger med et rusmisbruk, forteller Flemmen. 

 

.

– Å leve sunt er det eneste jeg ikke har prøvd. Det er veldig godt å få øve seg på det på et sted hvor alle er her av noenlunde samme grunn. Ellers i samfunnet sier mange «det er bare å slutte». Men problemet er jo ikke å slutte, det er å holde seg. Å få et liv til å fungere over tid. Jeg har aldri vært så stabil som jeg er nå, sier Kjetil Melhus. Han har vært dagpasient på Rusklinikken siden april, og opplever at treningsdelen av behandlingstilbudet har vært viktig

Forskning førte til endret behandling

Klinikksjef Kristin Smedsrud fulgte med på Grete Flemmens forskning underveis i doktorgradsarbeidet, og var raskt ute med å innføre strukturert trening som en del av behandlingstilbudet da hun så de gode resultatene i forsøksgruppene som ble trent for forbedre sin fysiske kapasitet og redusere risikoen for tilleggssykdommer.

Et treningsrom og to stillinger ble prioritert i budsjettet, og fra 1. januar 2017 har alle døgnpasienter ved rusklinikken fulgt et treningsprogram med tre obligatoriske økter i uka.  Økter med høy intensitet, som skal redusere pasientens risiko for hjerte­- og karsykdommer. Det finnes to hovedmål som kan si noe om risiko for sykdom og tidlig død i et rent somatisk helseperspektiv: Hjertekapasitet, altså utholdenhet, og muskulær styrke. Medisinen er enkel.

– Vi benytter samme metode som for alle andre som har helsemessig behov for større utholdenhet og muskelstyrke, forklarer Flemmen. Det er høyintensitetstrening med intervalløkter og maksimal styrketrening.

Det medisinske miljøet ved NTNU ligger langt framme på forskning innen trening med høy intensitet for ulike pasientgrupper. Intervalløktene som er kjent som «4×4», har stor effekt på alle – også pasienter med rusrelaterte lidelser, selv om det kan bringe dem langt utenfor komfortsonen ved treningsoppstart.

Stor forbedring på kort tid

– Jeg har møtt en del motstand. Argumentene er gjerne at det er viktig at pasientene kjenner på mestring, at det skal være gøy, at vi heller må introdusere pasientene for aktiviteter de kan fortsette med etter endt behandling. Men forskningsresultatene er klare. Vi kan forbedre helsa deres mye på kort tid. Da mener jeg vi må gjøre det, siden de er innlagt på sykehus for å bli friskere. Gjennom treningsopplegget her kommer de opp på et nivå som gjør det lettere for dem å mestre hverdagens fysiske utfordringer etterpå, framholder Flemmen.

 

Kjetil Melhus bekrefter dette.

– Jeg sprang etter bussen i går. Og rakk den. Det var jo en utrolig digg følelse, i stedet for å ligge i fosterstilling i busskuret og se etter bussen du ikke rakk. Jeg har jo vært der, for å si det sånn!

Han kan, i motsetning til de døgnpasientene, velge om han vil følge treningsopplegget. Men han har takket ja til tilbudet, og tropper trofast opp til avtalt tid tre-fem dager i uka. Hvis han ikke kommer, blir han kontaktet. En avtale forplikter, selv om den er inngått frivillig.

Grete Flemmen understreker viktigheten av god oppfølging. Innenfor de faste rammene som er lagt, må treninga tilpasses den enkelte, og den må utføres riktig og regelmessig. For noen kan det være knallhard intervall å gå på mølla i 4×4 minutter. Andre kan ha spesielle behov som gjør at de må bruke romaskin eller sykkel til intervalltreninga, men utgangspunktet er tredemølle og én knebøyøvelse.

– Knebøyøvelsen dekker faktisk muskelgruppene du bruker til 90 % av daglige gjøremål. Det er ikke et mål å bygge muskler, vi vil ganske enkelt øke muskelstyrken som trengs i hverdagen. Enkelte pasienter protesterer, de vil heller gå tur, og mener at styrketrening ikke er noe for dem. Men da er vi tydelige. Dette er behandling. Det er dette vi gjør. Så må de gjerne gå en tur i tillegg, men det er ikke en del av behandlingsopplegget.

Strukturert gjenoppbygging

Akkurat der skiller treningsopplegget ved St.Olavs hospital seg fra tidligere aktivitets- eller treningstilbud. Mange klinikker har hatt en eller annen form for trening, noe som fremmer sosialt samvær, utendørsopplevelser og mestring.

– Men i behandlingssammenheng har dette vært ustrukturert og avhengig av de ansattes initiativ og interessefelt, påpeker Flemmen. Den treningsformen hun har forsket på er strukturert og har direkte somatisk helsegevinst som mål. Det er målbart og effekten er dokumentert. Tilbakemeldingene fra pasienter og behandlere peker også mot at pasientene greier å nyttiggjøre seg resten av behandlingen bedre når de er i god fysisk form.

Kjetil setter seg i knebøyapparatet. 42-åringen, som sist vinter hadde fysisk helse som en 65-åring, har trent bort høyrisikoen for å bli syk.

– Jeg har brukt et liv på å bryte ned kroppen min. Det er ganske vilt at den kan bygges opp igjen så bra i løpet av noen måneder.