— Plutselig oppdaget jeg hvor godt humør jeg var i. Det har fortsatt.

— Det er ikke sikkert at andre ville ha hatt den samme nytten av dette opplegget, men for meg var det perfekt. De ansatte trente, spiste og dro på turer sammen med oss. Det var skikkelig fint. Dessuten fikk jeg lov å styre utviklingen selv, forteller en takknemlig Øyvind.

Egentlig en sosial fyr

Øyvind har satt seg ned på en kafé i Porsgrunn. På veien hit har 58-åringen vært innom datteren som han er så stolt av. Nå er han klar for å fortelle om sin snuoperasjon. Men Øyvind ber om å få droppe etternavnet sitt og få slippe å ha ansiktet i kamera.

For et år siden hadde han en konstant følelse av at det brant under huden. Kroppen var helt kjørt. Alkoholen styrte alt; alkohol og søvn i en jevn rytme dag og natt.  Når han en sjelden gang var utendørs, vendte han blikket ned og håpet på at ingen kjente oppdaget han. Nå gleder han seg til en sosial jul.

Han har et bestemt håndtrykk, ser rett på meg og begynner å fortelle. Han veksler mellom å smile og være alvorlig. Øynene blir tidvis blanke. Noen tårer renner av og til nedover kinnene. 

Behandlingstilbudet som passet

— Kan jeg få nevne hvor du var i behandling?

— Selvfølgelig. Det er jo hele vitsen. Blå Kors Borgestadklinikken har vært helt fantastisk. Ettersom idrett tidligere var en viktig del av livet mitt, tenkte jeg at det var en god idé å ha trening som en del av behandlingen. At stedet lå i nærheten og ikke på landet, passet meg bra. Da jeg kom til klinikken tre måneder etter at jeg hadde sagt ja til et behandlingsopphold, var jeg igjen helt på bunnen. Da tenkte jeg at jeg måtte ta imot alt.

Etter ny avrusning, startet behandlingen.

Øyvind stopper opp for virkelig å nyte synet av månen som har vist seg så vakker de siste ukene.

Kroppen og psyken

— Hvordan gikk det med kroppen, du snakker bare om humøret?

— Det var humøret og det mentale som ble det viktigste, særlig fra starten.  Jeg har aldri likt å gå til psykolog, men treningen hjalp for det også. Jeg likte at psykologen tidvis satt på spinningssykkelen ved siden av meg. Samholdet med andre pasienter og de ansatte, ble ekstra viktig. Særlig de unge ansatte var flinke.

— Men kroppen?

— Den ja, det tok nesten tre måneder før det skjedde noe særlig. Legen ble opptatt av det. Hun ville fjerne blodtrykksmedisinen min for å se om det kunne hjelpe, men sa samtidig at det bare skulle være en kort medikamentpause. Uten medisinen skjedde det noe. Treningen gikk lettere, og vekten begynte å gå nedover. Det skjedde fort. Jeg har blitt 25 kilo lettere.

Vektnedgang

— Ble vektnedgangen et viktig fokus?

— Ikke i det hele tatt. Men det er klart at det gjør alt lettere. Nå ser jeg på skohornet i hjørnet hjemme, og tenker at det tilhører fortiden. Hver morgen har jeg lagt inn en egen øvelse der jeg ikke gir meg før jeg kan stå på ett ben og trekke på meg strømpene. Tenk - før måtte jeg sette meg for å få på strømpene.

Balansen i kroppen hjelper åpenbart for balansen i livet.

— Hvordan gikk det med medisinene? 

— Jeg bruker verken blodtrykksmedisin, vanndrivende eller antidepressiva lenger. Blodtrykket er som hos en unggutt. Jeg likte at legen innrømte feilvurderingen, smiler Øyvind.

Øyvind, som bor alene, spiser regelmessig og sunnere enn før. Innsovningen er fortsatt et problem, men han tåler godt en natt uten god søvn.

— For en uke siden, stod jeg opp ved tretiden på natta. Så gikk katta og jeg ut. Den ventet på meg mens jeg tok en rundtur i nabolaget. Så gikk vi sammen inn igjen. Det var et vakkert måneskinn. Akkurat slik det er i kveld.

Trygghet og oppfølging  

Tryggheten på Blå Kors Borgestadklinikken ble viktig. De andre pasientene reiste oftere hjem enn det Øyvind klarte. Han ble stadig oppfordret til å prøve hjemme, men fikk lov til å bli værende. Han spurte også om å få forlenget oppholdet, men det gikk ikke.

Oppfølgingen har vært avgjørende for at han nå tre måneder etter utskrivelse, fortsatt har det fint. Nå trener han 4x4 to ganger i uka (se forklaring lenger ned), med Friskbris i Bamble kommune. I tillegg har han treningskort på treningsstudio og svømmer hver fredag. Han har alltid én treningsøkt daglig. Treningen er noe han alltid gleder seg til. Til og med 4x4 i motbakke hver mandag morgen er morsomt, selv når det er et vær som gjør at andre vil bli hjemme. Han virker oppriktig overrasket over at det faktisk er slik.

— Det er nesten litt skummelt at det går så bra, medgir han.

Brukerstyrte uker

— Jeg sa selvfølgelig «ja» til fire oppfølgingsuker på Borgestad. To av oss som ble godvenner underveis, har samkjørt ukene våre. Første uke var helt rørende. Det var så godt å se igjen psykologen og de andre ansatte. Januar er alltid en tung tid. Det er trygt å vite at jeg har en ny uke da.

Vi tar oss en tur ute langs de julepyntede bryggene. Øyvind kommer på at han har glemt å skryte av den viktige erfaringskonsulenten på Friskbris og ruskonsulenten i kommunen.

— Etter hvert skal vi begynne å se på ting framover. De fantastiske fagpersonene som fortsatt er rundt meg, skjønner at alt må gå i mitt tempo, forteller han.

Julefeiring

I år skal Øyvind feire julen sammen med nærmeste familie. Øyvind får igjen tårer i øynene når han forteller at han har invitert datterdatter på førjulskonsert.  Han vet at han kommer til å bli veldig rørt, av mange grunner. Han har alltid vært opptatt av musikk, ikke minst Ulf Lundell sine sanger. Før Øyvind startet behandlingen, lyttet han mye til strofen:

«Det finns ett liv i livet

Som jag har glömt bort».

Det er dette livet i livet Øyvind endelig kan oppleve igjen.