Samiske ruspasienter trenger behandlingstilbud med kulturforståelse

— Urfolk verden over har dårligere helse enn majoritetsbefolkninga i det landet de bor i, fastslår leder av sørsamisk helsenettverk, Anne Lajla Westerfjell Kalstad, og peker på at det samiske perspektivet har en tendens til å forsvinne når vi snakker om minoritetshelse i Norge. Mange tenker på innvandrere når de hører snakk om minoriteter med behov for tilpasset behandling.

— Som fastlege og samfunnsmedisiner vet jeg at vi må kjenne vår befolkning. Helsetjenestene må være tilpasset mottaker, og det kan være utfordrende i et flerkulturelt samfunn, sier hun. Det er vesentlig for samiske ruspasienter å møte et behandlingstilbud som vet hvilken sammenheng deres rusutfordring hører hjemme i, som forstår hva som skiller dem fra etnisk norske ruspasienter.

Psykisk helsevern og rus

En som kjenner dette på kroppen i hverdagen, er psykiatrisk sykepleier Hanne Svinsås Magga i Samisk nasjonal kompetansetjeneste (SANKS) – psykisk helsevern og rus.

Man må forstå den virkelighet og de utfordringer ruspasientene må forholde seg til

— Selve avhengigheten er jo den samme for en same som for en etnisk norsk. Det er samme sug, samme prosess i kroppen. Men rusproblemer handler også om andre faktorer, og de er ofte annerledes for samer. Derfor må de møtes ut ifra sin kulturelle kontekst. Man må forstå den virkelighet og de utfordringer de må forholde seg til, sier Svinsås Magga. 

Mange samer snakker et annet språk enn det norske, men forskjellene handler like mye om et annet levesett, en annen historie, et annet verdisyn og andre tradisjoner for hvordan man snakker sammen. Alt dette er vesentlig i en behandlingssituasjon. Derfor tilbyr SANKS, i tillegg til eget helsearbeid, veiledning innen temaet kulturforståelse til helsefagfolk.

— Jeg har hatt pasienter som er søkt inn til rusbehandling og som får innkalling på en dato som er midt under flytting, kalvemerking eller slakting. Når de gir tilbakemelding om at det ikke passer, kan de få beskjed om at da er de ikke motivert nok. Det handler om manglende kulturforståelse. For en reindriftsutøver er ikke dette en jobb. Det er livet, det er der hvor alt som er meningsfullt foregår, sier den psykiatriske sykepleieren.

Finnmark - og resten av landet

Svinsås Magga er tilknyttet ett av fire kontor i et nasjonalt team som yter tjenester til samiske pasienter som er bosatt utenfor Finnmark, men som ønsker en terapeut med kompetanse på samisk kultur og samfunnsforhold. SANKS jobber for å nå ut til pasienter, pårørende og fagpersoner med kunnskap om samisk psykisk helse og avhengighetsarbeid. Kontorene ligger i Hamarøy i Nordland, i Snåsa og Røros i Trøndelag og i Oslo. Teamet er tilknyttet Finnmarkssykehuset og Samisk Nasjonal kompetansesenter, som naturlig nok har hovedvekten av sine tilbud samlet i Finnmark. På rusfeltet omfatter dette blant annet akuttbehandling for rusavhengighet i Hammerfest, Alta, Kirkenes og Karasjok og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) i Alta og Karasjok.

— Pasienter fra vårt område kan også henvises til akuttbehandling i Karasjok. Der møter de et miljø med mange samer, og selv om det er langt unna der de bor, foretrekker mange dette fremfor andre rusinstitusjoner, fordi de opplever at det er mye de slipper å forklare, sier Svinsås Magga.

Historiske traumer

Brorparten av norske samer bor i Finnmark, og den sørsamiske befolkningen er en minoritet innenfor minoriteten. På den sørsamiske helsekonferansen på Røros ble dette pekt på som en av mange ulike årsaker til uhelse. Vedvarende påstander om at samene ikke hører hjemme i området, men tar seg til rette på annen manns land, er et av problemene som går ut over manges psykiske helse. Det nasjonale teamet ser mye av dette i sitt ansvarsområde.

— Historisk sett har det foregått finnjaging og etnisk rensing i Hedmark, man får kalle en spade for en spade. Dette er traumer som danner bakteppet for dagens situasjon, sier Svinås Magga. Hennes erfaring er at sør-samiske pasienter opplever en slags dobbel- eller trippeleksponering hvis de føler seg isolert, utstøtte eller ensomme, fordi det ligger mye tung bagasje i historien. Hun forteller at det ikke er uvanlig at ruspasienter snakker om en uro knyttet til rotløshet og tvil om tilhørighet, samt psykisk stress knyttet til interessekonflikter og store arealinngrep. De forsøker å stagge slikt stress og uro med rusmidler.

Beskyttelse i å ha sterk tilknytning til de samiske

— Det er gjort undersøkelser om rusvaner blant unge samer i samiske områder nordpå, og funnene er interessante. De samsvarer med det bildet jeg ser lenger sør, nemlig at det er mindre rus blant dem som føler sterkest tilknytning til det samiske, forteller Svinsås Magga.

Hun møter ofte fordommer om at samer drikker mer enn andre.

— Historisk sett var det mye alkohol i omløp, gjerne servert ved reingjerdene av norske oppkjøpere av reinkjøtt, men sterke distriktsledere tok et oppgjør med dette på 60- og 70-tallet. De jaget bort elementene som ønsket å spre alkohol og forbød folk å være ved gjerdet hvis de var beruset, forteller Svinsås Magga, som mener at det i dag ikke er grunnlag for å mene at rusproblemer er mer utbredt blant samer enn i majoritetsbefolkninga.