-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Linn-Heidi Lunde leder et pilotprosjekt som skal teste ut internettbehandling for dem over 50 og som har et risikofylt alkoholforbruk.
Linn-Heidi Lunde leder et pilotprosjekt som skal teste ut internettbehandling for dem over 50 og som har et risikofylt alkoholforbruk.

Tester ut nettbehandling for eldre med alkoholproblemer

Eldre som drikker for ofte og for mye, tar gjerne ikke kontakt med hjelpeapparatet. Det kan skyldes skam som assosieres med alkoholproblemer. Nå skal internettbehandling for eldre som sliter med alkoholproblemer, testes ut gjennom en forskningsstudie. Siktemålet er å senke terskelen for å be om hjelp.

I et samarbeid mellom Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen og Klinikk for psykisk helse og rusbehandling ved sykehuset i Vestfold skal internettbehandling for dem over 50 og som har et risikofylt alkoholforbruk, testes ut. Dette er et pilotprosjekt som igangsettes i løpet av våren.

– Målgruppen er dem som drikker litt for mye og for ofte, forteller Linn-Heidi Lunde, psykologspesialist og forsker ved Avdeling for rusmedisin og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Hun leder samarbeidsprosjektet.

Lunde legger til at behandlingen ikke rette seg mot pasienter med en diagnose, men godt voksne mennesker som erkjenner at de har et begynnende alkoholproblem. Dette er ofte folk som ikke ønsker å oppsøke rusklinikker eller kommer til behandling fordi dette blir sett på som et skambelagt problem.

– Internettbehandling er en måte å tilnærme seg denne gruppen. Med dette opplegget er en ikke avhengig av geografi eller at deltakerne oppsøker en klinikk. Vi kan nå mange flere enn med tradisjonell behandling, sier Lunde.

Drikker mer

Studier har vist at de mellom 50 til 70 år drikker mer enn før. Unge drikker fortsatt mest, men eldre drikker hyppigst. En god del har et risikofylt alkoholforbruk.

Samtidig er det slik at eldre kan ta mer skade av alkohol enn yngre. Internasjonale studier viser blant annet en klar sammenheng mellom alkohol og ulike krefttyper og hjerte- og karsykdommer for denne aldersgruppen.

Behandlingen som skal testes ut, er bygget opp rundt ni moduler og varer i ti uker. Én gang i uken vil deltakerne ha kontakt med en terapeut. Lunde forteller at behandlingen er et slags selvhjelpsprogram, der pasientene gjennomgår modulene på nettet. Modulene består av tekst, i tillegg til oppgaver og øvelser.

– Pasienten tar ansvar for egen behandling. Men den ukentlige kontakten med en terapeut er viktig for å følge opp og se at de gjennomfører hver modul.

Senker terskelen

Lunde forklarer at dette er en ny måte å gi behandling på, men egentlig ikke er forskjellig fra annen behandling. Slik veiledet internettbehandling, eller eMestring som opplegget er blitt kalt, har vist seg å være like effektivt som ansikt-til-ansikt behandling ved angst og depresjon, som er der behandlingen har vært benyttet i Norge.

Internasjonalt har tilnærmingen vært prøvd ut ved ulike tilstander, slik som søvnproblemer, rusproblemer og ulike somatiske tilstander. Ved behandling av rus og avhengighetstilstander, har metoden vist seg effektiv, men ennå er det ikke tilstrekkelig dokumentert hvor effektiv den er.

Det er spesialrådgiver og psykologspesialist Arne Repål ved sykehuset i Vestfold som har utviklet behandlingsprogrammet for alkohol. eMestring Alkohol bygger på tilsvarende programmer for sosial angst, panikklidelse og depresjon. Gjennom pilotstudien som ledes av Linn-Heidi Lunde, skal eMestring Alkohol testes ut på et utvalg personer der fokuset er på de over 50 år

– Håpet er at denne type behandling skal senke terskelen for å be om hjelp til å endre drikkevaner, forklarer Lunde.

Undersøkelsen

Behandling er basert på kognitiv atferdsterapi. Kontakt med terapeuten, som for eksempel kan være psykolog, men også rekruttert fra andre yrkesgrupper, skjer via meldinger på nettplattformen. Det krever at pasienten er i stand til kommunisere skriftlig og passer derfor ikke for folk med store skrive- og lesevansker.

Målet er i løpet av våren å begynne å sette sammen utvalget som skal gjennomgå behandlingen og deretter fortløpende starte datainnsamlingen for studien. Utvalget skal være sammensatt av alle aldersgrupper over 18 år, med spesielt fokus på eldre. Prosjektgruppen går bredt ut for å rekruttere folk, der det skal legges ut informasjon på nettet, i tillegg til å gå via fastleger og sykehus.

Etter å ha gjennomført programmet på ti uker, skal deltakerne fylle ut spørreskjemaet på ny. De blir fulgt opp etter en måned og deretter et halvt år senere. Da skal de gjennom et kvalitativt intervju som foregår ansikt til ansikt med en prosjektmedarbeider.

Like god som annen behandling

I pilotprosjektet skal en teste gjennomførbarheten av programmet overfor folk med risikofylt alkoholforbruk. Noe av det som forskerne vil se på, er hvordan deltakerne opplever programmet og hva som fremmer og hva som forhindrer gjennomføring. De skal videre se på om programmet fører til endring i drikkevaner.

– Dette er en tilnærming som har fremtiden for seg. I sykehustalen til helseministeren fremhevet han at internettbasert behandling gir mer behandling for pengene. Det samme har assisterende fagdirektør i Helse Vest, Ola Jøsendal, uttalt.

Linn-Heidi Lunde erkjenner samtidig at det blant psykologer er en viss skepsis til internettbasert behandling. Det er imidlertid en feiltoppfatning at dette er en annengradsbehandling understreker hun.

– Undersøkelser har vist at veiledet internettbehandling har like god effekt som ordinær behandling ansikt til ansikt. Pasienter som gjennomfører veiledet internettbehandling føler seg sett og hørt, forteller Lunde.

– Der denne behandlingsformen har vært prøvd ut i studier, har den gitt gode resultater. Den gir pasienten en opplevelse av å ha kontroll på egen behandling og gir mestringsfølelse.

Mange fordeler

Hun peker på at selv om veiledet internettbehandling er forholdsvis nytt i Norge, er det ikke nytt på verdensbasis. Internasjonalt har hun ikke funnet studier på denne behandlingsformen overfor eldre med alkoholproblemer.

– Med veiledet internettbehandling kan vi nå mange flere enn med vanlig behandling. Kanskje dobbelt så mange, understreker Lunde. Hun har stor tro på at studien hun skal i gang med, vil gi gode resultater for målgruppen.

– I tillegg sparer denne behandlingen samfunnet og den enkelte for reiseutgifter. For et land som Norge med mye grisgrendte strøk, vil dette kunne være en viktig tilnærming.

Dersom pilotprosjektet blir vellykket, er målet på sikt å implementere programmet i primær- og spesialisthelsetjenesten.

 

 

Les mer om følgende emner: