— Vær obs på traumer tidlig i rusbehandling

— Det er ekstreme tall og viser bare hvor viktig det er at alle rusbehandlingsenheter har god kompetanse på traumer og traumebehandling, sier Aleksander Hagen Erga. Han er psykologspesialist og forskningsleder ved KORFOR i Stavanger (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest).  Erga er prosjektleder for den store Stayer-studien. Mer om traumer lenger ned i artikkelen. 

Stayer-studien  ble startet i 2012 og vil samle data helt frem til 2025. Da vil forskerne ha fulgt alle deltakerne over 10 år. 

— Veien ut av rusavhengighet er lang

— Målet er å beskrive personers vei ut av rusavhengighet over 10 år. Hvilke kognitive, psykologiske og sosiale tilfriskningsprosesser kan vi se i løpet av disse årene? For mange tar veien ut av rusavhengighet veldig mange år, og prosessen preger livet deres i lang tid. Derfor er det viktig å følge dem så lenge, sier Erga.

Forskerne ved KORFOR rekrutterte 208 deltakere i årene fra 2012 til 2015. I 2025 har altså alle vært fulgt over en 10-årsperiode. De som ble med på studien var personer som på det tidspunktet ville bli rusfri og akkurat hadde startet i en form for rusbehandling.

Holder kontakt over 10 år

— Nå, syv år etter at de siste kom med i prosjektet, er 66 prosent av deltagerne fortsatt med. Det er et veldig bra tall, og gir oss et godt grunnlag for å hente ut ny kunnskap, sier Erga. Han og kollegene har holdt jevnlig kontakt med deltagerne. De første to årene møtte de hver og en hver tredje måned; deretter møtes de en gang i året. Hver 14. dag må deltagerne svare på SMS om de har ruset seg siste to uker og om de er i behandling. I tillegg har deltagerne vært invitert til lunsjer og til KORFOR-skolen, med foredrag om ulike tema.

Stayer-studien er omfattende, med mange underprosjekter, bl.a. kartlegging av tilbakefall, sammenhengen mellom evnenivå og avhengighet, sammenhengen mellom personlighetstrekk og avhengighet. 

To av de siste publiseringene fra Stayer-studien omhandler traumer og søvnproblemer.

— Vær obs på traumer tidlig i behandling

Forekomsten av traumeopplevelser ble kartlagt hos deltagerne seks år etter at de hadde startet i prosjektet. Forskerne fant ingen signifikant forskjell i omfang av traumer mellom de som hadde blitt rusfri i løpet av de seks årene og de som var tilbake i rusmisbruk.Tallene taler for seg når over 70 prosent har traumer fra barndommen og 94 prosent har opplevd traumer i løpet av det videre livsløpet.

— Dette er ekstreme tall, og det er også høyere tall enn fra en del tilsvarende studier. Men andre studier har også omfattet personer med alkoholavhengighet, mens vår studie er blant avhengige av narkotiske rusmidler, sier Erga.

De mest sentrale definisjonene av barndomstraumer er fysisk, psykisk eller seksuell mishandling samt fysisk og emosjonell forsømmelse. Mens definisjonene for traumatiske opplevelser senere i livet omfatter f.eks. ulykker, alvorlige skader, krigsopplevelser samt fysisk og seksuell aggresjon.

— Både psykologer, sosionomer og leger i spesialisthelsetjenesten har traumer som en del av grunnutdannelsen, men bevisstheten om hvor mange av ruspasientene som har slike erfaringer, er ikke høy nok. Det har nok vært en rådende oppfatning om at man skal vente en god stund i rusbehandlingen, til pasientene er stabilisert ang rus, før man undersøker eventuelle traumatiske erfaringer. Men man bør være obs på dette helt fra tidlig kontakt med pasienten, sier Stayer-forskeren.

Han får støtte fra den amerikanske psykologprofessoren Lisa Najavits. Her kan du lese intervju med henne på rop.no, hvor hun tar til orde for at ruspasienter, som også har traumer, må bli behandlet for begge tilstandene.

Søvnproblemer - hinder for recovery

I en annen av Stayer-forskernes publikasjoner i 2022 tar de for seg omfanget av søvnproblemer blant deltagerne i studien. Dataene er fra de startet i rusbehandling og ett år etter. Blant de som er undersøkt, er det både deltagere som holdt seg rusfri og  som hadde tilbakefall i denne toårsperioden.

Ved oppstart hadde hele 79 prosent søvnproblemer. Etter ett år, rapporterte 60 prosent om vedvarende søvnproblemer.

— Selv om det er en nedgang, er den svært liten sammenlignet med andre områder hvor vi ser en mye større bedring i løpet av recovery-forløpet. Både den fysiske, psykiske og kognitive tilfriskningen er mye sterkere enn det vi ser når det gjelder vedvarende søvnproblmer, understreker Erga.

Han mener disse funnene er vesentlige for å forstå utfordringer med å holde seg rusfri:

At søvnproblemer kan være et viktig hinder i en recoveryprosess, er noe alle som jobber med rusbehandling må ta til seg

— Det er godt kjent at vedvarende søvnproblemer fører til store vanskeligheter med å fungere godt i samfunnet rundt seg. I tillegg blir det en særlig utfordring for rusavhengige som prøver å holde seg rusfri, fordi rusmidler kan virke som hjelp til søvn. At søvnproblemer kan være et viktig hinder i en recoveryprosess, er noe alle som jobber med rusbehandling må ta til seg, sier Erga før han må kaste seg over nye data. Det er mye som skal analyseres de neste årene før den omfattende Stayer-studien setter sluttstrek.