-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Tyrili Frankmotunet skal avvikles i løpet av 2022. Men mange engasjerer seg nå mot vedtaket om avvikling.  Foto: Anne Marie Løkken
Tyrili Frankmotunet skal avvikles i løpet av 2022. Men mange engasjerer seg nå mot vedtaket om avvikling. Foto: Anne Marie Løkken

Vil kjempe videre for Tyrili Frankmotunet

Det kommer sterke reaksjoner på at Tyrilistiftelsen har vedtatt å legge ned Frankmotunet. Tilhengere av byfjerne behandlingstilbud har samlet seg i ei støttegruppe på Facebook. I løpet av tre dager har gruppa fått over 13 000 medlemmer.

Både fagfolk, tidligere beboere, eller elever, og lokalpolitikere har engasjert seg i kampen for å få omgjort vedtaket om nedleggelse av tilbudet og de 27 behandlingsplassene i Folldal.

Kvinnen bak facebookgruppa "La Frankmotunet leve" er Cecilie Keiseraas. Hun har personlig erfaring med hva Frankmotunet kan tilby. Da hun leste om nedleggelsen, ropte hun høyt og brøt ut i tårer der hun satt i stua si sammen med samboeren.

— Jeg har sett på Frankmotunet som min fallskjerm. Om livet mitt raser, så er Frankmotunet der. Jeg har aldri vært så engasjert i en sak som jeg er nå. Frankmotunet er en helt unik plass! Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke hadde vært i live uten, fortalte hun til lokalavisa Folldalsporten da hun opprettet Facebookgruppa før helga. Keiseraas erklærer at hun skal rope så høyt hun kan, slik at noen til slutt må høre. Mandag morgen hadde gruppa 13000 medlemmer og enormt mange innlegg.

Stiftelsesleder Anders Dalsaune Jansen i Tyrili er en av dem hun vil nå. Han blir rørt av at folk er så engasjert.

— Det sier mye om hvor viktig Frankmotunet har vært for veldig mange, sier Jansen, som mener det er bra hvis sinnet og frustrasjonen som nå kommer til uttrykk kan bidra til å skape en debatt om hva det skal være rom for i spesialhelsetjenesten til ruspasienter.

Trenger avstand til hjemmemiljøet

Nå jobber medlemmene i gruppa "La Frankmotunet leve" på ulike måter for å markere motstand mot nedleggelsen. Det er startet en underskriftskampanje mot nedleggelsen med krav om at menneskeliv og velferd må komme før politikk og en innsamlingsaksjon til inntekt for oppgradering av lokalene. Keiseraas er også i gang med å samle historiene til noen av de 500 elevene som gjennom 30 år har fått hjelp ved Frankmotunet. Mange peker på at nærheten til naturen og avstanden til by, rusmiljø og fristelser er viktige suksessfaktorer. Dette harmonerer dårlig med signalene fra Helsedirektoratet om at helsetjenester i fremtiden skal tilbys i nærheten av pasientens hjemsted og nær kollektivtransport og andre offentlige tjenester. Flere gruppemedlemmer peker på at ruspasienter er annerledes enn andre pasienter i dette henseende.

"Nærhet er nærheten til å «havne på kjøret igjen», skriver én, og en annen tidligere elev utdyper: "Verdien av å kunne ha fysisk distanse til ting man vil ha på avstand er jo innlysende. De første månedene etter et brudd med demonene sine, er som å finne veien gjennom et minefelt. Litt avstand til tilbakefall ekskluderer handlinger gjort med varmt hode og dårlig impulskontroll. Og uansett hvor negativt innstilt man måtte være til langtbortiheta og folketomheta tar det ikke mange ukene før plassen har satt sitt preg på deg, og du finner deg sjøl integrert i egen forandring."

— Vi lager ikke spillereglene

Stiftelsesleder Jansen minner om at tilbudet på Frankmotunet er for en mindre gruppe pasienter.

— Men for akkurat den gruppa er tilbudet veldig viktig. For mange fungerer det godt å være mer bynære og øve seg på å fungere i nærmiljøet sitt, men det er noen som trenger skjerming og avstand, og til den gruppa har Frankmotunet gitt behandling av faglig god kvalitet. Men dessverre er det nå slik at vi før jul ble informert om at vi i siste anbudsrunder til sammen mistet 27 plasser i Innlandet. Da må vi kutte i tilbudet. Det er ikke Tyrili som lager spillereglene. Vi må følge dem, sier han.

Her kan du lese en artikkel i Rus & Samfunn om bakgrunnen for vedtaket om å avvikle Frankmotunet.

Folldal er en kommune med 1350 innbyggere. For lokalsamfunet er det dramatisk å miste nær 30 arbeidsplasser. Ordfører Kristin Langtjernet har skrevet et åpent brev til styrelederen i Tyrili. "Hvem skal være stemmen til de aller mest sårbare i samfunnet hvis ikke en veletablert og anerkjent aktør som Tyrilistiftelsen skal være det? " spør ordføreren, som for øvrig har permisjon fra jobben sin på Frankmotunet i forbindelse med vervet.

— Ansvaret for å være den stemmen, må vi alle dele, svarer Jansen. — Vi har påpekt problemet til vår oppdragsgiver og har virkelig kjempet i mange år for å finne løsninger for å beholde Frankmotunet. Det vet ordføreren i Folldal bedre enn noen.

Han peker på at vedtaket er gjort, men at dialogen fortsetter.

— Dersom de faktiske forhold endrer seg, kan styret fatte et nytt vedtak, så vi skal møte kommunestyret og er gjerne med og leter etter løsninger dersom det skulle komme opp andre momenter.

— Anbudsregimet utraderer tilbudet

Øyvind Hansen, pensjonert stifter av Solliakollektivet, skriver i et leserinnlegg at dagens anbudsregime utraderer rus-behandlingskollektivene.

"Kollektivene er ideelle stiftelser som bygger på en ideologisk forankring som ikke er skreddersydd for helsevesenets anbudskriterier. Kollektivene, ofte landlig beliggende, gir pasientene ro og trygghet, nærhet til naturen, for mange en nødvendig distanse til rusmiljøet og mulighet til ny start på livet. Virksomme og dokumenterte gode behandlings og rehabiliteringstilbud raderes ut, da de ikke tilfredsstiller krav om sentral beliggenhet og universell utforming. Hva disse kravene har med god rusbehandling å gjøre når all erfaring peker mot at det er gode og trygge relasjoner og meningsfulle aktiviteter som er avgjørende, kan man undres over", skriver han, og minner om at dette ikke bare gjelder Frankmotunet. "Kvamsgrindkollektivet ikke fikk fornyet avtale med Helse Midt Norge. Tyrilihaugen fikk heller ikke ny avtale med Oslo etter siste anbudsrunde." påpeker veteranen i ytringen, som også er publisert i Klassekampen.

Anders Dalsaune Jansen i Tyrili ser utfordringen.

— Etter at rusomsorgen på 70- og 80-tallet var ensrettet mot langvarig skjerming i naturskjønne omgivelser, har vi kanskje gått i den andre grøfta nå. Jeg skulle gjerne sett at anbudskravene ivaretok begge hensyn på en bedre måte. Her trenger vi både en faglig og politisk debatt. Dersom engasjementet rundt nedleggelsen av Frankmotunet kan gi fart til den debatten, er det veldig bra.