-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Dette er en samleside for artikler som omhandler rusforskning
Mer enn 70 prosent har traumer fra barndommen, mens 94 prosent har hatt traumer fra livet etter barndom. Disse ekstreme tallene kom frem da forskerne bak Stayer-studien i Stavanger ville kartlegge omfanget av traumer blant personer i behandlingsforløp for rusavhengighet. Traumer er bare en av mange ting som blir kartlagt når forskningsleder Aleksander Hagen Erga og kollegene følger rusavhengige over 10 år.
Hvert år tar om lag 650 mennesker sitt eget liv i Norge. 10 prosent av alle som begår selvmord har nylig fått behandling for rusmiddellidelser. Blant de innlagte ruspasientene er selvmordstanker langt vanligere hos kvinner enn hos menn.
Kan alkoholbrukslidelser behandles ved hjelp av psykoterapi og psilocybin – det psykedeliske stoffet som finnes i fleinsopp? Ja, mener amerikanske forskere.
FAGARTIKKEL: Stemmer det at norsk ruspolitikk er straffeorientert og inhuman, bakstreversk og foreldet? En nylig publisert internasjonal rangering av ruspolitikken i 30 land gir et annet bilde.
FAGARTIKKEL: Hva bidrar til medborgerskap og selvstendighet i hverdagslivet etter rusbehandling? Hvilken rolle spiller forhold på samfunnsnivå for den enkeltes mulighet til å delta - for den enkeltes "recovery kapital"?
Hvilke følelser vekkes hos helsepersonell i møte med pasienten? — På sykepleierutdanninga undervises det mye om hvor gode hjelpere vi skal være, men ikke noe om hva vi skal gjøre hvis vi blir skuffa, sint eller kjenner for sterk omsorgstrang, sier Olaug Julie Aasan. Da hun tok sin mastergrad i psykisk helsearbeid, ville hun se nærmere på om det er mulig å håndtere det helsepersonell kaller motoverføring.
Mer enn 50 prosent av kvinnene i studien har blitt utsatt for vold fra noen de har et nært forhold til. En av tre hadde havnet på sykehus på grunn av grov vold. — Dette viser hvor viktig det er å behandle rusavhengigheten og volden parallelt. Ikke separat, sier Charlotta Hellström, ansvarlig for studien.
— Å drikke en del alkohol er en vanlig og akseptert del av kulturen vår. Men forskning tyder på at flere burde tenke over hvor mye alkohol de egentlig har godt av. Ikke bare for egen del, men også for dem rundt, sier forsker Ingunn Olea Lund.
Mer kunnskap om hvem som strever med selvmordstanker kan gjøre det mulig å jobbe mer målrettet med forebygging. En fersk studie gir nyttig kunnskap.