Rusforskning

Hele 42 prosent av alle menn som er innlagt for psykiske lidelser har samtidig risikofylt rusbruk. — Rusmisbrukere er underdiagnostisert i psykiatrien, sier Helle Wessel Andersson, forsker i KoRus Midt. En ny studie har kartlagt hvilke pasienter som er ekstra utsatt for den doble lidelsen.

Ved Tyrilihaugen ble de så inspirert av et forskningsprosjekt om betydningen av kjæledyr for rusavhengige, at de nå gir hundeeiere med rusproblemer mulighet til å komme inn i behandling. Uten at de blir nødt til å plassere vekk hunden til andre.

Hva kjennetegner gode møter mellom bruker og fagperson i lokalt rusarbeid? I denne studien gjorde Mona Michalsen og Carl Christian Bachke tre hovedfunn: (1) Fagpersonenes holdninger og handlinger som uttrykte kjærlighet, håp og tro (KHT) var viktig; (2) Brukeren responderte på KHT-væremåter med å oppdage egne ressurser og tilgjengelige muligheter; (3) Å bruke en nøytral arena til møter mellom brukeren og fagpersonen kan utjevne maktubalansen noe.

200 ruspasienter skal få hjelp inn i arbeidslivet som en del av forskningsprosjektet "Hekta på jobb". Innenfor psykosefeltet er det allerede slått fast: individuell jobbstøtte er den beste metoden for å hjelpe folk å komme i jobb. Forskere ved Oslo Universitetssykehus skal nå finne ut av om det samme gjelder for personer i rusbehandling.

– Det var helt jævlig. Jeg var så deprimert at jeg ikke ønsket å leve lenger, sier Mikael Ali. Han fikk føle på kroppen hvordan det er å plutselig kutte ut et steroidbruk, da han ble satt i varetektsfengsel for mistanke om drap. - Det er viktig å kartlegge tidligere bruk av steroider blant innsatte, sier forsker Ingrid Amelia Havnes. Nå pågår ny forskning blant innsatte.

En amerikansk pilotstudie fra 2012 ga håp om at nesespray med oksytocin kan redusere alkoholabstinens. Nye, og grundigere undersøkelser utført i Trondheim gir de som satte sin lit til dette en real nesestyver.

En ruspasient som nærmer seg et tilbakefall endrer atferd. Hvis dette fanges opp, kan hjelpeapparatet trå til i tide. Anders Forsmo Lauvsnes forsker på hvordan mobiltelefonen kan brukes til å gi bedre persontilpasset rusbehandling ved å varsle om økt risiko for tilbakefall. Han er fullt klar over at utviklingen av verktøyet må balanseres mot hensynet til personvern.

-Ikke kall behandling for mislykket, selv om den ikke fører til rusfrihet. Behandlingen kan være svært viktig likevel – på sikt. Forsker Henning Pettersen har gått i dybden på hvordan tidligere, tungt rusavhengige greide å bli stabilt rusfrie.

Nå skal forskere se grundigere på om naltrekson gir pasientene en bedre tilværelse over tid. – I forrige naltrekson-studie så vi stor variasjon i om man oppnår det man ønsker med å bruke medikamentet. Nå vil vi se nærmere på hva som skal til for å lykkes med naltrekson, sier Ida Brenna, stipendiat ved Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus.