Rusforskning

Medborgerskap er et relevant perspektiv for LAR, særlig i lys av ambisjonene i den nye retningslinjen, skriver fire forskere ved SERAF i denne fagartikkelen.

— Brillene vi har hatt på oss i krigen mot narkotika stenger for nyanser og har gjort oss langt på vei blinde. Han vet hva han snakker om. Professor Willy Pedersen brukte selv flere år på å få av seg "war on drugs"-brillene. Nå har han fått pris for "godt ruspolitisk arbeid". Han insisterer på at man kan ha to tanker i hodet samtidig: Rusmidler kan gjøre enormt mye skade, men det kan jaggu straff og kriminalisering også gjøre.

Om du har lærevansker og psykisk utviklingshemming og i tillegg strever med rus, er risikoen stor for at behandlingstilbudet er dårlig tilrettelagt for dine individuelle behov.

Et nytt forskningsprosjekt er satt i gang i Bergen som kan få stor betydning for behandling av pasienter med amfetaminavhengighet. I beste fall kan det føre til at det endelig vil finnes et godt behandlingsalternativ for denne gruppen. Et sted mellom 5000 og 10 000 er amfetaminavhengige i Norge.

— Når man knapt har erfaring med sex uten å være ruset, er det opplagt at sex og intime relasjoner er nært knyttet til risiko for tilbakefall til rus. Det burde derfor være et selvsagt tema i rusbehandling og ved sårbare overganger som når man skal ut av fengsel, sier kriminolog Rose Boyle. Hun har skrevet en egen artikkel om dette, som del av sin doktorgrad.

Endrer rusmiddelbruken seg for pasienter som går gjennom behandling for hepatitt C-virus? I Bergen og Stavanger er det gjennomført en studie blant LAR-pasienter som ble virusfri etter behandling. Les om studien her.

– Vi forsøker å utfordre ulike fagprofesjoner til å se på familien som helhet. Vi tenker at boka trengs for å gi kunnskap om hvordan det er å være foreldrene. Og hvordan det er å være barna. Og ikke minst hvordan de som møter dem, kan oppdage barna som sliter, sier Turid Wangensteen og Martine Kihle Dalsrud om sin nye bok Når foreldre ruser seg,

Rusmiddelbruk, og særlig alkohol i større menger, kan forårsake alvorlige somatiske sjukdommer. Hjertet er spesielt utsatt.

Mer enn 70 prosent har traumer fra barndommen, mens 94 prosent har hatt traumer fra livet etter barndom. Disse ekstreme tallene kom frem da forskerne bak Stayer-studien i Stavanger ville kartlegge omfanget av traumer blant personer i behandlingsforløp for rusavhengighet. Traumer er bare en av mange ting som blir kartlagt når forskningsleder Aleksander Hagen Erga og kollegene følger rusavhengige over 10 år.