Dobbel risiko for skole-dropout om pappa drikker mye

Familiene i undersøkelsen tilhører ingen spesiell risikogruppe, og er ikke utvalgt på bakgrunn av en påvist misbrukslidelse hos foreldrene. Likevel har fedrenes drikkemønster overraskende stor betydning for barnas skolegang.

Forskere hos Folkehelseinstituttets avdeling for rus og tobakk har brukt data fra den store helseundersøkelsen HUNT, for å se på om foreldres helgefyll påvirker risikoen for at barna deres ikke fullfører videregående skole. Datagrunnlaget omfatter over 3100 barn og ungdommer fordelt på 2500 familier. Undersøkelsen er en del studien "Foreldres alkoholkonsum og negative langtidsutfall hos deres barn: rus, psykiske problemer og arbeidsledighet."

Overrasket over effekten

— Av alle negative utfall vi har sett på, er det på feltet med fullført eller avbrutt videregående skole vi ha fått tydeligst utslag. Det overrasket oss hvor sterk denne effekten er, sier forsker Jasmina Burdzovic Andreas hos Folkehelseinstituttet. Barn med fedre som har svart at de ukentlig drikker fem eller flere enheter på en kveld, hadde dobbelt så høy risiko for å droppe ut av skolen som unger i familier der far aldri drikker seg full. I befolkningen som helhet

Fedre, ikke mødre

Den påviste sammenhengen er uavhengig av både barnets kjønn, lærevansker og problemer og av utdanningsnivået til fedrene. Det er heller ikke avgjørende for dropoutraten om barna faktisk observerer at fedrene drikker seg fulle eller om det skjer uten at de er til stede.

Når forskningsresultatene viser til fedre som drikker mye på en gang, og ikke mødre, er det fordi datamaterialet ikke inneholder mange nok mødre med slike drikkevaner til å kunne trekke noen konklusjon. Det er også vanskelig å isolere de tilfellene som finnes.

— Det er svært sjelden vi finner familier der mor regelmessig drikker mange enheter på en kveld, uten at også far gjør det samme. Men det at vi ikke har etterprøvbare resultater om at mors drikkevaner påvirker dropoutrisikoen, betyr ikke at mødre ikke trenger tenke på dette, understreker Burdzovic Andreas.

Fire - fem enheter eller mer

Undersøkelsen ser altså på hva som skjer når foreldre drikker mindre enn at det blir definert som rusmiddelproblem, men likevel ganske mye.

— På engelsk bruker vi begrepet "binge-drinking". I medisinske termer er dette definert som fire enheter etter hverandre i et kort tidsintervall for kvinner, og fem for menn. Men det er jo individuelle forskjeller på når folk blir beruset. Så jeg er usikker på om det norske "gå på fylla" egentlig er dekkende, sier Burdzovic Andreas. Deltakerne i HUNT har svart på om de a) aldri drikker 4-5 enheter eller mer på en kveld, b) om dette skjer månedlig eller c) om det skjer ukentlig. Det er meget mulig at de som har svart alternativ c i realiteten drikker langt mer enn 5 enheter, og oftere enn én gang i uka.

Forklaringsmodeller

Studien har ikke lett etter årsakene til sammenhengen mellom fedrenes drikking og barnas skoleløp.

— Selv om vi ikke har gjort en årsaksstudie, er det enkelte alternative forklaringer vi kan utelukke. Vi vet for eksempel at det ikke er slik at disse fedrene drukner sine sorger over at ungdommene sliter på videregående. De drakk nemlig mye allerede før ungdommene i det hele tatt startet på videregående. I datasettet fra HUNT kunne vi følge med barn som var 13-14-15 år på det tidspunktet, og siden se at de dessverre ikke fullførte skolen. Ungdommene kan være langtidsutsatt for vaner som gjør at de for eksempel ikke har fått hjelp til lekser fordi far har vært utilgjengelig og i bakrus, eller det kan ha vært et høyt konfliktnivå i hjemmet som har gjort det vanskelig å konsentrere seg om skole. Dette er spørsmål man kan gå inn og undersøke i andre studier, påpeker Jasmina Burdzovic Andreas.