Langtidsstudie viser: Slik kan alkoholbruk som isolert sett ikke er problematisk, bli en risikofaktor for barn

Ingunn Olea Lund har ledet forskningsprosjektet "Foreldres alkoholkonsum og negative langtidsutfall hos deres barn: rus, psykiske problemer og arbeidsledighet " og har sammen med kolleger fra Folkehelseinstituttet og psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo undersøkt hvordan kombinasjonen av foreldres drikkevaner og andre risikofaktorer kan påvirke barn. 

— Det kanskje viktigste funnet er at et alkoholinntak som isolert sett blir betraktet som uproblematisk, kan øke sannsynligheten for negative konsekvenser for barn i familier med flere risikofaktorer, sier Ingunn Olea Lund. Vi skal komme tilbake til forskergruppens konkrete funn, men la oss først se på hva vi vet fra før.

Liten risiko, men stor gruppe

Tre prosent av kvinner og åtte prosent av menn drikker alkohol på en måte som gjør at vi karakteriserer det som misbruk. Barna deres har økt risiko for psykiske lidelser, ruslidelser, selvmord, høyere fravær og dårligere prestasjon på skole. Men hva med barna i familier der foreldrene har samfunnsaksepterte drikkevaner? Åtti prosent av alle voksne i Norge drikker alkohol. Det angår så mange barn at gruppa som får problemer kan bli stor, selv om risikoen for hver enkelt er liten.

— I den generelle befolkningen er risikoen per barn lavere enn for høyrisikogrupper, men antallet barn er så mye større at effekten i sum også blir stor, sier Lund.

Resonnementet ligner noe vi har hørt gjentatt mange ganger det siste året: "Når svært mange blir smittet av koronaviruset, vil det bli et høyt antall alvorlig syke, selv om den enkeltes risiko for å få et alvorlig sykdomsforløp er liten."

Lund presiserer at det selvfølgelig er svært viktig å både forske på og nå høyrisikogrupper med forebyggingstiltak, men peker på at «det normale» alkoholinntaket har en større effekt på tredjeparter, slik som barn, enn alkoholmisbruk som samfunnsfenomen betraktet.

De skumle kombinasjonene

Forskningen viser at moderat foreldredrikking isolert sett ikke trenger å være et problem, men at det kan øke risiko for angst og depresjon, for alkoholbrukslidelse og avbrutt skolegang hos barna. Lund forklarer at ulike kombinasjoner av risikofaktorer hos foreldre kan påvirke hvordan det går med barns psykiske helse flere år senere, i ungdomsårene og i tidlig voksen alder.

— Jeg håper at økt kunnskap om disse forholdene kan bidra til en økt bevissthet om at man i perioder av livet og under gitte betingelser bør roe ned litt på alkoholinntaket, selv om man ikke har et alkoholproblem.

I familier som av ulike årsaker strever med å ha overskudd og ressurser til å følge opp barna godt nok, kan selv moderat alkoholbruk være det som gjør at totalbelastningen blir for stor.

Dette øker risikoen

Økt risiko for å utvikle egne alkoholbrukslidelser forekommer først og fremst hos barn som vokser opp i familier der foreldrene har med kombinasjonen lav utdanning og symptomer på milde psykiske plager, pluss et drikkemønster med fire til seks enheter et par kvelder i uka. Etter justering for ungdommens egne drikkevaner og deres erfaringer med å se foreldrene ruspåvirket, viser tallene at det er risikoen er doblet i denne gruppa sammenlignet med barn i familier der foreldrene drikker lite, har noe høyere utdanning, og god psykisk helse.

Ungdom i familier der både mor og far drikker ofte, det vil si ca. tre-fem dager per uke, i kombinasjon med at en av foreldrene har symptomer på milde psykiske plager, har 50 prosent forhøyet risiko for angst og depresjon sammenlignet med unge i familier der foreldrene drikker lite, har noe høyere utdanning, og god psykisk helse.  Dette gjelder etter at forskerne har justert for ungdommenes selvrapportering av symptomer på psykiske plager da de deltok i Ung-HUNT.

Barn med fedre som ukentlig drikker mye på en gang, for menn definert som fem enheter eller mer, har doblet risiko for å ikke fullføre videregående. Dette kan du lese mer om i artikkelen Dobbel risiko for skole-dropout om pappa drikker mye.

Solid studie

Studien er basert på en generell befolkningsundersøkelse, og fanger opp drikkemønster som er vanlig i mange norske hjem. Det vil si at mange unge vokser opp i familier der foreldrene har disse drikkemønstrene.

Forskningsprosjektet «Foreldres alkoholkonsum og negative langtidsutfall hos deres barn: rus, psykiske problemer og arbeidsledighet», har fulgt ungdommene over mange år. Studier om konsekvensene av foreldres drikking baserer seg ofte på barnas opplysninger om de voksnes alkoholinntak, eller informasjon fra ungdom og kun en av foreldrene. I denne studien har både mor, far og barn svart, gjennom deltagelse i den store helseundersøkelsen HUNT. Opplysningene er koblet sammen med ungdommenes senere kontakt med helsevesenet for angst, depresjon, og alkoholproblemer, samt bruk av medisiner for behandling av disse problemene, og data fra nasjonal utdanningsdatabase.

— Det er en klar styrke at vi har objektive mål, slik at det blir lite synsing. Det er også en fordel at vi har en undersøkelsesform som gir lite frafall, for frafall er et vanlig problem i studier som går over flere år. Siden oppfølginga her foregår via registre, har vi med alle hele veien, forklarer Lund.

På denne måten kan altså forskerne avdekke sammenhenger mellom risikofaktorer hos foreldrene og senere psykiske plager og alkoholproblemer hos barna. Dette er nyttig kunnskap, for som Lund presiserer:

— Selv om moderat drikking er uproblematisk i mange familier, kan det bidra til økt risiko for en rekke problemer hos barna i andre familier. Og i motsetning til mange andre risikofaktorer, er alkoholinntaket modifiserbart. Dette er en risikofaktor det går an å gjøre noe med.