-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Når hjernen blir rusfri

Psykolog Egon Hagen har en full kinosal foran seg og budskapet hans er like enkelt som det er klart: -Det betaler seg å blir rusfri. Hjernen gir respons, og etter ett år uten rus er det rett og slett en dramatisk, positiv effekt på funksjoner som gir bedre livskvalitet. En stor del av publikum denne kvelden er nettopp de det angår: Rusavhengige, tidligere rusavhengige og pårørende.

Forskerne bak den store Stayer-studien i Stavanger ville lage et konsept der man treffer flere av dem som er direkte berørt av avhengighet. Arbeidet med studien, hvor de har med flere hundre rusavhengige over en tiårsperiode, ble en tankevekker: De så at de som er berørte av avhengighet, vet lite om hva det egentlig er. Hva skal vi gjøre med det, tenkte de. Jo, vi må gjøre forskningen vår mer forståelig. Denne mandagskvelden i kinosalen på Sølvberget kulturhus i Stavanger er ett av virkemidlene for å gjøre noe med det.

Folkene i salen er rusavhengige, tidligere rusavhengige, pårørende, helsepersonell og andre som har funnet kveldens tema “rusen og hjernen” interessant. Arrangementet går under navnet Kveldsskolen og arrangeres av KORFOR i Stavanger.

Psykolog Egon Hagen har kveldens oppgave med å forklare hva som skjer med hjernen når den blir rusfri.

- «Sikringsboksen» blir overstimulert når man ruser seg. Derfor kan mange som slutter med rusen oppfatte livet som ekstremt kjedelig i edru tilstand, og det driver mange til “dropout” fra behandling, sier Hagen, men fortsetter med å snakke om belønningen som hjernen gir når man slutter med rus. Han har gjort en studie på hvordan ulike kognitive funksjoner hadde utviklet seg etter et år uten rus for deltagerne i Stayer-prosjektet.

-Vi ser en dramatisk endring av flere funksjoner, som for eksempel impulskontroll, evnen til å planlegge og evnen til å se seg selv utenfra. Funksjoner som forbedrer livskvaliteten, men om også gjør at man kan ha bedre utbytte av terapi. Flere uttrykk for psykiske lidelser hos deltagerne da de startet behandling, var etter et års rusfrihet, helt eller delvis borte.

Ikke slutt med det som hjalp deg

Dette er andre gangen Kveldsskolen arrangeres, og det ser ut til å bli en suksesshistorie. Kinosalen er så full at flere oppmøtte må sitte i trappene. Egon Hagen, som har gjort den første doktorgraden i Stayer-studien til nå, har mer på hjertet:

–    Det varierer fra person til person hva som skjer med hjernen når den blir rusfri, men de fleste vil gradvis oppleve at fargene kommer tilbake til livet.

I løpet av 45 minutter går Hagen gjennom ekstremt mye informasjon, men det virker som om salen henger med. En viktig del av foredraget går ut hva man burde – og ikke burde gjøre når man prøver å bli rusfri. Han begynner foredraget med to viktige fakta. Nummer én: Kun 10 prosent av oss er avholds, altså 90 prosent av oss ruser seg til en viss grad. Nummer to: Fra første rusperiode kan det ta 27 år å bli rusfri. 27 år er lenge, og de fleste skjønner at det å bli edru ikke er en dans på roser. Hagen påpeker at det er viktig å aldri slutte med tingene som hjelper når man skal bli, eller er rusfri.

-Selv om du har vært rusfri i 12 år må du aldri slutte med de tingene som hjalp deg til å begynne med. Hvis du gjør det, er veien tilbake der du begynte kort. Det er også viktig å snu om livet sitt totalt. Du blir ikke rusfri hvis du kun kutter rusen, men sitter i den samme sofaen med de samme vennene, det fungerer ikke, du må virkelig ta grep.

Hagen bruker mye til på å snakke om varme situasjoner, situasjoner som er styrt av følelser. Enhver situasjon som man assosierer med rus kan være en varm eller farlig situasjon. Han trekker frem eksempler som en kompis man pleide å ruse seg med, en sang man pleide å ruse seg til, en vei man gikk for å få det man trengte. Alt dette blir farlig når man vil bli rusfri. Derfor er det best å begynne på nytt.

Hagen mener at jakten etter et “kick” kan forklare hvorfor mange som blir rusfrie enten blir veldig religiøse eller begynner å trene mye og lignende. De bytter ut den skadelige rusen, med en annen form for rus.

Mange spørsmål, noen svar

«Mange spørsmål, noen svar» er beskrivelsen som står på arrangementets Facebook-side. På slutten av foredraget er det tid for spørsmål fra publikum. En av dem som har skrevet en lapp i pausen er en pårørende, hun kom over arrangementet på Facebook.

-Det jeg lurer på er hvordan man håndterer og snakker om mer moderate problemer med rus. Der det kanskje ikke er et altoppslukende problem, men likevel et problem, sier vedkommende.

Hagen får lappen med spørsmålet og svarer at han selv ikke er helt sikker, men at det iallfall ikke hjelper å skremme.

-Det er om å gjøre å finne ut hva som kan motivere den enkelte personen til å slutte med det han eller henne holder på med.

Vil nå ut med forskning

 Foredraget avsluttes og 300 mennesker reiser seg fra plassene sine. Det er sjelden man ser så mange forskjellige mennesker samlet i en kinosal. De som deltar på kveldsskolen tre ganger kan også få et bevis som de kan bruke i en CVeller lignende. Det kan være nyttig for noen.

En annen av forskerne, Thomas Svendsen, skjønte under hans arbeid med den omfattende Stayer-studien at flere av de direkte berørte hadde svært liten kunnskap om sin egen, eller sin kjæres avhengighet. Det ble starten for Kveldsskolen. Det er satt op en rekke med temakvelder i løpet av denne høsten, og de samme foredragene vil bli holdt i vårsemesteret 2019.

-Jeg ville lage et konsept der man treffer flere av dem som er direkte berørt av avhengighet. Folk setter pris på at de lærer ting de vanligvis ikke har tilgang på, det er en av grunnene til at vi har det her i kinosalen, og ikke på sykehuset for eksempel. Vi vil normalisere det, så det er et åpent arrangement for alle.

I tillegg til kveldsskolen administrer Svendsen en blogg og en Facebook-side som blant annet omhandler funnene i Stayer-studien. Der blir også forskningen presentert på en måte som gjør at alle kan forstå hva det går i. Bloggen og facebooksiden begynte først som en måte å holde kontakten med alle deltagerne i studien, men etterhvert som Svendsen skjønte at flere var interesserte utvidet han konseptet.

– Vi har kun fått positive tilbakemeldinger til nå, sier Svendsen og ser ikke bort i fra at Kveldsskolen kan vare like lenge som Stayer-studien skal vare: i minst 10 år.

Les mer om følgende emner: