-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Småhus i Sandnes. Foto: Sintef
Småhus i Sandnes. Foto: Sintef

Noen kommuner lykkes godt med boligtilbud for personer med ROP- lidelser. Hva gjør de?

Norske kommuner ønsker å lære av andres erfaringer med å planlegge, bygge og drifte småhus som boliger for personer med alvorlige rus- og psykiske lidelser, såkalte ROP-lidelser. En fersk rapport peker på viktige suksesskriterier. Møt også beboere i filmen "Herre i eget hus".

SINTEF har kartlagt hva som gjør at noen kommuner lykkes godt med å etablere boligtilbud for personer med ROP- lidelser i såkalte småhus, altså i robuste, små og arealeffektive hus.

— Det er store behov i kommunene for å finne gode boligløsninger for personer med rus- og psykiske lidelser. Dette stiller krav om et mangfold av bo- og tjenestetilbud, og "småhus" kan være ett av flere alternativer, sier Solvår Wågø, som er forsker i SINTEF Community.

Noen kommuner betrakter småhus som "siste utvei", når alle andre boformer er forsøkt og en forsterket bolig et stykke unna andre boområder ser ut til å være det eneste mulige. Andre kommuner betrakter småhus som en permanent bolig og en vei til et selvstendig liv. Tanken bak etableringa kommer ofte til uttrykk i småhusenes utforming og lokalisering.

En krevende målgruppe å bosette

Det er Husbanken som har finansiert rapporten om suksesskriterier for småhus. Husbankens utgangspunkt er at det skal tilrettelegges for et bo- og tjenestetilbud som er tilpasset behovene til den enkelte beboer, og at flest mulig skal bo i ordinære bomiljø som fremmer integrering og tilfriskning. Selv om kommunene viser stor interesse og gjør en innsats for å gi personer med rusrelaterte lidelser et godt botilbud, rapporterer mange kommuner om store utfordringer knyttet til det å finne egnede tomter for småhus.

Wågø peker på at politisk forankring er viktig i jakten på aktuelle tomter og mener at kommunens ulike etater bør være samstemte og uttale seg med en felles stemme.

– Vi ser dessuten at en åpen og god dialog med nabolaget før og etter innflytting er viktig for å skape gode relasjoner med naboer, slik at de har tillit til at kommunen følger opp og bidrar til trygghet også for dem, sier Wågø.

Utseendet teller

SINTEFs kartlegging viser at det i høyeste grad har betydning hvordan småhusene ser ut. Ikke bare for beboeren selv, men boligens utforming sender også et signal til nabolag og omgivelser.

– Et normalisert uttrykk som glir inn i omgivelsene er med på å rive ned grensene mellom "dem" og "oss", og det har stor betydning for mange å bli oppfattet som "vanlig" gjennom for eksempel å være i stand til å bidra til at uteområdet ser fint ut. Å få tilbud om en omsorgsfullt utformet bolig som legger til rette or en verdig bosituasjon der de kan mestre det å bo, oppfattes av mange som et tegn på tillit, sier Wågø. Hun understreker at fysiske omgivelser som bidrar til opplevelse av verdighet likevel ikke er noen trylleformel.

— Det kreves ulike tiltak der både psykososiale faktorer som tjenestetilbud og relasjoner, og fysiske og organisatoriske strukturer må spille på lag.

Erfaringer fra 14 kommuner

Når erfaringer fra de kommunene som har lykkes med å etablere og drifte småhus er samlet i rapporten  Småhus – hjem og verdig botilbud for personer med ruslidelser og psykiske lidelser? har det vært med mål om å  finne og dele suksesshistorier om prosesser og løsninger, slik at de kan spres og videreutvikles i andre kommuner. 14 kommuner som har bygd småhus for beboere med ROP-lidelser, har svart på en spørreundersøkelse som Husbanken sendte ut i 2019. Dette ble etterfulgt av intervjuer med planleggere, ledere innen Helse og omsorg, ambulerende team, miljøterapeuter og andre ansatte i kommunene. Studien er gjennomført av Solvår Wågø, Lars Arne Bø og Karin Høyland.

Film med beboerstemmer

Forskerne har også spurt småhusbeboere om hvilke kvaliteter de setter pris på. Beboernes egne stemmer formidles gjennom filmen "Herre i eget hus?", som oppsummerer intervjuer og besøk hos beboere i småhus i 14 ulike kommuner over hele landet .

- Vi ønsket å få laget en film for å gi beboerne en visuell og hørbar stemme, sier Wågø. I filmen møter vi beboerstemmer som forteller at de stort sett trives i småhus. De ønsker seg små, oversiktlige, trygge og godt planlagte boliger med eget soverom og skulle helst sett at det ikke var mange beboere med store rusutfordringer samlet på ett sted.

— Jeg føler meg stigmatisert, fordi alle rusmisbrukerne er plassert i en ghetto, som jeg kaller det. Så jeg liker ikke å fortelle hvor jeg bor hen hvis jeg treffer folk, sier en av beboerne. Flere gir uttrykk for at det å bo tett på andre med rusutfordringer forsterker de utfordringene de selv sliter med og medfører utrygghet.

Du kan se den 16 minutter lange filmen her.

Framtidstro og livsmestring

Studien viser at personer med alvorlige ROP-lidelser opplever det som viktig å ha et sted som er sitt – som er varmt og hvor man kan låse døra. Den viser også at boligens planløsning, beliggenhet og uttrykk er av betydning, fordi det kan støtte opp under følelser som håp, verdighet, stolthet og framtidstro.

— Når beliggenhet og utseende oppleves som sjuskete og bortgjemt, kan det bidra til det motsatte: følelsen av å være gitt opp, stuet bort eller utenfor samfunnet, fastslår forskerne, som peker på at kommunene i undersøkelsen i all hovedsak er fornøyde med småhus som løsning for denne målgruppa. Å bo i småhus kan gi ro og stabilitet når det kombineres med tilbud om noe å gjøre, besøk og tjenester fra ambulerende team. Dette kan i sin tur danne grunnlag for å oppleve livsmestring og et godt liv tross utfordringer med psykisk helse og rusavhengighet.

— Noen personer som har problemer med å bo i ordinære nabolag, og tilpasse seg boligtyper som sameier og borettslag, kan allikevel fint mestre å bo i småhus. Mange av våre informanter gir uttrykk for at de gjennom å bo noe avsides kommer seg litt unna et miljø som de kan stå i gjeld til; økonomisk eller i form av gjenytelser. I dette perspektivet blir det at noen trives i småhus, mer forståelig, sier Wågø.

Kommunenes nøkler til suksess

Forskernes funn etter å ha studert kommunenes erfaringer kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Tomter til småboliger for beboere med ROP-lidelser må være regulert i kommuneplanens arealdel. Da skulle en viktig politisk forankring være sikret.
  • En åpen og god dialog med nabolaget før og etter innflytting skaper tillit til at kommunen følger opp og bidrar til trygghet også for naboene, og legger til rette for gode relasjoner mellom beboerne i småhusene og naboene.
  • Tett dialog med politiet og et positivt og synlig nærpoliti skaper trygghet for både naboer og beboere. Relasjoner må bygges i "fredstid".
  • Husene bør planlegges med omsorg og utføres i robuste materialer som både ser fine ut, som er utskiftbare, og som bidrar til en opplevelse av hjemlighet og verdighet.
  • Det er gunstig å begrense antall småhus på samme sted for å motvirke ghettodannelse.
  • Å etablere småhus på egnede tomter krever en felles forpliktelse og godt samarbeid mellom plan, tomteselskap, byggesak, eiendomsselskap og tjenesteutøvere.

— Det er alltid en god ide å ta framtidige beboere med på råd. Brukermedvirkning for målgruppen er lite praktisert hittil, men der det er praktisert, finnes gode erfaringer, sier Solvår Wågø.

Her kan du lese en artikkel i Rus & Samfunn fra 2019 om Sintefs rapport «Bokvalitet og verdighet – en evaluering av boliger for mennesker med rus- og psykiske lidelser» 

 

 

Les mer om følgende emner: