— Behov for mer faktakunnskap om cannabis

Folkehelseinstituttet (FHI) har i mange år fulgt utviklinga i bruken av illegale rusmidler, som for de yngste stort sett betyr cannabis. Men hvorfor de bruker det, og hvorfor så mange ikke bruker det, har vi ikke visst så mye om – inntil nå nylig. For i februar kom rapporten «Cann2021: En studie om cannabiserfaringer, kunnskap og holdninger blant elever på videregående skoler».

Den handler nettopp om ungdoms motiver for å bruke stoffet, for ikke å bruke det, eller for ikke å bruke mer enn de gjør, i hvilke sammenhenger de brukte stoffet, i hvilken form de inntar det og om holdningene deres til ruspolitikk (se funnene fra undersøkelsen nederst i artikkelen).

Undersøkelsen viser at mange unge mangler tilstrekkelig kunnskap både om stoffet cannabis, hyppigheten og konsekvensene av cannabisbruk og sanksjonene for bruk og besittelse. Mer om det lenger ned.

Men først om generelle funn fra undersøkelsen:

Forskerne fant ganske store forskjeller i svarene mellom de som sjøl hadde erfaringer og de som ikke hadde det, og de fant også ofte forskjeller mellom grupper med utgangspunkt i kjønn, alder, innvan­drerbakgrunn, egenvurdert fysisk og psykisk helse og egenopplevd familieøkonomi. For eksempel fant de at flere gutter, flere som vurderte familieøkonomien til å være dårligere enn middels, og flere som vurderte egen fysisk eller psykisk helse som dårlig/svært dårlig, blant dem som hadde brukt cannabis mer enn et par ganger siste 12 måneder.

Tar hensyn til foreldre 

Vi lurer på hvilke resultater fra undersøkelsen som overraska forskerne mest.

– Jeg ble litt overraska over at egen helse, hensyn til foreldre, og ønske om å ikke gjøre noe ulovlig var så sterke motiver for ikke å bruke cannabis eller ikke bruke mer enn de allerede gjorde, forteller Anne Line Bretteville-Jensen. Hun er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og prosjektleder for Cann2021. For hele 74 prosent oppga at det å ta vare på egen helse var grunnen til at de ikke ville bruke cannabis, mens såpass mange som 66 prosent brukte ikke av hensyn til foreldra sine. 64 prosent brukte ikke fordi de ikke ønska å gjøre noe ulovlig, og 53 prosent fordi de ikke ville bli tatt av politiet.

48 prosent av dem som hadde cannabiserfaring oppga det at de ikke ville bli tatt av politiet som grunn til ikke å bruke mer.

Bretteville-Jensen ble også litt overraska over at det er så mange som bruker cannabis når de er aleine. Tidligere har det vært en oppfatning om at cannabis er et rusmiddel der jointen blir sendt rundt mellom venner. Altså først og fremst en sosial ting. Sånn blir det fortsatt brukt av de fleste, men i undersøkelsen oppga 23 prosent å ha brukt cannabis aleine – enten for å slappe av, sove eller ruse seg (se faktaboks).  

Videre ble Bretteville-Jensen overraska over at det var så mange som inntok cannabis gjennom spiselige produkter eller andre typer cannabisprodukter (se faktaboks). Fortsatt er det de tradisjonelle variantene hasj og marihuana som har hegemoniet, men siden bruken av alternativene er såpass sterkt i vekst, mener forskeren det er riktig at ungdommen blir gitt mer informasjon om hva det innebærer.

Mangler kunnskap

Undersøkelsen viser at mange unge mangler tilstrekkelig kunnskap både om stoffet cannabis, hyppigheten og konsekvensene av cannabisbruk og sanksjonene for bruk og besittelse. Veldig mange kryssa av for «vet ikke» på mange av kunnskapsspørsmåla, så forskerne understreker at det er et stort behov for å formidle til ungdom mer fakta­kunnskap om cannabis og mulige konsekvenser av bruk.

Elevene både overvurderte og undervurderte hvor skadelig stoffet er. Det samme gjaldt for sanksjoner – noen tror det er mye strengere enn det er å bli tatt med cannabis, mens andre tror at det ikke vil skje noe om det blir oppdaga. 55 prosent hadde den riktige kunnskapen om hva som ville skje dersom de ble tatt av politiet (se faktaboks).

Det kommer også fram at forbudet for noen virker avskrekkende på bruk, mens for andre bidrar forbudet til et negativt syn på dagens lovgivning og kanskje også på politiet, som håndhever forbudet.

Og så er det den norske narkotikapolitikken, da. Den har tradisjonelt hatt stor oppslutning blant «folk flest», men den oppslutninga synes nå å være noe dalende – i allefall blant ungdom. 31 prosent av elevene mener at cannabisbruk burde bli straffefritt (se faktaboks). 44 prosent er verken enige eller uenige i at cannabispolitikken bør endres.

Cannabis på forebyggingsagendaen

Cann2021 viser at ungdom flest fortsatt ikke bruker cannabis. Likevel er det såpass mange som gjør det, og såpass mange med lite kunnskap, at forskerne mener informasjon og forebyggingstiltak er nødvendig. Men hvordan nå ungdommene med den kunnskapen? 

Øyvind Giæver, avdelingsdirektør ved avdeling Levekår i Helsedirektoratet, er den som kan svare på det. Han forteller at studien er viktig for direktoratets forebyggingsarbeid. Den vil gjøre det lettere å skreddersy videreføringa av den cannabiskampanjen direktoratet lanserte i 2019. De har ikke tidligere jobba noe særlig med cannabisforebygging før denne kampanjen ble lansert, for som Giæver sier: «Hasj er jo forbudt, så det i seg sjøl er ganske forebyggende». Men han ser at det er mange som prøver stoffet på tross av forbudet, og at det dermed er viktig med god informasjon.

I forbindelse med kampanjen ble nettstedet Weedensenteret.no lansert, med info i form av tekster og små info-filmer. Weedensenteret var opprinnelig tenkt som en fysisk utstilling, men så kom pandemien og utstillinga, som så mye annet, fant sin plass i cyber space.

Giæver forteller at kampanjen ble til på bakgrunn av at unge ønska seg nøktern info om rusmidler, og særlig cannabis, fra troverdige, objektive og kvalitetssikra kilder, og han tror ungdom ser på Helsedirektoratet som en sånn kilde. 

Kampanjen ble primært markedsført på sosiale medier.

Samarbeider med skolen 

En annen arena for forebyggingsarbeidet er det nye «faget» i skolen kalt «Tverrfaglig tema folkehelse og livsmestring» som ikke egentlig er et fag, men har emner på tvers at de andre faga på timeplanen.

– Vi jobber sammen med utdanningsdirektoratet med å tilrettelegge materiell for dette. Skolen er vanligvis skeptisk til å få all verdens kampanjer fra helsemyndighetene tredd nedover seg, men dette er ment å integrere helse inn i skolen på skolens egne premisser. Og vi kan bruke resultatene fra studien målretta inn i dette «faget», sier han.

Giæver forteller videre at de også vil legge studien til grunn for et videre samarbeid med de organisasjonene de hadde litt kontakt med da de utarbeida kampanjen. Det var blant annet psykisk helse-organisasjoner og ruspolitiske organisasjoner, blant andre Fagrådet - rusfeltets hovedprganisasjon, Actis, Foreningen for en human narkotikapolitikk, Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Normal.

For at studien raskt kunne bli tatt inn i direktoratets forebyggingsarbeid, ble den publisert «bare» som et notat. For forskerne jobber videre med dette materialet.
– Dette notatet var en rein deskriptiv rapport. Vi slår ikke fast noen årsakssam­menhenger eller forklarer de sammenhengene som blir vist. Nå skal vi gå dypere ned og analysere materialet, se mer på effekten av flere ting samtidig. Resultatet av det arbeidet skal publiseres i et internasjonalt tidsskrift, forteller Anne Line Bretteville-Jensen.