Beboer-aksjon mot åpen russcene: – Ubehagelig og truende

Forholdene rundt Strax-huset i Bergen har lenge vært en torn i øyet for byen. Særlig innbyggerne i bydelen der Strax-huset er lokalisert, har med økende uro måtte forholde seg til en stadig røffere, åpen russcene.

Utenfor og rundt Strax-huset samles noen av byens tyngste rusavhengige. Her selges og kjøpes det åpenlyst dop. Her flyter det med boss, sprøyter og andre etterlatenskaper etter de rusavhengige. Her hører vold, trusler og bråk til dagen. Her kan en oppleve rusavhengige som raver rundt sanseløse eller regelrett har svimet av.

Nå har beboerne som har Strax-huset som nærmeste nabo, fått nok. De erkjenner at rusavhengige må ha et sted å holde til og trenger tiltak og tilbud som ivareta dem på en verdig og helsefremmede måte, men de ønsker at byrden må fordeles på flere bydeler.

– Det kan ikke være slik at Laksevåg skal ta hele støyten. Ansamlingen av narkomane rundt Strax-huset oppleves av en del av lokalbefolkningen og særlig barn som veldig ubehagelig og truende, forteller Ann Kristin Ramstrøm, leder i bydelsforeningen Initiativ Laksevåg, til Rus & Samfunn.

Flytting av et problem

Strax-huset er Bergen kommunens viktigste lavterskeltilbud for rusavhengige og er spesielt rettet mot dem som ikke blir fanget opp av andre tiltak. Det er et kombinert mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter), sprøyterom og natthjem, og er et åpent tilbud til rusavhengige over 18 år. Her ytes både helsetjenester og sosialhjelp.

Tyngre rusavhengige fra Bergen og omegn trekker inn til Strax-huset. Ikke alle benytter seg av tilbudet ved senteret, men blir hengende i området rundt huset. Særlig en rampe som fører ned under Puddefjordsbroen og videre inn en undergang til den beferdete Michael Krohnsgate, er blitt et samlingssted for byen rusavhengige. «Tunnelen», som den kalles, er beryktet både blant rusavhengige og i resten byen.

Den åpne russcene under Puddefjordsbroen har fått etablere seg over tid. Det begynte med at Strax-huset sommeren 2012 ble flyttet til Indre Laksevåg. Før var det lokalisert rett utenfor Nygårdsparken. Der hadde det ligget siden 1995.

Nygårdsparken var den gang en økende hodepine for både kommune, helsemyndigheter og politi. Øvre del av parken hadde over tiår befestet sin rolle som Nord-Europas største, åpne russcene. I 2014 ble derfor øvre del av parken stengt og de rusavhengige fordrevet. De havnet istedenfor i Vågsbunnen i sentrum og på Laksevåg ved Strax-huset.

Må tenke integrering

I dag er den åpne russcenen rundt Strax-huset så ille at innbyggerne i Nedre Laksevåg ikke lenger aksepterer tingenes tilstand. I fjor høst samlet Initiativ Laksevåg inn 654 underskrift for et krav om at Bergen kommune må avvikle Strax-huset i sin nåværende form og utarbeide en plan for hvordan rusmiljøet kan fordeles på flere bydeler.

– Vi her på Laksevåg opplever russcenen rundt Strax-huset mer og mer utfordrende. Det er mange som har henvendt seg til oss og føler ubehag ved det som skjer der, sier Cecilie Wroldsen som er styremedlem i Initiativ Laksevåg.

– Det er bakgrunnen for underskriftskampanjen. Vårt mål er å få desentralisert Strax-huset til flere bydeler.

Både Wroldsen og leder Ramstrøm understreker at de ikke ønsker å legge ned Strax-huset. Det skal fortsatt ivareta rusavhengige i bydelen, men kan ikke ta vare på alle andre. Som de peker på, med så mange rusavhengige på et lite område, blir belastningen stor. De vil istedenfor at alle bydeler skal ha sitt eget, mindre MO-senter. Ved å spre de rusavhengige blir det mindre belastning på hver bydel.

– En må tenke mer integrering, også når det gjelder narkomane. Men her er trenden segregering, og det er motsatt av alt annet vi ellers gjør i samfunnet, enten vi for eksempel snakker om innvandrere eller utviklingshemmede, bemerker Wroldsen.

Kan ikke flyttes

Wroldsen peker på at forskere har registrert økende vold rundt Strax-huset. Det henger blant annet sammen med at «tunnelen» begrenser de rusavhengiges mulighet til å stikke av, enten fra politiet eller ved interne konflikter. Initiativ Laksevåg ønsker således å desentralisere Strax-huset både av hensyn til nærmiljøet og de rusavhengige.

– Den åpne russcenen i tunnelen gjør at en del barn og ungdom blir fratatt frihet til å gå til og fra byen, sier leder Ann Kristin Ramstrøm.

Underskriftskampanjen og forslaget til Initiativ Laksevåg tilfredsstilte kravene til et såkalt innbyggerforslag. Det betyr at det har måttet forelegges bystyret. 30. januar i år ble forslaget behandlet, men til tross for at flere bystyremedlemmer uttrykte forståelse for beboerne på Laksevåg, vedtok bystyret ikke å ta det til følge.

Byråd for sosial, bolig og inkludering, Erlend Horn, forteller til Rus & Samfunn at han stor forståelse for at innbyggerne på Laksevåg opplever det som veldig utfordrende med en stor russcene nabolaget.

– Samtidig må jeg holde hodet kaldt. Å røske Strax-huset opp fra grunnen vil være en dårlig løsning, sier han.

Horn er i dag øverste avsvarlig for ruspolitikken i Bergen kommune, men da vedtaket om å flytte Strax-huset til Indre Laksevåg ble fattet, satt han i opposisjon og gikk imot flyttingen. Ikke desto mindre understreker han at Strax-huset ikke er egnet for omkamp.

Nye tiltak

Hans argument er at det tar lang tid å gjenopprette tilliten til en nytt sted. Da Strax-huset flyttet fra sin beliggenhet utenfor Nygårdsparken til Laksevåg, tok det et år før de rusavhengige tok det i bruk igjen. En ny flytting medfører stor risiko for dårlig helse blant rusavhengige og i verste fall også overdosedødsfall.

Videre peker Horn på at det også ligger en økonomisk grunn til å si nei til å flytte deler av tjenestene ved Strax-huset ut til andre bydeler. Kommunen har brukt store ressurser i dagens bygg. Det er penger som ikke kan trylles frem for å bygge opp noe tilsvarende andre steder, og som derfor må tas fra andre tiltak dersom kommunen velger å følge innbyggerinitiativet.

– Strax-huset er ikke bare et MO-senter. Men en del av en ansvarlig løsning er blant annet å bygge flere MO-sentre i tillegg til de vi allerede har.

Horn viser til at det per i dag drives to MO-sentre i bydelene Nesttun og Wergeland, og fra sommeren åpner et nytt senter i Eidsvåg. Han er samtidig klar på at kommunene må se på hvordan det er mulig å løse den umiddelbare situasjonen rundt «tunnelen». Det er uholdbart at den for mange oppleves som farlig og samtidig uverdig for de rusavhengige.

Et tiltak vil være å plane ut en skråning på vestsiden av Strax-huset for å lage et eget uteområde for rusavhengige. Det vil kunne få rusavhengige bort fra «tunnelen» og området under Puddefjordsbroen. Når det er på plass, må det etableres regler for det nye uteområdet, noe som i følge Horn vil skje i samarbeid med politiet.

Kampen ikke over

Han trekker også frem at dagens sprøyterom i løpet av året vil bli omgjort til et brukerrom slik at mange av dem som ruser seg utenfor Strax-huset istedenfor kan gjøre det innenfor under betryggende forhold. Horn er overbevist om at begge tiltakene vil gjøre et positivt utslag slik at «tunnelen» ikke lenge vil være et oppholdssted for rusavhengige, men bli allment tilgjengelig.

– Det vil fortsatt være en russcene rundt Strax-huset, men vil vi gradvis bygge den ned.

Horn forteller at byrådsavdelingen i løpet av våren kommer med en ny handlingsplan for åpne russcener i Bergen. Samtidig kommer det en handlingsplan knyttet til rehabilitering. Byråden ser at Laksevåg har måttet ta en uforholdsmessig stor an del av byrden. Men han håper at nye tiltak og områdesatsingen til kommunen skal gi en mer levesterk bydel. Han trekker frem ny Fysak-hall og bibliotek som positive tiltak på Laksevåg.

Verken Ann Kristin Ramstrøm eller Cecilie Wroldsen i Initiativ Laksevåg er fornøyd med tilbakemelding fra Erlend Horn og kommunen. De motsetter seg at det skal etablere et nytt uteområde ved Strax-huset til 12 millioner kroner. Det er det motsatte av det de ønsker og blir nærmest som gi legitimitet til rusbruk.

– Som representanter for bydelen føler vi oss dårlig behandlet av dem som styrer ruspolitikken i byen, sier Ramstrøm. Hun legger til at Initiativ Laksevåg ikke kommer til å gi seg. De vil fortsette dialogen med politikerne. Og så er det valg til høsten understreker hun.

– Dette er vår hverdag. Vi kan ikke akseptere at det bare fortsetter.