Endelig i egen bolig etter mange år som bostedsløs

Som Rus & Samfunn har omtalt tidligere i år (se artikkel her), mangler Bergen midlertidig boliger for kvinner etter at et hospits ble stengt ved nyttår. Heidi Melvik (28) er en som har følt på kroppen hva det betyr. Hun har i mange år vært bostedsløs, bodd på gaten og under ulike midlertidige boforhold. I en periode har hun bodd på det nå nedlagte hospitset.

— Når du er kvinne og ikke har din egen, trygge bolig, utsettes du for vold, overgrep og tyveri. Selv om det er færre kvinner enn menn som er bostedsløse, må kommunen få noe på plass for oss. Vi er en utsatt gruppe, forteller Heidi Melvik.

Selv kunne Melvik endelig - dagen etter kvinnedagen i år - og for første gang i sitt voksne liv, flytte inn i egen bolig. Det er bare en midlertidig bolig, men Melvik er overlykkelig over omsider å komme under eget tak.

— Vet du hva, det er så uendelig deilig å bare ha min egen leilighet. Jeg kan låse døren, og jeg bestemmer selv hvem som skal inn her. Og så er det så få som vet hvor jeg bor.

En konstant jakt

Før hun flyttet inn i sin nye bolig, bodde Melvik på Røde Kors sykehjem i Bergen. Der ble hun plassert fordi kommunen ikke klarte å skaffe henne et egnet botilbud. I mars i år klarte NAV til slutt å finne leiligheten Melvik nå har flyttet inn i. Leiligheten ligger i et trygt område i Bergen uten andre rusavhengige i samme leilighetskompleks.

Melvik har vært rusfri siden desember, og for henne er det tvingende nødvendig å ha en egen leilighet for å komme seg ut av rusen for godt.

— Det har vært litt av et show, forteller Melvik om sin tilværelse som bostedsløs. Hun begynte å ruse seg som 12 åring.

— Jeg har bodd på gaten, i garasjer og underganger. Jeg har bodd hos andre. Og jeg har bodd på hospits. Når jeg flyttet på hospits, var fordi jeg var så lei av å føle meg til bry hos andre.

Overgrep og kulde

Som 18-åring flyttet hun inn hos bestekompisen sin. Melvik forteller at han alltid har hjulpet henne og tatt vare på henne. — Ikke minst har han reddet livet mitt to ganger etter overdose.

Ikke lenge etter at hun flyttet inn hos ham, ble hun utsatt for et overgrep. Etter det flyttet hun bort fra Bergen i tre måneder. Da hun kom tilbake til Bergen igjen, begynte et omflakkende liv. Delvis på gaten, delvis her og delvis der. Hun har også sittet inne.

— Å være uten en bolig er noe av det verste. Bare det å håpe på å treffe på en eller annen som kan ta meg med hjem til seg... Kanskje trodde jeg at han var grei, men så viste han seg som det helt motsatte, forteller Melvik.

— Du bare går og går og går. Og når det er sånn som dette været her, er det helt jævlig. Du prøver alle steder for å få litt varme. Kanskje en parkeringsplass. Det er det kaldeste og det jævligste.

Hun ser ut vinduet i boligen sin der det sludder, regner og snør om hverandre, og vinden piper rundt hushjørnet. Marsvær på sitt verste. Melvik er sjeleglad for at hun sitter innendørs og å slippe å lete etter et sted å søke ly.

Et omflakkende liv

Mange ganger har hun betalt med seksuelle tjenester for å få seg husly, ikke fordi hun har lyst med den personen, men fordi hun bare må gjøre det. Hadde hun avvist ham, vet hun ikke hva som hadde skjedd. Melvik har også opplevd å bli frastjålet – eller å måtte «dele» – sine rusmidler når hun har bodd hos andre.

— Å bytte seksuelle tjenester mot tak over hodet og dele rus med vedkommende, ligger i den uskrevne normen på gaten. Men noen ganger er det slik at vi kvinner blir sammen med en mann som har et visst rykte på seg, som gjerne kan supplere oss med rus som følge av salg av rusmidler. Og noen ganger så er det omvendt òg.

En gang da hun ble med hjem til en kamerat der det var flere andre, fikk hun seg en såkalt Judas – en overdose satt av en av de andre. Nesten morgen våknet hun opp i en skog, uten å huske eller vite hva som hadde skjedd.

— Da var jeg 19 år gammel.

Melvik har ikke mye godt å si om de hospitsene hun har bodd på i Bergen. På Bakkegaten har hun følt seg tryggest. Men da hun bodde i Møllendalsveien, det hospitset som ble lagt ned ved nyttår, hadde hun rotter som løp frem og tilbake i taket. Hele tiden. Hun forteller at hun var redd for at de skulle dette i fanget på henne.

— Jeg har bodd tre ganger på Trevor Morely-huset. I andre etasje der jeg bodde, er det ett toalett og ett bad for sju beboere. Hver gang jeg skulle dusje, måtte jeg klore ned helle rommet for jeg visste jo hvem som bodde der.

En ny tilværelse

Melvik synes det er skammelig at Bergen ennå ikke har et midlertidig botilbud til kvinner. Bostedsløse kvinner er en oversett gruppe konstaterer hun, selv om de ofte er de mest utsatte. Spesielt er hun kritisk til at Bergen la ned Omsorgsbasen, som var et av de få stedene kvinner kunne søke trygghet. Det ble lagt ned ved utgangen av 2019 og var frem til da drevet av Kirkens Bymisjon i Bergen.

— Det var en trygghetsplass for oss kvinner. Og jeg forstår ikke hvorfor den ble lagt ned. Det er sykt at ikke vi blir prioritert, mens mannfolkene blir det, sier Melvik og legger til at hun forstår at det er flere menn, men at det likevel burde være mulig å få til noe for kvinner.

— Det snakkes om likestilling, men på det feltet ser jeg i hvert fall ikke noe til det. Det provoserer meg veldig. Jeg har så mange venninner som står uten noe sted å bo.

Nå tenker Melvik fremover. Hennes første mål er å holde seg rusfri – og å komme seg av LAR-medisien. Det er hennes aller største drøm. Men så vil hun også skaffe seg studiekompetanse. Hun har tatt fire fag allerede og tre fag gjenstår. Og så komme seg videre.

— Jeg har veldig lyst til å bli sykepleier eller sosionom eller noe sånt, forteller Melvik.

Flere botilbud kommer

På det siste bystyremøtet i mars vedtok Bergen kommune å bygge seks nye boliger for personer med rusutfordringer og psykiske utviklingsforstyrrelser. Boligene skal bli et tilbud til både menn og kvinner. Det blir fellesrom for beboerne. I tillegg skal bygget være bemannet med helse- og sosialfaglig personale. Men det vil fortsatt gå år før det nye tilbudet står klart.

I en epost til Rus & Samfunn skriver byråd for barnevern og sosiale tjenester, Line Berggreen Jacobsen, at Bergen skal være en god og trygg by for alle. Byrådet vil nå sikre flere plasser i midlertidige botilbud for bostedsløse kvinner i aktiv rus. Dette er sårbare kvinner som er særlig utsatt for både vold, trusler og overgrep påpeker byråden.

— Vi har midlertidig botilbud til denne gruppen i Bakkegaten bo- og omsorgsenter og i Nubbebakken, men det har over tid vært for få plasser. Vi åpner nå for at de kan bo i tiltaket vårt i Nyhavnsvei, som tidligere har vært for menn. Her vil det være sosialfaglig personale tilstede hele døgnet. Det vil raskt gi oss flere nye plasser til denne gruppen, uttaler Berggreen Jacobsen.

— Vi lyser nå ut et nytt anbud hvor ideelle organisasjoner inviteres til å drive slike botilbud, og leter etter lokale for et tilbud i kommunal regi.

Det er viktig for byrådet å få flest mulig over i permanente kommunale boliger, og det vil fremover komme flere nye boligprosjekter fra boligprogrammet til kommunen. Det vil sikre at enda flere får et hjem, en stabil bosituasjon og trygge rammer for å mestre livet konkluderer byråden.