Forhandler om ruspolitikk med dystert bakteppe

Torbjørn K. Brekke, fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, har fulgt FN's arbeid på rusfeltet tett i mange år. Når årets møte i narkotikakommisjonen (CND) starter i Wien, er Brekke på plass som assisterende leder for den norske delegasjonen. Han har gått ut av tellingen på hvor mange slike møter han har deltatt i, men "det er i hvert fall rundt 20", som han sier.

— Hva prioriterer norske myndigheter å få frem på årets møte?

— Vi deltar i slike forhandlinger med en instruks: Å bidra til at det som blir fremmet og vedtatt i størst mulig grad samsvarer med norsk ruspolitikk, sier Brekke og ramser opp de mest sentrale punktene:

* Å fremme helse og folkehelseperspektivet. Få frem at formålet med narkotikapolitikken er å fremme helse og velferd  og ikke straff og fordømmelse.

* Å få satt menneskerettigheter og retten til helse høyt på dagsorden. 

* Å fremme verdien av kunnskapsbasert forebyggende arbeid.

* Å få frem viktigheten av skadereduksjon og skadereduserende tiltak.

* Å fremme prinsippet om proporsjonalitet; selv om bruk av narkotika er ulovlig, skal reaksjonen overfor den enkelte være proporsjonal med grad av lovbrudd.

* Å markere seg mot diskriminering og stigmatisering av mennesker som bruker narkotika. 

* Å få frem verdien av at det sivile samfunn deltar sammen med myndighetene i utformingen av politikk.

— Til det siste punktet, så er Norge et foregangsland. Vi ser på det sivile samfunn som en rettmessig aktør på rusfeltet, men i mange land er dette utenkelig, sier Brekke.

Skadereduksjon — et ikke-ord

Skadereduksjon har i flere år vært et av de store stridstema, og selve ordet "skadereduksjon" er et ikke-begrep i dokumentene fra kommisjonen.

Vår måte å bidra her, er å vise verdiene av konkrete tiltak

— For eksempel ved å vise hvordan tildeling av rene sprøyter har en enorm betydning for å forebygge HIV, dels også hepatitt. I tillegg er det lettere å fremme tanker om skadereduksjon når man samtidig understreker viktigheten av å forebygge narkotikabruk, sier Brekke.

Dårlig stemning fra før

Det er ikke akkurat topp stemning i internasjonale forhandlinger for tiden, med Russlands brutale krig i Ukraina som bakteppe. I hvilken grad kommer møte i Wien til å bli preget av det?

— Det legger et lokk over alt sammen. Debatt- og forhandlingsklima på møtene i CND i Wien har lenge vært polarisert. I den grad man opplever diskusjonen om ruspolitikk i Norge som polarisert, har den vært det i mye større grad i Wien, sier Brekke og forteller om at et krevende forhandlingsklima ble ytterligere forverret da Canada legaliserte cannabis.

— Så et allerede anstrengt forhandlingsklima blir ikke bedre av den nåværende internasjonale situasjonen.

Forut for det fem dagers lange møte har det blitt arrangert flere møter om en prosedyreresolusjon fremmet av møteleder og som vil bli lagt fram under CNDs 66.sesjon i år. Resolusjonen tar hovedsakelig for seg de prosessuelle reglene som vil gjelde ved midtveisvurderingen av «Ministerial declaration of 2019» under CNDs sesjon i 2024. Colombias ambassadør Miguel Camilla Ruiz Blanco er forhandlingsleder.

— Forhandlingene har tydeliggjort hvor krevende det er å oppnå konsensus.  Det strides for eksempel om deklarasjonen skal beskrive "the world drug problem" eller "the world drug situation". Det kan kanskje virke uklart hvilken innholdsmessig betydning dette har, men det ligger veldig ulike implikasjoner i de to formuleringene, sier Brekke. Som avslutter med å berømme den fantastiske tålmodigheten diplomatiet viser i slike endeløse forhandlingsrunder.