Gjeld hindrer et normalt liv: Hvorfor være lovlydig og rusfri når du er dynga ned i gjeld?

— Når du sitter med gjeld, tenker du at alle andre lever et bra liv, men at det aldri vil skje deg. Du vil alltid være utafor. Da er det like greit å ruse seg eller fortsette med kriminalitet, sier Albin Bendu (54). 

I 2013 satt Bendu fengslet på Ila. Han tjente noen få tiere om dagen, var dømt til voldsoffererstatning og hadde økonomiske forpliktelser overfor to barn utenfor murene. Gjelda hopet seg opp. Han så ingen utvei og syntes livet var et mareritt. Så fikk han tilbud om gjeldskurs i regi av Wayback.

— Plutselig forsto jeg hvordan ting hang sammen. Hvilke kreditorer man skulle starte med, hva man kunne gjøre, at det fantes håp, sier han.

Spør ikke om gjeld

Bendu var heldig. Da han slapp ut, hadde han en plan. Mange med straffegjeld og usikret gjeld, typisk kredittkortgjeld eller forbrukslån, går i årevis uten å komme så langt. Gjeld får altfor liten oppmerksomhet i norsk rusbehandling og i fengslene, mener Johan Lohte, leder i Wayback, en ideell stiftelse som arbeider for straffedømtes tilbakeføring til samfunnet.

— Noen steder spør man kanskje «har du gjeld». Svaret er da ofte «nei» eller «ikke noe særlig». Så lar man det bli med det. Man må spørre bedre. En av grunnene til at folk sprekker er nettopp gjeld. I neste samtale er det naturlig å spørre hva «ikke noe særlig» betyr. Størrelsen på gjelda kan komme til å  overraske, sier han.

Skylder store summer

Åtte av ti som oppsøker Wayback sliter med gjeld til private eller det offentlige. Omtrent like mange sliter med rus. Gjelda varier fra rundt 300 000 og 15-20 millioner kroner. Lothe var for noen år siden selv rusavhengig, straffedømt og tynget av gjeld. Vinduskonvolutter med regninger gjemte han i svarte søppelsekker. Nå holder han gjeldskurs, og starter gjerne med seg selv og søppelsekkene.

— Noen tror de er alene om å ha det slik, men det gjelder mange, sier han.

Tidkrevende og uoversiktlig

Sammen med kursdeltakerne ringer Lothe til Statens innkrevingssentral, Namsmannen, Nav innkreving og inkassobyråer, leter fram gamle leieforhold og tidligere eide boliger og får krav ettersendt. Noen trenger også hjelp til å dokumentere at skjønnsmessig fastsatte inntekter ikke er reelle. De satt faktisk i fengsel da skattemyndighetene trodde de tjente bra.

Liten kunnskap om økonomi og offentlige instanser går igjen. På skolen lærer man lite om slike ting.

— Noen er også redde for å ta kontakt og vekke opp «en bjørn som sover», men bjørnen sover aldri. Før eller senere blir man konfrontert. Alt må på bordet, sier Lothe.

Få det gjort i institusjon

Det er viktig å ordne opp mens man er i rusbehandling eller i fengsel, mener Lothe. Da har man noen å lene seg mot når ubehagelighetene avdekkes. Lothe bruker tid på å fortelle kursdeltakerne om fordelene med å rydde opp: Bli kredittverdig. Få noen til å være referanse, få innpass hos utleiemeglere, sikre seg en leiekontrakt, kanskje bli eier av egen bolig.

— Rydder du ikke opp, er du dømt til utenforskap, sier han.

Mer skamfullt enn drap

Mange med gjeld er fylt av angst og skam. Å slite med gjeld er så skamfullt, ifølge Lothe, at noen er mer skamfulle over gjelda si enn over drapet de har begått. Han utdyper:

— Drapet ble kanskje begått for kanskje 10-15 år siden. Drapet har de bearbeidet i lang tid. De føler at de har tatt straffen ved å sone. Så blir de løslatt, med stor gjeld. Da kommer skammen. Ikke engang egen økonomi er de i stand til å håndtere. Det føles ynkelig.

Å formidle slike følelser sitter langt inne hos mange. Lothes jobb er å komme i dialog. Etter hvert snakker de fleste om hva gjelda gjør med dem.

Blir psykisk syke

Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, har i flere fagartikler vist sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske helseproblemer. Usikret gjeld mer enn tredobler risikoen for psykiske helseproblemer og  depresjon (Ridley, Rao & Schilbach, 2020) og åttedobler risikoen for selvmordsforsøk (Naranjo, Glass, Williams, 2021). Gjeld øker også risikoen for tidlig død av andre grunner enn selvmord (Argys, Friedson, Pitts, 2016).

— Å jobbe med gjeld er noe av det viktigste vi gjør, sier Lothe.

Bolig og økonomi først

Leif Eggen er arbeidsgiverlos i NAV. Feltet hans er psykisk helse, men det første han spør folk om er hvordan det står til med økonomien og hvordan de bor.

— Uten en ok bolig og forusigbar økonomi er det veldig vanskelig å jobbe med det psykiske, sier han.

Skammen rundt gjeld er tung, og særlig tyngende på små steder, der alle kjenner alle, mener Eggen. Han tror noen dropper å søke hjelp, selv om de kunne være berettiget til støtte.

— Mens psykiske problemer har fått økt status, er dårlig økonomi blitt mer skambelagt, omtrent like skambelagt som rus. Det er min erfaring, sier han.

Eggen frykter store mørketall i selvmord knyttet til gjeld under pandemien.

— Isolasjonen gjør at vi ikke speiler oss i hverandre lenger. De som hadde det dårlig før har fått det dårligere. Det er lett å tenke at «alle andre klarer seg, jeg er den eneste som ikke fikser ting», sier han.

Personlig katastrofe

Seniorrrådgiver Trygve Rossebø i NAV Trøndelag leder landets eneste kompetansesenter for gjeldsrådgivning. Han ser flere selvmord hvert år.

— Å havne i gjeld er en personlig katastrofe. Det kan være fullstendig ødeleggende for et menneske, sier han.

Kompetansesenteret for gjeldsrådgivning ble opprettet i 2016 og jobber med tunge gjeldssaker fra hele landet. Fire av ti saker gjelder folk i jobb, resten er knyttet til mottakere av ulike ytelser fra Nav. Noen få av sakene gjelder straffedømte. Rusavhengighet finnes i alle grupper. Rossebø møter folk som aldri har hatt orden på økonomien og folk som før hadde stålkontroll og plutselig havnet i et uføre. Noen har mistet jobben, andre har opplevd samlivsbrudd eller blitt syke. Rus øker også behovet for penger, og svekker ofte respekten for lover og regler. Slik øker gjelda.

Lang ventetid

Rossebøs erfaring er at alle grupper ønsker å gjøre opp for seg, gjerne fort, men må smøre seg med tålmodighet. Det er store forskjeller i ventetid hos NAVs gjeldsrådgivere og mange må vente lenge på vedtak fra sitt lokale NAV for å få inntektsgrunnlaget avklart. Uten inntekter har de ikke noe å forhandle med overfor kreditorene. Namsmannen, som avgjør om vilkårene er til stede for en offentlig gjeldsordning, har ved enkelte kontorer åtte til tolv måneders ventetid. Ved Kompetansesenteret for gjeld er ventetiden rundt 14 dager, tross økende pågang under pandemien.

— Bare det å vite at saken tas tak i, gjør at mange retter ryggen, sier Rossebø.

Svart og hvit gjeld

Den hvite gjelda kommer som regel på bordet. Den svarte gjelda får det offentlige sjelden innblikk i. Et stykke på vei kommer man alltid likevel. Sju av ti saker ved kompetansesenteret ender med positivt fortegn. Langt fra alle disse får en offentlig gjeldsordning. Mange får avslag hos Namsmannen. En gjeldsordning er en avtale mellom den som har gjeld og kreditorene i en tidsbegrenset periode, som regel fem år. Etter denne perioden er man som hovedregel gjeldfri. Man får gjeldsordning en gang i livet. Endel tdligere rusavhengige som har fått gjeldsordning, men endt i rus igjen, kan ha forspilt sin eneste sjansje.

— Stabilitet over tid er nødvendig. Når man søker gjeldsordning må det være en mulighet for å lykkes, sier Rossebø i NAV

Mister trygd

I fengsel opphører alle offentlige ytelser, selv om utgiftene løper på utsiden av murene. Pasienter i langvarig rusbehandling får på sin side redusert sin uføretrygd. Det skjer ikke med pasienter i langvarig somatisk behandling. De beholder sin trygd uavkortet. En rekke brukeroorganisasjoner har gått ut mot forskjellsbehandlingen. Morten Brodahl, erfaringskonsulent og medforsker i ROP – Nasjonal kompetansetjeneste, etterlyser på vegne av organisasjonene og Fagrådet politisk vilje til likebehandling. (https://www.rusfeltet.no/nyhetsarkiv/det-pagar-en-urimelig-forskjellsbehandling-av-ulike-pasientgrupper-i-norge-article2868-28.html ). Et forslag som ville gitt like rettigheter ble nylig nedstemt i Stortinget.

— Pasienter med rus- og psykiske lidelser behandles som annenrangs pasienter. Den økonomiske usikkerheten disse opplever er en urimelig tilleggsbelastning som kan føre til stagnasjon i behandlingsprosesser og føre til ytterligere uhelse, sier Brodahl.

Stor gjeld, tilbake til rus

Trond Henriksen ble på 1990-tallet utropt til «Norges farligste» kriminelle. I dag er han avdelingsleder i Kirkens Bymisjon. Rus og kriminalitet tilhører fortida. Henriksen har i flere debattinnlegg beskrevet livet med straffegjeld, en tilværelse han mener leder tilbake til rus og kriminalitet fordi man etter tvangstrekk ikke har nok igjen å leve av. Selv har han etter mange år fått en gjeldsordning. Andre kommer ikke så langt. Ifølge Henriksen selger noen medisinene sine,  begynner med småpushing eller annen kriminalitet.  Andre blir uføretrygdet.

— Når over halve lønna etter skatt går i tvangstrekk, mister man lett motivasjonen og tenker at det samme beløpet får man av Nav.  Det er trist. Dette er folk som kunne bidratt med skatteinntekter og som ville hatt glede av å jobbe. Istedet søker de trygd. Det forteller at vi trenger å gjøre noe med straffegjeldsordningen, sier han.

Politikerne bruker milliarder på psykisk helse og rusomsorgsarbeid, men lar folk bli hengende i en «trikse og mikse» kultur. Istedet burde de åpne gjeldssanering for straffegjeld , mener Henriksen.

— En straffeskatt på én til to prosent ville gitt en bedre mulighet til å betjene gjelda og leve et normalt liv, sier han.

Argumentet mot å åpne for gjeldssanering er hensynet til allmenn rettsoppfatning. Det såkalte «støteprinsippet» skal sikre lik behandling når det gjelder gjeld. Dersom kriminelle får strøket sin straffegjeld, vil det kunne oppfattes som støtende i samfunnet.

Norge ligger etter

Rundt halvparten av innsatte løslates med straffegjeld. Mange sliter i 10-20 år uten å nærme seg en gjeldsløsning.

— Hvis du har 400 000 i inntekt, hvor mye har du da hver måned til å nedbetale gjeld, spør Johan Lothe.

Han mener Norge ligger etter på området.

— Jeg var i Tsjekkia nylig. Der har de langt bedre ordninger enn hos oss, sier han.

Ser en framtid

Albin Bendu holdt på med rus og småkriminalitet i 30 år. Etter gjeldskurset i fengselet jobbet han iherdig med økonomien. Da han fikk innvilget offentlig gjeldsordning føltes det som å tre inn i samfunnet igjen. Nå har han en dato for når han vil være gjeldfri. Han kan knapt lese på grunn av dysleksi og hadde sett for seg en framtid med svart jobbing, men har klart å få fagbrev. Nå tar han tømreroppdrag, gir timer som yogalærer, betaler skatt og økonomien går rundt.

— I tillegg har jeg truffet en kjempejente og fått nytt barn. Om et par år kan jeg søke lån, kanskje kjøpe hus. Nå ser jeg en framtid, sier han.