-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Guri Spilhaug, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Foto: Sidsel Skotland
Guri Spilhaug, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Foto: Sidsel Skotland

Hva må en behandlingsreform inneholde?

— Vi må bygge videre på de strukturene vi har. En reform må ikke bety at man enda en gang skal snu rundt på det som er bygget opp, sier Guri Spilhaug. Hun er særlig opptatt av at regjeringens varslede behandlingsreform må sikre at basistjenester som akuttilbud må være på plass i alle sykehusområder.

Er det særlig i kommunene det er behov for forbedringer i den kommende behandlingsreformen? Eller i spesialisthelsetjenesten på rusfeltet?

Det var ett av spørsmålene som ble diskutert da Fagrådet fredag inviterte til debatt om "Hva må en forebyggings- og behandlingsreform inneholde?" I Hurdalsplattformen til regjeringen ble det lansert en slik reform. Men hva er det viktigst at reformen skal forbedre?

Guri Spilhaug, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), var en av deltakerne i debatten. Hun er skeptisk til i det hele tatt å kalle det en reform.

— Vi må bygges videre på det vi har av strukturer. Mange steder finnes faktisk ikke de basistjenestene som skal være der for ruspasientene, slik de er tilgjengelige for andre pasientgrupper. Det er et "must" at det i den kommende reformen sikres akuttjenester for ruspasienter i alle sykehusområder, sa Spilhaug, som også etterlyser flere grep for at samordningen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten skal bli bedre.

— Hvis flere sykehustjenester flyttes ut av sykehusene, vil det gjøre pasientenes overgang fra behandling til dagligliv i kommunen enklere, sa Spilhaug.

Representantene for Fellesorganisasjonen og Norsk Psykologforening var opptatt av at den kommende reformen må føre til bedre koordinering av tjenestene og av mer tvarrfaglighet.

— Det er både for dårlige overganger fra TSB til kommunene og for dårlig samhandling innad i mange kommuner, sa Hanne Glemmestad, sosionom og i politiske ledelse i Fellesorganisasjonen (FO) - fagforeningen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Kim Karlsen, fagsjef i Norsk psykologforening, mener at rusarbeidet i kommunene må revitaliseres.

— Vi er på en måte låst i en oppfatning om at "behandling skjer i TSB og oppfølging i kommunene". Slik tenkes det ikke på det somatiske feltet. Det er store mangler i det tverrfaglige arbeidet i kommunene, sa Karlsen.

Lars Lian er faglig leder for Fossumkollektivet. Han er opptatt av at reformen må gjøre noe med dreiningen som har værrt fra langvarig døgnbehandling til kortere behandling og mer poliklinisk. 

— Det er bra med standarder for kvalitet i rusbehandling, men vi må også diskutere om vi er i ferd med å miste mangfoldet på veien. Det må være ulike tilbud i rusbehandlingen, sa Lian.

Også Karlsen var opptatt av standardisering:

— Ja, det er bra med standarder som gjør at innbyggerene vet hva man kan forvente seg av tjenester der man bor. Men dilemma er at tjenestene også skal kunne tilpasses den enkelte.

 



 

Les mer om følgende emner: