Kritisk boligmangel blant tunge rusavhengige i Trondheim

I det siste året av opptrappingsplanen har boligsituasjonen for rusavhengige gått i feil retning i Norges tredje største by. Kommunen har ikke et godkjent midlertidig botilbud for rusavhengige og mangler boliger til de mest alvorlig syke. Dette kom også fram da Fylkesmannen gjorde tilsyn med det midlertidige botilbudet i Trondheim i 2017. 

– Det har ikke vært noen opptrapping i antall boenheter for denne gruppa, mener leder av rusenheten i Trondheim kommune Wenche Landbakk.

Siden 2016 har flere botiltak blitt lagt ned eller avviklet som følge av brann og skadeverk. Samtidig har kommunen avviklet avtalen med Frelsesarmeen som drev det midlertidige botiltaket Furulund.

– Dermed har vi for få boliger til en svært sårbar gruppe som vi er lovpålagt å hjelpe, sier Landbakk.

Kommunen har flere tilbud om akutt-overnatting til rusavhengige, men disse tilbudene er dårlig egnet til de med atferdsproblemer og hvor det er risiko for vold. 

Ifølge Landbakk er det i dag et sted mellom 15 og 20 alvorlig rusavhengige i byen, som i tillegg har en alvorlig psykisk lidelse og som det er sannsynlig at kan utøve alvorlig vold.

– Dette er alvorlig syke personer med behov for oppfølging. Samtidig skal vi ivareta sikkerheten til våre ansatte, sier Landbakk. 

– Stjeling, vold og innbrudd

Mens kommunen mangler midlertidige boliger, har de fått flere permanente boliger for rusavhengige. Midt i opptrappingsperioden fikk ROP-gruppa (rus og psykiske lidelser, red.anm) i Trondheim et forbedret botilbud gjennom 44 nye leiligheter i en boligblokk i Jarleveien som åpnet i februar 2017. 

Men boforholdene har vært svært urolige med en rekke tilfeller av vold, hærverk, innbrudd og overdoser. Forholdene ble først omtalt av Gatemagasinet Sorgenfri i september. Gatemagasinet hadde fått innsyn i 77 avviksmeldinger skrevet om boenheten. 

– Jeg flytter aldri tilbake dit, sier rusavhengige Odd Erling Romsdal (39). 

– Grusomt. Det føltes som et fengsel. Et helvete. 

Det er ikke et vakkert bilde Romsdal tegner av stedet som var hjemmet hans i over to år. Romsdal forteller at han var hjemløs før han fikk den kommunale boligen, og at han nå igjen velger å bo på gaten fremfor å flytte tilbake til boligblokken i Jarleveien.
Romsdal forteller at han aldri følte seg trygg da han bodde der.

Avdelingsleder Tonje Elise Nordgård ved Jarleveien bekrefter at det kan være uro på huset.

– Det er en del hendelser i Jarleveien. Det er iverksatt en rekke sikkerhetstiltak og hendelser blir godt håndtert. Vi har god nok bemanning og kompetanse med fem ansatte både dag og kveld, i tillegg til driftskoordinator og fagutvikler. Kompetansen er i hovedsak sykepleiere, vernepleiere og sosionomer. I tillegg er det to vektere på huset hele døgnet, sier hun.

– Skrikende behov

Enhetsleder Wenche Landbakk for rusenheten i Trondheim kommune forklarer at leilighetene i Jarleveien er ordinære utleieleiligheter. Kommunens ansatte og vektere kan ikke uten videre gå inn i de private leilighetene. 

– Alle som bor der har en alvorlig rusproblematikk. Stjeling, vold og innbrudd er noe du ser i rusmiljøet generelt, og du ser mer av det i Jarleveien fordi det er så mange som bor der. Vi ringer politiet umiddelbart hvis vi ser vold, men mesteparten skjer inne i leilighetene. De kan kontakte vekterne om de trenger hjelp, men det tror jeg hører til sjeldenhetene at de gjør, sier hun.

Landbakk sier at kommunen får tilbakemeldinger fra beboere som ønsker seg flere vektere og kamera, men også fra beboere som sier at de trives godt. 

– Vi er tydelige på at de som skal bo her må være robuste. De må kunne bo i et aktivt rusmiljø, og de må kunne ta vare på seg selv, sier hun.

Likevel har det blitt en blanding av tunge rusavhengige, personer med alvorlige psykiske lidelser og unge brukere i Jarleveien, etter at et annet kommunalt botilbud ble avviklet etter hærverk. 

Landbakk mener det er et skrikende behov for mindre botiltak som er tilpasset ROP-gruppa (personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusavhengighet). 

– Vi har generelt for få boliger til tunge rusavhengige. Vi har ved flere anledninger sagt fra om dette, både til formannskapet og arbeids- og velferdskomiteen. Av en eller annen grunn blir ikke denne gruppa prioritert, sier Wenche Landbakk i rusenheten. 

Enheten har ikke fått midler til å etablere flere boliger i budsjettet for 2020.
 

Politikerne lover bedring

Varaordfører Mona Berger (SV) ble valgt inn i bystyret i fjor høst. Hun sier at politikerne ser at de har vært for lite involvert i den utviklingen som har skjedd med boliger for rusavhengige. 

– Jeg opplever at det er stor politisk vilje til å satse på denne gruppen nå. Vi er opptatt av at vi mangler gode botilbud blant annet i en ettervernsfase og i perioder der rusavhengige har behov for skjerming. Vi mangler også gode tilbud for kvinner, dette hadde vi for få år tilbake. Det jobbes aktivt med å finne småhus for de aller tyngste brukerne, her er vi avhengige av tilgjengelig areal. Vi har mange planer, og ser helt klart nødvendigheten av å forbedre tilbudet, sier hun. 

Hun viser også til det nåværende rødgrønne styrets politiske plattform, der det står at  «Rusmiddelavhengige skal bo og leve trygt og med verdighet. Boligtilbudet skal gjennomgås og forbedres. Vi skal ha differensierte boliger for ulike målgrupper og sikre oppfølging på kveld og helg.»

Ønsker øremerking

I opptrappingsperioden mellom 2016-2020 har store deler av de statlige midlene som var tiltenkt rusfeltet gått til andre tiltak i Trondheim. Her kan du lese mer om det.

Landbakk tror boligsituasjonen ville sett annerledes ut dersom alle midlene hadde blitt prioritert på rusfeltet alene. Hun mener pengene burde vært øremerket.

– Fra et tjenesteperspektiv skulle jeg ønske de var øremerket. Nå må kommunene prioritere mellom veldig vanskelig grupper. Skal man få til en reell satsing på smale grupper, er det behov for øremerkede midler, sier Landbakk.   

Boligsituasjonen i Trondheim gjør at rusavhengige Odd Erling Romsdal har mistet troen på å få hjelp. 

Som hjemløs har han tidligere løst vinteren blant annet med å overnatte i okkuperte hytter. Denne vinteren har han bodd en måned hos en kamerat, ellers har han sovet på Frelsesarmeens kriseovernatting. På dagtid har han ikke noe sted å gjøre av seg.

– Jeg er så sliten. Jeg har ikke mer å gå på, sier han.