Legger ned botilbud. — Det var en tabbe

Jarleveien 10 er Trondheims største enkelttiltak for rusavhengige. Det ble tegnet og bygget spesielt som boligtilbud til personer med langvarig rusavhengighet og samtidige behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Bygget, med 44 boenheter, ble tatt i bruk i 2017.

— Med den erfaringen vi har i dag, så er det åpenbart at det var en tabbe å etablere Jarleveien. Det er ikke lett å gå tilbake på egne vedtak, men her må vi tenke på brukerne og ikke på stordriftsfordeler for kommunen, sa varaordfører Mona Berger til Adresseavisen da det ble kjent at kommunens sosialkomité gikk inn for å avvikle botilbudet. SV-politikeren, som selv har jobbet på rusfeltet i mange år, forklarte at uheldige omstendigheter med vannlekkasje og brann ved to av kommunens andre botilbud, delvis kunne forklare hvorfor tilbudet i Jarleveien 10 ikke ble slik politikerne hadde ønsket.

Avdelingsleder i Jarleveien 10, Trond Høili, understreker at det er infrastrukturen og størrelsen som er problemet med dagens tilbud.

— Fra et faglig ståsted er ei avvikling i tråd med de tankene vi har, og det harmonerer godt med de nasjonale føringene, sier han.

— Vi som står bak forslaget om å avvikle Jarleveien 10, mener at vi fremover må forholde oss til nasjonale føringer og lytte til fagfolk. Vi trenger flere små enheter, et variert og differensiert botilbud med oppfølging og hjelp i boligene, sa Berger da saken var oppe til politisk behandling 19. oktober.

Alle parti støtter avviklinga

Det var et enstemmig formannskap som forkastet kommunedirektørens forslag om å utvikle Jarleveien 10, til fordel for Bergers forslag om å avvikle tilbudet. Høyres gruppeleder Ingrid Skjøtskift gir SV ros for å ta situasjonen på alvor.

— Berger sier rett ut at en må innrømme at det er gjort feil, og hun tar tak i det på en konstruktiv måte. Det står det respekt av, sier Skjøtskift og peker på at etableringa av tilbudet i Jarleveien, som Høyre i sin tid stemte mot, har gått på bekostning av flere små enheter.

— Tilbudet har ikke sikret beboerne den trygghet og stabilitet som alle skal ha i sine egne hjem. I stedet har mange opplevd utrygghet, vold overgrep og uverdige forhold. Det er bra at vi tar konsekvensen av dette, men jeg spår at det blir både vanskelig og komplisert når vi skal lage tilbud som erstatter Jarleveien. Det har også en økonomisk side som vi må løse, sier høyrepolitikeren.

Berger peker på at det burde vært mulig å få Jarleveien til å fungere. Fordi en videreføring av dagens botilbud strider mot faglige råd og i praksis vil være et eksperiment med beboerne, ønsker hun likevel en gradvis avvikling Jarleveien, parallelt med at nye tilbud etableres.

Dette er Jarleveien 10

Jarleveien 10 er en adresse med lang rushistorikk. Norsk Folkehjelp etablerte et hybelhus her allerede i 1964, som ble drevet frem til 2006, da bygget ble revet. Det nye bygget, som sto ferdig i 2017, har 44 boenheter fordelt på to fløyer på henholdsvis fire og seks etasjer. Det er ni hybler på 20 kvadrat, tjuefem ettromsleiligheter på 32 kvadrat og ti toroms leiligheter er på 42 kvadrat, med ekstra store bad. Beboerne har kun tilgang til sin egen fløy, etasje og leilighet, og hvis de skal ha gjester, må de selv åpne for vedkommende.

Denne utforminga var ment å skape trygghet for beboerne i et hus som ble bygd på tvers av Husbankens føringen om å ikke samle mer enn 6-8 boenheter i denne typen omsorgsbygg. Husbanken hadde motforestillinger med tanke på størrelsen og antallet boenheter, men det ble gjort et unntak fra føringene for investeringstilskudd til omsorgsboliger på grunnlag av kompenserende tiltak som et spesialtilpasset bygg med sterke innslag av vakt- og sikkerhetstiltak. Trondheim kommune hadde stort behov for boliger til målgruppa og Husbanken så verdien av å innhente erfaringer med et bygg som dette gjennom senere evalueringer, opplyser en rapport fra NTNU Samfunnsforskning.

Dårlige boligerfaringer

Erfaringer kan man trygt si at både Husbanken og Trondheim kommune har fått, og de er grundig dokumentert. NTNU Samfunnsforskning har innhentet og systematisert driftserfaringer på oppdrag for Husbanken, mens Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) har intervjuet tolv av dem som bor i Jarleveien 10. KBT dokumenterer tjenestemottakeres erfaringer med bruk av anerkjente forskningsmetoder innen evaluering og tjenesteutvikling. I denne sammenhengen brukte de den såkalte BTB-metoden, Bruker Spør Bruker.

Et overordnet funn er at de som bor i Jarleveien, ikke opplever dette som et hjem med den tryggheten man forventer i egen bolig. Å få tilbud om bolig der har dessuten på ingen måte ført til mindre rusing.

«Ja, altså, det er jo en stor omsetningssentral for stoff, hele bygget her», sier en av beboerne.

«Uansett om du skal i postkassa eller om du skal ut en tur, så møter du alltid noen som, ja, kommer og enten tilbyr deg stoff eller lurer på om du har stoff», forteller en annen.

Rus&Samfunn skrev i mars 2020 om situasjonen i Trondheim og Jarleveien i artikkelen Kritisk boligmangel blant tunge rusavhengige i Trondheim.

— Fengselsassosiasjoner

Flere av beboerne som er intervjuet av KBT, sier at de får fengselsassosiasjoner av boligen på grunn av låsing og tilgangskontroller, og stilen med stålvask og ståltoalett. De har fellesarealer i korridorer med benker langs veggene, og opplever at det ligger dårlig til rette for hyggelig samvær. «Bygningens utforming og organisering med personalrom og adgangskontroll gjør at Jarleveien fremstår som en institusjon hvor kontroll av enkeltindividet er stort», skriver KBT i sin rapport, og peker videre på at løsningen med en personalbase på 17 personer samt vektere, gir et forvirrende innrykk på beboerne. Flere uttrykker frustrasjon over manglende kommunikasjon, og etterlyser informasjon om hva slags tilbud Jarleveien 10 egentlig er. En del opplever at de blir tvunget til å bo der og er usikre på om de kan velge å flytte.

— Ut fra en samlet vurdering av det som er framkommet i vår evaluering, kan vi ikke se at Jarleveien fungerer i henhold til de sentrale prinsippene for et recovery-orientert tjenestetilbud, konkluderer Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) i rapporten Jarleveien 10 – beboernes erfaring med boløsninger for rusavhengige

Bommet på intensjonen

— Jeg skulle gjerne sett at vi kunne ha videreutviklet Jarleveien til det som var intensjonen: en mellomstasjon, et sted der det var mulig å få motivasjon og hjelp til å komme seg videre i livet til egen bolig, sier Arbeiderpartiets Sissel Trønsdal, men også hun fastslår at kvaliteten på innholdet i Jarleveien ikke er blitt god nok.

Berger peker på at Trondheim kommune generelt sett ser en god utvikling på rusfeltet. Jarleveien 10 er dessverre et unntak, og det er godt dokumentert i rapporter.

— Det er veldig trist lesning, men samtidig ikke overraskende. Bildet du får er det samme, enten du leser evalueringsrapporter, politiske fremlegg eller besøker Jarleveien. Vi lykkes ikke, fastslo Mona Berger, før politikerne stemte over forslaget om å legge ned tilbudet de selv opprettet for fire år siden. Trond Høili, som har vært avdelingsleder i Jarleveien 10 i ett år, er fornøyd med utfallet.

— Jeg er glad for at vi har politikere som tar feltet på alvor. Vedtaket er veldig spennende for rusfeltet i Trondheim kommune. Det er kjempeviktig at de ansatte på feltet får være med på å planlegge og definere hvilke behov vi må dekke og hvordan vi best mulig kan gjøre dette. Og så ønsker vi å involvere tjenestemottakerne i prosessen. Vi har mange engasjerte og høykompetente fagpersoner og det skal bli artig å dra rusfeltet inn i en mer moderne tid.