-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Byråd for barnevern og sosiale tjenester i, Line Berggreen Jacobsen (Ap), er glad for at Bergen har vedtatt en lokal rusreform. Hun er desto mer skuffet over eget parti som ikke støttet forslaget om en nasjonal rusreform.
Byråd for barnevern og sosiale tjenester i, Line Berggreen Jacobsen (Ap), er glad for at Bergen har vedtatt en lokal rusreform. Hun er desto mer skuffet over eget parti som ikke støttet forslaget om en nasjonal rusreform.

Lokal rusreform i Bergen

Oslo, Trondheim, Kristiansand og Arendal har allerede vedtatt lokale rusreformer. Nå kommer Bergen etter. Illegal rusbruk skal følges opp med tilbud om hjelp fremfor straffeforfølgelse. — At vi er så tydelige, bør være et veldig klart signal, sier byråd Line Berggreen Jacobsen (Ap). — Dette blir veldig diffust, sier Morten Sommerbakk i FHN.

Bergen kommune har tatt mål av seg å innføre en lokal rusreform. I et bystyremøte 23. november i år vedtok Bergen å gjennomføre et pilotprosjekt i samarbeid med politiet. Målet er å satse på hjelp fremfor straff. Når politiet avdekker illegal rusmiddelbruk, vil kommunen at det tilbys rådgivning og kartlegging med sikte på oppfølging eller behandling.

Det er byråd for barnevern og sosiale tjenester, Line Berggreen Jacobsen, som får ansvar for å gjennomføre vedtaket. Hun understreker at det er veldig gledelig at et flertall i bystyret gir slike klare signaler. Da Stortingen behandlet rusreformen i fjor sommer, var byrådet i Bergen tydelig i sin reaksjon på resultatet. Bergen – i likhet med de andre storbyene – hadde ønsket et annet utfall.

Et tydelig signal

For Jacobsen er bystyrevedtaket ikke bare symbolpolitikk.

— Realiteten er at mye av ruspolitikken utvikles i storbyene. Det er der vi ser de store problemene. At vi som kjenner på det, kjenner brukerne, ser behovene og hva det innebærer at vi har en straffelinje og ikke en oppfølgings- og hjelpelinje; at vi er så tydelige, bør være et veldig klart signal, bemerker Berggreen Jacobsen.

— Jeg opplever at bystyrevedtaket signaliserer at vi skal bruke vår politiske tyngde her i Bergen til å påvirke nasjonale myndigheter. Dette er jo et nasjonalt anliggende og der endringene må skje.

Sosialbyråden ser ennå ikke for seg hvordan bystyrevedtaket skal munne ut i praktisk politikk. Hun peker på at den politiske behandlingen av forslaget ble gjort før retningslinjene fra Riksadvokaten var bekjentgjort. Han innskjerper, som kjent, at politiet ikke skal straffeforfølge rusavhengige med brukerdoser.

— Det har allerede ført til en endring fra politiets side. Men det handler jo også om hvordan vi fortsatt skal legge til rette for en hjelpelinje. Politiet vil være en helt essensiell del av dette, og det er derfor naturlig at jeg tar det opp med dem.

Bergen Kommune og Vest politidistrikt har en hovedavtale om samarbeid, blant annet rundt oppfølging på rusfeltet. Den avtalen er i ferd med å reforhandles, og det vil være naturlig at bystyrets ønske om en lokal rusreform blir tatt opp i den sammenheng ifølge Jacobsen.

— Vi må se på hvordan vi nå skal jobbe sammen, slik at vi sikrer at de som trenger hjelp og oppfølging i kanskje akutte situasjoner, faktisk får det. Den biten blir ikke mindre viktig fremover, fastslår Berggreen Jacobsen.

For diffust

Morten Sommerbakk, styreleder for vestlandsavdelingen av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, er i utgangspunktet positiv til at Bergen kommune vil innføre det han kaller en rusreform «light». Men han stiller flere kritiske spørsmål til gjennomføringen av en slik lokal reform.

— Jeg synes dette blir veldig diffust. Det virker rett og slett lite gjennomtenkt, sier Sommerbakk til Rus & Samfunn.

— Slik jeg leser vedtaket, får jeg et inntrykk av at nå fører vi straffen over fra politiet til helsevesenet.

Hans poeng at er at hvis en person får en dom og havner i politiregisteret, blir påtalen slettet etter fem år. Men når en person blir registrert som rusmiddelbruker i helsevesenet, blir registreringen stående og vil henge ved personen resten av livet.

— I mitt hode er dette en annen form for straff, sier Sommerbakk.

Han spør videre; om målet er å gå fra straff til behandling, hvem skal avgjøre om du er en som trenger hjelp eller om du er rekreasjonsbruker? Hvem skal henvise fra gaten når politiet ikke pågriper noen? Slik Sommerbakk ser det, er det vel og bra å få tilbudt hjelp istedenfor straff, men hva skjer med den som ikke vil ha hjelp? Du blir tatt med rusmidler, men du føler ikke at du trenger eller vil ha hjelp. Hva da?

— Hvem skal avgjøre om du trenger hjelp eller om du er en rekreasjonsbruker? Og hvem skal henvise til disse rusverntiltakene?

Ut på gaten

Sommerbakk er også opptatt av at nå når politiet er blitt tvunget til å ta to skritt tilbake, må det ikke oppstå et tomrom, der de som faktisk trenger hjelp, ikke blir fanget opp. Det blir desto viktigere at den forebyggende rusomsorgen og overdoseteamene går inn og fyller dette tomrommet påpeker han. For Sommerbakk er det nå mer nødvendig enn noensinne å kjøre på med forebyggende.

— Rusomsorgen må være mer synlig på gaten der det finnes rusmidler.

Han understreker at han er veldig positiv til at Bergen vil prøve å innføre en lokal rusreform. Men han stiller spørsmål til hvordan dette praktisk skal gjennomføres.

Sosialbyråd Line Berggreen Jacobsen gir Sommerbakk rett i at det kan oppstå tilfeller der en rusmiddelbruker ikke ønsker hjelp, kanskje også når hen faktisk kan trenge det. Hun peker på at dette er noe helsevesenet har mye erfaring med. Og for henne er det nettopp derfor at helsevesenet må ta vare på denne biten.

— Dette handler jo om oppfølging av mennesker og både fysiske og emosjonelle behov, og det er de best rustet til å gjøre i helsetjenesten.

Hun peker videre på at det forebyggende arbeidet i Bergen er godt utbygd. Men det er et felt som kommunen kontinuerlig må følge med på. Hva skjer for eksempel nå når politiet endrer på sin oppfølging av rusmiddelbrukere? Da må kommunen også være klar til å gjøre justeringer. For Berggreen Jacobsen er det imidlertid ennå for tidlige å komme med konkrete forslag til endringer.

— Det som er viktig nå, er dialogen med politiet. Vi må starter der.

Politiet avventer

Politisjef i Bergen sentrum politistasjon, Lars Morten Lothe, ønsker ikke å kommentere forslaget som ble vedtatt i bystyret. Han avventer en nærmere avklaring fra kommunen. På spørsmål om hvordan han stiller seg til forslagets intensjon om behandling fremfor straff, viser han til høringsuttalelsen fra Vest Politidistrikt i forkant av Storstingets behandling av den nasjonale rusreformen.

I høringsuttalelsen konkluderte Vest Politidistrikt med at «avkriminalisering slik som forslaget foreligger vil føre til økt bruk av narkotika med de store, samfunnsmessige konsekvensene det får». Begrunnelsen var blant annet at politiet vil miste oversikten over personer som «til stadighet bruker farlige narkotiske stoffer som kan føre til blant annet rusutløste psykoser, svikt i det kognitive handlingsmønsteret, dårligere reaksjonsevner osv. Risikoen for alvorlige uønskede hendelser, som kunne vært avverget, vil øke.»

I forlengelsen av bystyrevedtaket viser Lothe også til de retningslinjer som Riksadvokaten har kommet med, om behandlingen av rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk.

Klar melding til regjeringen

Det var Venstre som fremmet forslaget som ble vedtatt i Bergen bystyre 23. november. Heine Johansen, som er bystyremedlem for Venstre, forteller at bystyrevedtaket må sees som en del av partiets arbeid for å fremme en nasjonal rusreform.

— Det trengs fordi vi må flytte fokuset i rusarbeid fra straff til hjelp, sier Johansen og legger til at den viktigste beveggrunnen for et slikt vedtak er å sende et klart signal til regjeringen om at der rusutfordringene er størst, der er det et unisont ønske om en nasjonal rusreform.

— I vedtaket ligger det også en henstilling til at politiet må følge de retningslinjene som Riksadvokaten har presisert gjelder. Før Riksadvokaten kom med retningslinjene, så vet vi at det var veldig forskjellig hvordan de ulike politienhetene opptrådte overfor rusmiddelbrukere.

Johansen understreker at bystyrevedtaket handler om at kommunen må ha en aktiv dialog opp mot politiet. Og så handler det om å gi en beskjed til regjeringen om at det trengs en nasjonal rusreform.

Han trekker også frem et tilleggsforslag som Venstre fikk gjennomslag for, som en del av bystyrevedtaket. Det går på å starte opp et tilbud hvor brukere anonymt kan teste sine rusmidler. Et slik tilbud vil virke skadeforebyggende og kunne bidra til at brukerne i større grad kan være trygge på at stoffene de inntar ikke er forurensede.

Les mer om følgende emner: