-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Illustrasjonsfoto: Eirik Brekke BT/NTB
Illustrasjonsfoto: Eirik Brekke BT/NTB

Nye retningslinjer - hva blir praksis?

Vårens rusdom i Høyesterett og Riksadvokatens nye retningslinjer får konsekvenser for politiets arbeid i rusmiljøer. Vi har sett på hva det vil bety i praksis.

Høyesterett har innført en del av rusreformen som det faktisk var flertall for i Stortinget: at rusavhengige ikke skal bli straffet.

Etter debatten om rusreform fikk vi en periode med skjønnsvurderinger og noe ulik praksis i rettssystemet, før en ny standard ble satt i vår.

Les også: Rusreform i retten - færre sendes i fengsel

Ingen straff for besittelse av små kvanta

I mars startet Høyesterett behandlinga av ankene fra tre saker om straff for besittelse av narkotika til eget bruk, og i april forelå dommen.

Les også: Høyesterett skal avklare nytt straffenivå

Dommen fastslår at kjøp, besittelse og oppbevaring av inntil fem gram heroin, amfetamin eller kokain ikke skal straffes hvis det er til eget bruk. Mengder opp til 10 gram skal heller ikke føre til fengselsstraff.

Forsvarer John Christian Elden uttalte etter domsavsigelsen at Høyesterett greide det som Stortinget ikke fikk til. Mannen Elden forsvarte, ble tatt med fire gram heroin. I vår øverste rettsinstans ble han fritatt for straff. Til rett24.no setter Elden klare ord på hva dette betyr:

— I fremtiden skal politiet henlegge slike saker og ikke gi bøter eller fremme dem for retten.

Konsekvensene for politiet:

En dom i Høyesterett fungerer som en rettesnor for alle andre rettsinstanser, og får også betydning for politiets arbeid. I mai sendte Riksadvokaten ut et notat som tydeliggjør hvilke konsekvenser dommen får for politiet.

  • Fordi Høyesteretts nye praksis innebærer at rusavhengige som kjøper, har eller bruker mindre doser narkotika, i utgangspunktet ikke skal straffes for dette, finnes det heller ingen grunn til å etterforske eller opprette straffesak i disse tilfellene.
  • Riksadvokaten presiserer at det ikke er fornuftig bruk av domstolens kapasitet å bringe slike saker inn for retten. Det vil dermed ikke ha noen hensikt for politiet å gripe inn.
  • Det er teoretisk sett fortsatt rom for å inndra narkotika som brukes åpenlyst. Riksadvokaten har imidlertid også understreket at ransaking basert på mistanke ikke er lov, så med mindre narkotikaen ligger synlig fremme, kan ikke politiet beslaglegge eller inndra brukerdosene til rusavhengige.  

 

Ber politiet vurdere ressursbruken nøye

Den nye praksisen innebærer at politiet må gjøre en vurdering av om siktede er rusavhengig når de bestemmer seg for om de skal vende det blinde øyet til eller ikke. Tvilen skal komme siktede til gode, heter det i notatet fra Riksadokaten, som ber politiet vurdere nøye hvilke ressurser som skal benyttes på å avklare om mistenkte er rusavhengig.

Det er altså hevet over tvil at rusavhengige heretter verken skal stoppes, arresteres eller ransakes ved mistanke om bruk av rusmidler. 

Hva med ikke rusavhengige?

Rettighetene for ikke rusavhengige er noe mer uklare.

I mai kom en avgjørelse i Høyesterett som går direkte inn i spørsmålet om å skille mellom rusavhengige og ikke rusavhengige med hensyn på straff. Høyesterett nektet da å fremme påtalemyndighetens anke over at en mann som ikke er rusavhengig slapp fengsel. 

Den ikke rusavhengige mannen fikk kun betinget fengsel i lagmannsretten etter å ha blitt tatt med 10 gram amfetamin. Denne dommen blir nå stående etter at Høyesterett ikke vil fremme anken. I dommen fra lagmanssretten står det blant annet:

«Siktede i vår sak er ikke rusavhengig. Samtidig var stoffet til eget bruk, og oppbevaringen framstår som et engangstilfelle i en vanskelig livssituasjon. Både i utredningen fra rusreformutvalget, jf. NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, og i nevnte proposisjon og innstilling drøftes muligheten for å skille mellom ulike brukergrupper – fra tunge rusavhengige på den ene siden til brukere med rekreasjonsformål og unge brukere på den andre siden. Forholdet i denne saken framstår som et mellomtilfelle. Det går videre fram at det er en glidende overgang og vanskelig å skille mellom ulike brukergrupper, jf. utvalgets utredning side 315 og proposisjonen side 35. Den omstendighet at det er en glidende overgang mellom ulike brukergrupper taler for at forskjellen i straffenivå for samme handling ikke blir for stor, jf. prinsippet i Grunnloven § 98 første ledd om at alle er like for loven. (...) Slik lagmannsretten ser det, vil bruk av betinget fengselsstraff individualpreventivt sett være en egnet straff i et tilfelle som dette, i vel så stor grad som overfor rusavhengige.»

Du kan lese mer om dommen og om Høyesteretts avgjørelse i denne artikkelen i rett24.no

 

 

Les mer om følgende emner: