-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

— Programvirksomheten i fengslene har tapt seg betydelig, fastslår en bekymret fagsjef i Blå Kors, Anders Leinebø.
— Programvirksomheten i fengslene har tapt seg betydelig, fastslår en bekymret fagsjef i Blå Kors, Anders Leinebø.

Rammet av nedskjæringer: — Innsatte frarøves muligheter for et bedre liv

Innsatte over hele landet er rammet av nedskjæringer. Programmer som skulle bidra til en bedre overgang mellom fengsel og en ny start er satt på pause. — Svært frustrerende! Med moderate midler kunne mange fått muligheter for et bedre liv etter soning, sier fagsjef Anders Leinebø i Blå Kors. Riksrevisjonen har nylig konkludert med at tilbudet til innsatte er kritikkverdig og etterlyser en rekke forbedringer. Nå ligger det håp i statsbudsjettet.

— Vi ser det samme over hele landet, sier Leinebø.

— Innsatte fratas muligheter til å bygge kompetanse og relasjoner som kan ruste dem for et bedre liv utenfor murene. Mange får et altfor dårlig tilbud.

Programvirksomheten i fengslene har tapt seg betydelig, fastslår Leinebø.  

Full stopp

Det såkalte «Hverdagskompetanseprogrammet» som er utviklet av Blå Kors, er blant programmene som er rammet av nedskjæringer. Sju innsatte i Halden fengsel fikk delta i programmet på nyåret, men etter at Blå Kors fikk redusert sine bevilgninger og fengselet måtte nedbemanne, ble programmet stanset. I dag står blant annet to sosialkonsulentstillinger ubesatt i påvente av drøftinger om ny organisasjonsplan, mens to stillinger som programkonsulenter forsvant i fjor.

— Vi kunne ikke fortsette på så lavt bluss. Det må være nok ressurser både på utsiden og innsiden av murene i et samhandlingsprosjekt, sier Leinebø i Blå Kors.

Populært

Fengselsleder Helge Valseth i Halden fengsel sier at hverdagskompetanseprogrammet er et bra program knyttet til tilbakeføringen til samfunnet.

— Programmet inneholder viktig kunnskap og var populært blant de innsatte, sier han.

— Å bygge kompetanse mens man soner er klokt. Innsatte har mye tid og mange etterspør denne type program, sier Leinebø.

Hverdagskompetanseprogrammet bygger på Blå Kors’ oppfølgingstilbud Steg for Steg, et tilbud som finnes i åtte norske byer. Programmet er delt i moduler innenfor livsområdene bolig, økonomi, jobb, nettverk, relasjoner og fysisk aktivitet. Målet er å utvikle praktiske og sosiale ferdigheter hos deltakerne.

Hjelp under og etter soning

De innsatte som har vært omfattet av programmet gir gode tilbakemeldinger. De har vært fulgt opp av tidgivere (frivillige) i Blå Kors gjennom soningen og ut i lokalsamfunnet ved permisjoner og etter løslatelse.

At den innsatte etablerer relasjon under soning og fortsetter relasjonen etter løslatelse, skiller programmet fra noen av de andre programmene, mener fengselsleder Valseth.

— Den løslatte får en mulighet for å komme inn i miljøer som ellers ikke er lett komme inn i. Det øker sjansen for å skape gode nettverk, sier han.

Programmet er også introdusert i andre fengsler. Programmet fortsetter foreløpig i Bjørgvin fengsel og Ringerike fengsel.

— Vi får det til ved hjelp av prosjektmidler, men det er et tidsspørsmål før vi blir nødt til å stoppe der også. Vi må ha mer bærekraftig finansiering, sier fagsjef Leinebø i Blå Kors.

Kritikkverdig

En undersøkelse utført av Riksrevisjonen, publisert i oktober 2022, viser at mange innsatte ikke får dekket behovene sine ved løslatelse. Samarbeidet mellom Kriminalomsorgen og velferdstjenestene fungerer ikke som det skal. De statlige virkemidlene blir for dårlig utnyttet og departementene mangler viktig kunnskap om innsattes behov.

Bildet som tegnes i Riksrevisjonens ferske rapport står i kontrast til den ambisiøse planen som ble lansert i 2017. Da gikk fem departementer sammen om 18 tiltak for at løslatte skulle få en bedre mulighet til et liv uten kriminalitet. Få av tiltakene er gjennomført.

Alvorlig

Oppfølgingen av de innsattes behov er ifølge Riksrevisjonen ikke satt i system og glippsoner, samordningsproblemer mellom kriminalomsorgen og de ansvarlige for oppfølging etter løslatelsen, er ikke tettet. Snarere tvert imot. Kritikknivået beskrives som alvorlig.

— Rapporten setter ord på noe vi også har sett, sier Leinebø i Blå Kors.

— Mulighetene for en vellykket tilbakeføring til samfunnet er klart svekket. De innsatte er fratatt muligheter til å lære og mestre hverdagen. Mange innsatte slipper ut til ingenting. Derfra kan veien tilbake til rus og kriminalitet være kort.

Hverdagskompetanse er en «stille kunnskap». Den snakkes lite om, men er avgjørende for hvordan man mestrer livet. De som mangler slik kompetanse opplever at det butter, igjen og igjen. FAFO-rapporten «Bedre livsmestring og sosial inkludering» (2019) har gjort en behovsanalyse av Blå Kors steg for steg og Gatenære tiltak, og bekrefter at det er vesentlig å bygge slik kompetanse.

God samfunnsøkonomi

Programmer innad i fengslene er god samfunnsøkonomi, mener organisasjonene. Tre av fire straffedømte har rusproblemer, enda flere har psykiske lidelser og en stor del har svak tilknytning til både arbeidsliv, boligmarked og sosiale nettverk som motiverer til et liv uten kriminalitet. Mange trenger hjelp.

De siste årene er programvirksomheten likevel skåret ned. Ansatte i kriminalomsorgen har lenge tatt opp problemer med underskudd og dårlig økonomi i fengslene. 23. november kom statsminister Jonas Gahr Støre med nyheten om at ytterligere 100 millioner kroner vil bli gitt på 2022-budsjettet under den såkalte nysalderingen, mens regjeringen i ordinært statsbudsjett foreslår 45 millioner kroner ekstra til å øke grunnbemanningen i norske fengsler for å redusere isolasjon.

Viktige  midler

Fengselsleder Valseth ser positivt på tilleggsbevilgningen i saldert statsbudsjett på 100 millioner kroner.

— Det er fortsatt et stramt budsjett og en krevende situasjon for Kriminalomsorgen. Selv med tilleggsbevilgningen, må vi foreta tilpasninger i driften og tilbudet i Halden fengsel. Vi håper på midler til programvirksomhet, men vi vet i dag ikke hvilke programmer som vil bli gjennomført i 2023, sier han.

Blå Kors håper fengslene får mer ressurser til å ruste de innsatte for en ny hverdag.

— Å jobbe med overganger lønner seg både for samfunnet og den enkelte. Det ligger et kjempepotensiale i en godt planlagt løslatelse, sier Leinebø.