Rusreform i retten - færre sendes i fengsel

Journalistene i Filter Nyheter har gått gjennom en rekke dommer som har falt i månedene etter at Bent Høies rusreform ble sendt på høring. De har funnet mange eksempler som viser at synet på straff av rusavhengige har forandret seg.

— Det er intet mindre enn en revolusjon som skjer i rettssystemet. Retten iverksetter en rusreform politikerne ikke har vedtatt, uttaler advokat Jon Anders Hasle til Filter Nyheter.

Rus & Samfunn har snakket med lagdommer Anniken Mellegaard Douglass i Frostating lagmannsrett.

— Mange av disse sakene behandles i meddomsrett, hvor meddommerne er i flertall. Det kan ikke utelukkes at debatten som har vært rundt rusreformen har spilt inn på hvordan meddommerne ønsker å straffe denne type forhold, sier hun. Lagdommeren synes det er interessant å se at det foreligger flere rettsavgjørelser som trekker i samme retning, men avstår fra å kommentere om det skjer en revolusjon i rettssystemet.

Vektlegger argumenter fra debatten

Rusreformen ble som kjent ikke vedtatt da den var til behandling i Stortinget i vår, på grunn av at Ap, Sp og FrP var skeptiske til avkriminalisering. Det var imidlertid flertall for enkelte endringer i straffeloven, og erverv, besittelse eller oppbevaring nå kan straffes med den svært milde reaksjonen betinget bot. Riksadvokaten var under reformens høringsrunde tydelig på at det trengs et nytt regelverk som er tilpasset målet om å gi helsehjelp til mennesker med ruslidelser.

Debatten på Stortinget viste også at det var tverrpolitisk enighet om at tungt rusavhengige bør få hjelp, ikke straff. Selv om reformen ikke ble vedtatt, har argumentasjonen blitt vektlagt i flere rettsaker det siste halvåret. Det ser ut til å ha blitt etablert et lavere straffenivå og utstrakt bruk av betinget straff. Betinget fengsel betyr i klartekst at domfelte ikke trenger å sone, så fremt hen følger visse betingelser.

"Endret samfunnssyn" blir brukt som begrunnelse

Under overskriften "Revolusjon i rettsvesenet", viser Filter Nyheter i en stor artikkel til ni konkrete saker der folk som er dømt for oppbevaring eller bruk av narkotika har fått lavere straffer enn forventet. De tiltalte har alle innrømmet skyld, og sakene har vært oppe i retten i april 2021 og senere. Den første dommen falt rett etter at regjeringen presenterte sitt forslag til rusreform. Retten brukte dette direkte i sin begrunnelse under domsavsigelsen for en 24-åring med langvarig ruslidelse, som var blitt tatt med nær 100 gram hasj, 6,5 gram amfetamin og narkotiske tabletter. Men henvisning til at den politiske oppfatningen om straff som virkemiddel for egen bruk har mildnet, avviste dommeren aktors påstand om 40 dager i fengsel, og bestemte at 36 dager betinget fikk holde. En heroinist som ble tatt med litt over 3 gram heroin slapp fengsel med begrunnelse i samfunnets endrede syn på "langtkommende" narkomanes rehabiliteringssjanser i fengsel. Retten vektla dessuten at han var inne i en god periode med forsøk på nedtrapping av narkotikabruken.

Fra seks måneder i fengsel til 24 dager betinget

Den videre gjennomgangen viser at dommene blir begrunnet med ting som vanskelige livssituasjoner, individuelle hensyn til at soning i fengsel vil være ødeleggende for utsikter til bedring, endret livssituasjon under lang behandlingstid, behov for hjelp fremfor straff, bedring i situasjonen, og helseplager.

"På bakgrunn av det endrede synet på rusavhengiges oppbevaring av stoff til eget bruk, får siktedes mange forstraffer for liknende forhold ingen vekt i skjerpende retning" skrev dommeren i Agder lagmannsrett i sin begrunnelse da en tingrettsdom på seks måneder ubetinget fengsel ble omgjort til 24 dager betinget - med en prøvetid på to år. Det skjer store endringer.

Lagdommer Mellegaard Douglass forklarer at det er opp til hver dommer å gjøre en vurdering, men påpeker at dette ikke skjer i et "vakuum".

— Utmålingene blir ikke så tilfeldige og vilkårlige som man kanskje kunne fryktet. Avgjørelser fra andre domstoler, tolking av det Stortinget har uttalt og uttalelser fra Høyesterett om straffenivået i narkotikasaker er blant rettskildene som danner grunnlaget for de konkrete utmålingene. Når det skjer store endringer på kort tid, kan man nok likevel i en periode oppleve at nivået spriker noe, sier hun, og forklarer at i dagens situasjon må hver dommer vurdere hvor stor vekt han eller hun vil legge på det som omtales som et «endret syn på rusbrukere».

Usikkert nivå gir uro

Hos Riksadvokaten understreker de at det har vært forskjellige avgjørelser i domstolene de siste månedene, det har ikke vært gjennomgående milde straffer. Førstestatsadvokat Olav Helge Thue uttaler til Filter Nyheter at det er viktig å få en avklaring på hvordan reaksjonsspørsmålet skal håndteres, slik at like saker kan behandles likt. Han mener dette også er av betydning for folk som er siktet eller tiltalt, som nå er usikre på hva slags straff de kan forvente seg.

— Det er flere grunner til at det er viktig med en avklaring, for det er en uro der ute, sier Thue, og ser, i likhet med Mellegaard Douglass, frem til at Høyesterett får en sak til behandling, som kan etablere et eventuelt nytt straffenivå. Høyesterett signaliserte i juli at brukere skal straffes lavere, men har ennå ikke gitt noen klar beskjed om hva som er rett nivå.