Skyggeutvalget – et supplement til rusreformutvalget

Man må tilbake til begynnelsen av 1980-tallet for å finne tilsvarende høy ruspolitisk debattaktivitet som man er vitne til i dag
Da var tidsskriftet Stoffmisbruk fylt opp med pro et contra nulltoleranse mot narkotika. Det var professor i kriminologi Nils Christie mot lege og helsedirektør Torbjørn Mork, og forsker i Sentralrådet for narkotikaproblemer (SIFA) Ragnar Hauge mot kriminalsjef Arne Huuse. Rusfeltets fagmiljøer og bekymrede foreldre krevde på sin side forbud sammen med behandlingstilbud og forebyggingstiltak. Forbudstilhengerne var i flertall; narkotika var et onde som måtte bekjempes med alle midler.

I dag runger debatten med omvendt fortegn.

Stadig flere hevder at den strafferettslige veien har vist seg å være feilslått, og forbudslinjens forkjempere har plutselig havnet i skyggen av forbudslinjens kritikere.

Det er bare de mest hardføre avholdsorganisasjonene som i dag mener at stoffbruk lar seg bekjempe med nulltoleransepolitikk. Selv politiet som i fleretiår har hevdet å bekjempe det «bad guys», må i dag legitimere sitt virke med forebyggingsbegreper som sosialt arbeid og tidlig intervensjon.

Motstanden mot overmakta har endret form. Gatekamper natt til 1. mai nå har blitt erstattet med brukerrepresentanter i blådress og med lobbykompetanse. Og mens gårsdagens kritikere hovedsakelig var akademikere og jurister, rommer dagens kritiske plattform representanter fra et utvalg av brukerorganisasjoner og politiske pressgrupper.

Siste knoppen på stammen er altså Skyggeutvalget. Et utvalg som med sitt utvidet mandat har som mål å være et supplement til det offentlige rusformutvalget.  

Brukere og allierte i opprør
Da det ble kjent hvem som var invitert med i det offisielle rusreformutvalget oppsto det et spontant opprør blant mange nåværende og tidligere stoffbrukere som reagerte på at utvalgets begrensede brukerrepresentasjon. Spesielt fraværet av stoffbrukere som lever med det ruspolitiske kontrollregimet på kroppen.

– Mange brukere var frustrerte, kanskje ikke så mye for at de ikke var invitert til deltagelse i utvalget, som over mandatet rusreformutvalget ble gitt. Det var knyttet store forventninger til den bebudede rusreformen. I stedet fikk vi et mandat som er så veldig begrenset i sin ambisjon, sier Nicolay B. Johansen.

Frustrasjonen førte til at en rekke personer med Sturla Haugsgjerd i spissen, signerte en underskriftsliste mot statsråd Bent Høie for manglende brukerrepresentasjon i utvalget. Facebook-gruppen Brukerstemmene på rusfeltet ble etablert, og mediedebatter initiert. Siste markeringen fra brukerne var Intet om oss uten oss, som fylte Vaterlandsparken med kampklare nåværende og tidligere stoffbrukere, appellanter, DJ-er og rapartister.  

Skyggeutvalget sprang både ut av dette arbeidet og samarbeider med Brukerstemmer på rusfeltet
– Det var Nicolays idé å lage et skyggeutvalg, sier Ane Ramm, – det var han som tok initiativet til å etablere det. Jeg tente umiddelbart både på ideen og timingen for å etablere et sånt utvalg.

I tillegg til initiativtaker kriminolog og førsteamanuensis ved OsloMet, Nicolay B. Johansen, og pårørendeaktivist Ane Ramm, skal det alternative utvalget ha en sterk brukerprofil med både eks- og nåværende stoffbrukere. Spesielt dagens stemmeløse, de av stoffbrukerne som ikke har andre arenaer å tale på eller plattformer å tale fra.

– Jeg har både faglige og politiske interesser for dette arbeidet, sier Johansen, og har jeg alltid følt solidaritet med stoffbrukerne i rusfeltet, og har ventet lenge på at noe skulle skje.

Når det gjelder ideen til Skyggeutvalget trekker Johansen paralleller til 1970-tallets kamp mot løsgjengerloven og etablering av herbergistaksjonen.

Behandlingen av herbergistene mobiliserte akademikere, jurister, sosionomer og byens hjemløse drankere til dannelsen av Aksjonsgruppen for Uteliggere og Herbergister med krav om at sistnevnte gruppe skulle få husrom med nøkkel til døren, som professor em. i rettssosiologi, Thomas Mathiesen, i sin tid formulerte det.

Hverken Johansen eller Ramm vet hvordan betegnelsen Skyggeutvalg oppsto, men de er begge enig om at det er en bra metafor.

– Vi skal både følge etter ala politiet som skygger kjeltringer og skurker, og vi er noen som trer ut av skyggen. Dessuten er det en ekstra dimensjon og det er H. C. Andersens eventyr om skyggen som overtar plassen til den han er skyggen for.

Når vi flotter oss bruker vi store pretensiøse ord om at vi skal sette reformutvalget i skyggen, sier Johansen.

Skadereduksjon og hjelp, ikke straff og kontroll
Skyggeutvalgets mål er å få til en ruspolitikk der strafferegimet ikke setter rammene for hvordan både lovhåndhevere, helsevesenet og sivilsamfunnet skal forstå og håndtere rusproblemer.

– Det er en utfordring å sette grenser for mennesker som ruser seg for mye, men vi må få til en tilnærming som er ivaretagende og ikke ekskluderende for dem som sliter mest, sier Johansen.

I utvalget legges det vekt på at det er brukernes erfaringer og fagkunnskaper som skal vise veien til utformingen av ny ruspolitisk tilnærming til regulering av stoffer. Det gjelder også hjelpetiltakene i rusfeltet.

Mange i rusfeltet har opplevd skadelig tvangsbruk, blitt definert som behandlingsresistente, eller på andre måter møtt et rusfelt som er ute av stand til å hjelpe dem.

Som pårørende kjenner Ramm godt til disse fortellingene, og hun har på kort tid gjort seg bemerket som pårørende som taler systemet midt i mot og krever nytekning.

– Tiltroen til rusbehandling og at den virker er stor. Det til tross for at tallene viser noe annet, og rusbehandling også kan være til skade, sier Ramm.

Mange stoffbrukere viser tegn på kontroll og behandlingsskader.

– Denne gruppen forblir i hovedsak svingdørspasienter i rusbehandlingen. Jeg stiller derfor spørsmål både til organisering og til innhold. På mange måter forblir den mest dehumaniserte gruppa i vår del av verden fremdeles segregert i dagens rusbehandling. Målet må være integrering.

– En rusreform krever nytenking, holdningsendringer, og bør ta utgangspunkt i hvordan dekke behovene, sier Ramm.  

Ressurser, mangfold og utforming
I dag består Skyggutvalget av rundt 15 personer som i tillegg til Johansen og Ramm, representerer ulike brukerstemmer både når det gjelder erfaring med systemet og ruspolitikken så vel som andre variabler, som kjønn og alder.

– Målet har vært å gå bredt ut og få flest mulig med oss, sier Johansen, og vi har i tillegg til de ressursene som befinner seg blant brukerne knyttet til oss mange andre ressurspersoner,som har meldt at de vil bistå oss med sin kompetanse ved behov.

– Vi får også mye støtte fra brukerorganisasjoner i rusfeltet, som flere i utvalget er knyttet til, sier Johansen.

På den ruspolitiske dagsorden står som nevnt både kontroll- og hjelpesystemet. Kan man regulere substansene på andre måter? Hvilken skadeprofil har stoffene, og hvilke behov dekker de? Kan man regulere noen av stoffene på samme måte som alkohol eller må man tenke nytt?

– Det er en fargerik bukett mennesker som besitter masse erfaringer og kunnskap som de har ervervet i møte med systemet. Dette skal et arbeidsutvalg systematisere og lage en innstilling som blir presentert for Skyggeutvalget som tar stilling til vårt videre arbeid, forteller Ramm.

Skyggeutvalgets arbeid skal formuleres i en rapport, men hvordan utformingen av den blir vet de ikke ennå.

– Vi har god tid, vi trenger strengt ikke å være ferdig før desember 2019, sier Ramm og ler. Det er da det offisielle reformutvalget skal levere.

Portugal light-modell?
I dag valfarter alle til Portugal for å ta landets suksessfulle reform i øyesyn. Men så langt har det vært usikkert hva man ser, og om alle ser det samme. Det offisielle rusformutvalget skal særskilt vurdere de portugisiske erfaringene med tanke på overføringsverdi til norsk ruspolitikk.

– Vi vil presisere at det er ikke rusreformutvalget vi er kritisk til, men mandatet som gir inntrykk av å være satt sammen av et kompromiss heller enn reelle ønsker om ruspolitiske reformer, sier Johansen.

Skyggeutvalget er redd for at gitt mandatets begrensninger, ender reformutvalget med å lage en norsk utgave av portugalmodellen der straffen ligger som riset bak speilet for dem som ikke vil ha eller takler behandling.

– Det er vanskelig å sammenligne Portugal med Norge, sier Johansen.

– For det første har vi hatt en sterk avholdsbevegelse som har formet den moralistiske avholdstankegangen som preger både politikere, systemet og sivilsamfunnet. For det andre har vi en lang tradisjon med paternalistisk straffepolitikk der straff og behandling kombineres slik at det skal passe for alle.

Norske politikere har veldig vanskelig for å gi fra seg kontroll og sanksjonsmuligheter. For å unngå at den offentlige rusreformen ender opp med noe som bare i navnet ligner Portugalmodellen, må politikerne ifølge Johansen og Ramm, overvåkes slik at resultatet ikke blir et nytt kontrollsystem med rusfrihet som hovedmål.

Skape morgensdagens ruspolitikk
Politikerne skal holdes i ørene, og Skyggeutvalget skal sørge for at den ruspolitiske ballen som nå ruller ikke stopper opp eller ruller tilbake, men fortsetter til det har skjedd reelle endringer. Og endringene skal være mer dyptpløyende enn flikking på lovbestemmelsene.

– Vi skal helt til roten. Det er den tankegangen og politikken på dette feltet som generer en perlerad av gode grunner til ikke å hjelpe folk som står i til dels håpløse livssituasjoner, som skal utfordres, sier Johansen.

– Skyggeutvalget skal skape politikken så kan rusreformutvalget styre med fin-jussen.