Etter fedmeoperasjon: Alkoholavhengigheten kommer snikende

Kvinnen vi kaller «Marit» hadde et moderat forhold til alkohol. Det begrenset seg til litt i helgene. For fire år siden ble hun fedmeoperert. Etter operasjonen fikk hun store smerter.

– I tillegg fikk jeg problemer med å beholde maten. Jeg spiste og spiste, men enten kastet jeg opp, eller så måtte jeg springe på do. Kiloene rant av, forteller Marit, som er i 60-årene.

Marit begynte å døyve smertene med alkohol. Hun tenkte også at drikkingen ville gjøre det lettere å beholde maten. Slik var det ikke.

– Men jeg ble gladere av å drikke, forteller hun.

Alkoholinntaket økte. Hun kunne drikke to-tre flasker vin og gjerne en flaske whisky i tillegg.

Hun kunne bli skikkelig fyllesyk. Da startet dagen med et besøk på vinmonopolet. Et par flasker vin i løpet av formiddagen dempet bakrusen.

Forsker på fedmeoperasjoner og alkohol

– Dette er et komplekst felt uten enkle løsninger, sier forsker Torgeir Gilje Lid. Sammen med tre andre forskere prøver han å få mest mulig breddekunnskap om fedmeoperasjoner og alkohol.

– Vår ambisjon er at vi i løpet av noen år kan komme med en anbefaling til fagfeltet om hva som er best praksis. Vi jobber bredt med helhetlig kartlegging før og etter operasjon, forteller han,

Gilje Lid er forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR). Allerede som allmennlege begynte han å interessere seg for sammenhengen mellom rusmiddelbruk, rusmiddelproblemer og helse. Han hadde pasienter i sin praksis som fikk utfordringer med alkohol etter fedmekrirugi.

Startet forskningsprosjekt

I 2018 fikk han en henvendelse fra Reidar Stokke ved Rogaland A-senter. Stokke hadde da fem personer inne til behandling som alle slet med alkohol etter fedmekirurgi. Sammen startet de et prosjekt for å utforske pasientenes erfaringer knyttet til alkoholproblemer etter fedmekirurgi.

– Overvektsklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) begynte tidlig å se på sammenhengen. De jobber for å utvikle bedre kartlegging av alkohol, i samarbeid med oss i forskergruppen vi har kalt BariAlc. Overvektsklinikken på St. Olavs Hospital har også jobbet mye med tematikken, forteller Gilje Lid.

Komplekst og sammensatt

Han mener det er viktig å jobbe for å sikre god kartlegging og forebygging før operasjon. Og ikke minst god oppfølging etterpå, slik at pasientene får fornuftig hjelp i tidlig fase før problemene eskalerer.

Særlig ved gastric bypass påvirkes alkoholmetabolismen direkte

I 2023 var det 1548 personer som ble operert i det offentlige. Om lag 600 fikk inngrepet gjennomført privat. I tillegg drar noen utenlands. Man antar at det totale tallet er på omtrent 3000.

– Overvekt er et mangefasettert problem. Endres arkitekturen i tarmen, utløser det mange psykologiske og fysiologiske mekanismer. Særlig ved gastric bypass påvirkes alkoholmetabolismen direkte, sier Gilje Lid.

Mange andre sammenhenger og mekanismer spiller inn. Hvordan man har det psykisk, regulering av følelser, ulike avhengigheter, endring i sosialt liv, samt en annen eksponering for alkohol etterpå.

Fremdeles i startgropen

– Et mål er mer systematiske samtaler om alkohol i forkant av operasjon. Alkoholproblemer er ikke bare relevant for dem som allerede har et etablert alkoholproblem.

– Vi er fem forskere i BariAlc med ulike bakgrunner som prøver å få mest mulig breddekunnskap om feltet. Allerede nå vet vi mer, og kan i større grad bistå før og etter operasjon, men vi er fremdeles i startgropen. Vi trenger mer kunnskap om de det gjelder, og om ulike biologiske og psykologiske mekanismer. Ambisjonen er utvikling av praksis og forståelse av temaet, sier Gilje Lid.

– Vi har fått handlingsrom til å ta tak i et felt med store utfordringer og har fått anledning til å jobbe langsiktig.

Dybdeintervjuet pasienter

Klinisk sosionom Hege Tvedt har skrevet en mastergrad tilknyttet tilknyttet til et prosjekt ved Rogaland A-senter. Den resulterte i en en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening om temaet, skrevet i samarbeid med Reidar Stokke, Torgeir Gilje Lid og Anne Schanche Selbekk. Hun gjennomførte dybdeintervju med 10 pasienter i rusbehandling som hadde gjennomgått fedmekirurgi.

– Alle jeg snakket med, var henvist til rusbehandling. De fleste hadde utviklet avhengighetsproblematikk, noen hadde skadelig bruk. Alle var innforstått med at de hadde fått et problem. Enkelte hadde nok hatt et større risikobruk av alkohol på tidspunktet de ble operert som de ikke selv ble bevisst før i ettertid, forteller Tvedt.

Hun ble nysgjerrig på temaet for lenge siden, da hun var ruskonsulent på sykehuset. Hun møtte mange pasienter på somatiske avdelinger som hadde gjennomført fedmekirurgi og samtidig hadde et alkoholforbruk som påvirket helsen negativt.

Tvedt mener alle som jobber med utredning og oppfølging av fedmekirurgi-pasienter bør kartlegge pasientenes alkoholbruk. Helsepersonell kan ofte kjenne seg utrygge på å spørre for mye om alkohol, fordi mange tenker det er privat. Det er også litt vanskelig å vurdere hva som er skadelig bruk.

– Ansatte i somatikken kan skaffe seg mer kunnskap om dette, for å opparbeide seg egen trygghet til å spørre grundigere. Det er også mulig å søke råd for helsepersonell eller henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ved behov.

Økt appetitt etter inntak av alkohol

– Blir denne pasientgruppen godt nok orientert om risikoen for alkoholavhengighet?

– De som hadde hatt operasjon for flere år tilbake, hadde ikke fått informasjon om risikoen. På den tiden var man ikke i samme grad klar over at det kunne være en mulig sammenheng. De som nylig var operert, fortalte at de hadde fått kort og generell informasjon om at de måtte være forsiktige med alkohol etter inngrepet.

De som hadde åpenbare psykiske utfordringer, hadde fått litt info i forhold til psykisk helse og ble også stilt noen personlige spørsmål. Ellers var det lite informasjon å få. 

Jeg tror det er store variasjoner i ulike deler av landet og at kompetansen varierer

Tvedt mener at opplysningene pasientene får om alkoholbruk er for generelle og i liten grad persontilpasset.

– Nå har jeg forstått at det jobbes med å få bedre systematisering på overvektklinikkene. Noen har egne psykologer. Jeg tror det er store variasjoner i ulike deler av landet og at kompetansen varierer, sier Tvedt.

Kom snikende

Hun spurte informantene om de trodde det ville vært nyttig med bedre informasjon. Noen ønsket mer informasjon, men flere ga utrykk for at det ikke ville hjulpet så mye.

For de fleste kom ikke alkoholproblemet med en gang. Det kom snikende, kanskje etter et par år. Det tok lang tid før pasientene begynte å forstå at det kunne være en sammenheng. Noen mente alkohol var den eneste årsaken til at det gikk galt, mens de fleste mente det var mer sammensatt.

Det kan være en stor omstillingsprosess å få en liten kropp når du har en identitet som stor

– Jeg tenker at det er kompliserte og til dels ukjente årsaksforhold som gjør at noen utvikler alkoholavhengighet. Denne studien viste at både fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller inn på hvordan livet blir etter operasjonen.

Hvor sårbare de er i forhold til psykisk uhelse, hvordan de takler kostholdsendringene og den identitetsmessige endringen med å få en liten kropp, spiller også inn. Det kan være en stor omstillingsprosess å få en liten kropp når du har en identitet som stor, sier Tvedt.

«Honeymoon»-fasen

Første fasen etter operasjon kalles «honeymoon». Det er fantastisk å få en mindre kropp Mange opplevde at de kunne være mer sosiale og at de i større grad ble inkludert i samfunnet.Etter to år har kroppen tilpasset seg operasjonen og vekten kan begynne å øke.

– Tiden går. De er de samme personene og sliter med de samme tingene. Så kommer kanskje alkoholen inn. Noen begynner å overspise igjen. Problemene er ikke nødvendigvis løst med operasjon, selv om det er en av de sikreste metodene i forhold til vektnedgang.

Et annet funn var at noen brukte alkohol for å klare å spise mer. Etter operasjon får de fleste store magesmerter og mister lysten på mat. Drakk de, økte appetitten og de klarte å spise mer.

Alkoholen virker annerledes

Tvedt var fra før kjent med at alkoholen vil virke raskere etter operasjon.

Jeg kan forstå hvor avhengighetsskapende det kan være

 

Det var likevel sterkt å høre deres egne beskrivelser av hvordan noen i løpet av kvelden kunne bli fulle og edru mange ganger, og at bakrusen uteble for noen.

– Jeg kan forstå hvor avhengighetsskapende det kan være. Den gode oppturen når beruselsen kommer gang på gang, er en følelse man kan bli avhengig av. Noen får ikke bakrus, andre får sterkere bakrus sammenliknet med før. Her var det variasjoner. De opplevde det ulikt, men var enige om at alkoholen virket raskere.

Hun synes også det er interessant å se hvor dypt identiteten sitter. En fortalte at hun etter 10 år fremdeles kjøpte størrelse XL, selv om hun visste at hun brukte størrelse S.

Tvedt tror mange i helsevesenet fortsatt synes det er vanskelig å snakke med pasienter om alkohol. En av årsakene kan være at det kan ligne på eget alkoholforbruk.

– Det er lov å drikke alkohol i Norge, og de fleste gjør det. Vi har en alkoholkultur der det fortsatt er relativt vanlig å drikke mange enheter. 

Marit: –  De sier jeg må ta meg sammen

Marit hadde alltid vært slank og trente daglig. Etter en bilulykke for 22 år siden fikk hun komplikasjoner med både hofter og knær, og hun måtte holde seg i ro.

– Jeg gikk gradvis opp i vekt. Da jeg til slutt ble så stor at jeg ikke klarte å leke med barnebarna, måtte noe gjøres. Jeg fikk innvilget operasjon.

De ringer meg fra overvektsklinikken av og til. Jeg har vært ærlig og fortalt at jeg drikker

Hun hevder hun ikke fikk informasjon om risiko knyttet til alkoholbruk. Hun tror mer og bedre informasjon ville vært til hjelp. Hun mener også at oppfølgingen hun har fått i etterkant, er mangelfull og dårlig.

– De ringer meg fra overvektsklinikken av og til. Jeg har vært ærlig og fortalt at jeg drikker. Da sier de at jeg må ta meg sammen og slutte å drikke.

Ny avhengighet

Klinisk ernæringsfysiolog Renata Noemia Alves-Syre ved Overvektpoliklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) har jobbet med fedmeproblematikk lenge. Risikoen for utvikling av alkoholisme er et tema hun kjenner godt.

– Vi har premøter og pasientskole der pasienter får informasjon om selve behandlingen, og vi snakker om alkohol. Vi informerer om at vi måler PEth for å se om hvordan alkohol påvirker kroppen både før og etter operasjon.

PEth (fosfatidyletanol) er en blodprøve som kan tas ved bekymring eller mistanke om skadelig alkoholbruk. Pasientene får oppfølging i fem år etter inngrep.

Ved skadelig inntak bør de tenke gjennom og revurdere inntak av alkohol

De må ta en god del blodprøver før de kommer til oss. Vi snakker om resultatet av prøvene og spør om alkoholbruk, sier Alves-Syre.

– De får spørreskjemaer. Nye PEth-målinger sammenliknes med de som er tatt før. Er prøven forhøyet, danner det godt grunnlag for diskusjon. Ved skadelig inntak bør de tenke gjennom og revurdere inntak av alkohol.

Hun kjenner til at flere har utviklet alkoholisme, og tror også det er store mørketall.

Overspising er en sykelig avhengighet som ikke nødvendigvis blir kurert ved operasjon

– Før kunne vi sende pasienter til Rogaland A-senter, som dessverre er nedlagt. Nå er det ikke like enkelt, men vi kan kontakte ruspoliklinikken, sier Alves-Syre.

Når det gjelder avhengighetsproblematikk, er alkohol det vanligste. Andre avhengigheter kan også forekomme.

– Overspising er en sykelig avhengighet som ikke nødvendigvis blir kurert ved operasjon. Klarer de ikke å spise, finner mange en annen avhengighet. Vi har hatt pasienter som har vært innom alt av avhengighet fra spill og sex til shopping og fysisk aktivitet.

Overvektpoliklinikken i Stavanger følger pasienten gjennom hele behandlingsforløpet i forbindelse med kirurgisk behandling av sykelig overvekt. Pasientene får utrednings- og kartleggingssamtaler, legekonsultasjon og kontroller etter operasjon.

Færre opereres

– Før fikk cirka 170 personer utført fedmekirurgi her hos oss. Nå er tallet nede på 60-70 årlig. Det er fordi mange velger medikamentell behandling, forteller Alves-Syre.

Operasjon er ikke en mirakelkur, det er et verktøy som kan hjelpe deg. Hvis du ikke gjør endringer vil verktøyet etter hvert slutte å virke.

75 prosent av de som opereres i Stavanger er kvinner. Men de fleste som trenger videre oppfølging og behandling for rusmiddelavhengighet, er menn.

– Operasjon er ikke en mirakelkur, det er et verktøy som kan hjelpe deg. Hvis du ikke gjør endringer vil verktøyet etter hvert slutte å virke.

De klarer ikke å spise så mye som før, men det er enkelt å drikke

De fleste blir ikke «dritings» og får sjelden bakrus. Rusen oppleves annerledes og mer behagelig enn før. I løpet av en kveld kan de føle seg beruset og edru mange ganger.

– Det er mange faktorer som mentalt sett spiller inn. De klarer ikke å spise så mye som før, men det er enkelt å drikke.

Hun synes det er et spennende felt og ser mange solskinnshistorier.

 – Mange får et sosialt liv de ikke hadde før. Det går veldig bra med mange som klarer å endre livet sitt positivt, sier Alves-Syre.  – Det er de gode historiene som driver oss videre.

Marit klarte å trappe ned

Men hvordan gikk det med Marit?

Jeg kunne ikke fortsette å leve slik. Jeg er sta og har klart å redusere kraftig.

Etter mer eller mindre daglig overforbruk av alkohol i tre-fire år bestemte hunt seg.

– Jeg kunne ikke fortsette å leve slik. Jeg er sta og har klart å redusere kraftig. Jeg har klart å holde meg i noen uker, men synes fremdeles det er vanskelig. Jeg tar en dag av gangen og gjør så godt jeg kan. Greier jeg det ikke alene, må jeg be om hjelp.

Marit er mye ut og inn på sykehuset for flere fysiske helseproblemer. Hun har fått beskjed om at hun må slutte å drikke, for å unngå å få betennelse i bukspyttkjertelen.

– Klarer jeg ikke å holde meg, kan jeg kontakte sykehuset. De har sagt jeg kan få hjelp.

Nå jobber hun med å få kontroll på alkoholen. Deretter vil hun slutte å røyke. Begge deler samtidig blir for tøft.

– Jeg håper mine erfaringer kan være til hjelp for andre. Styr unna alkohol etter operasjon!