-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

I Norge er det ikke tradisjon for medikamentell behandling av alkoholbrukslidelser, hverken i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Professor Jørgen  Bramness mener medikamenter kunne hjulpet flere. (Foto: Tori Flaatten Halvorsen)
I Norge er det ikke tradisjon for medikamentell behandling av alkoholbrukslidelser, hverken i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Professor Jørgen Bramness mener medikamenter kunne hjulpet flere. (Foto: Tori Flaatten Halvorsen)

Tabletter mot alkoholavhengighet: Ber legene finne frem reseptblokken

Naltrekson har vært godkjent og brukt i behandling av alkoholavhengighet i flere tiår, men legemiddelet brukes fortsatt i begrenset grad i Norge. Det er det liten faglig grunn til, mener rusekspert og professor Jørgen Bramness.

– Generelt sier jeg bare til folk: Hvorfor ikke prøve?

Professor og psykiatrispesialist Jørgen Bramness ved Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener at en pasient kan ta naltrekson noen ganger og så vurdere i samråd med legen sin om det var effektivt eller ikke.

Ifølge Bramness handler den lave bruken i stor grad om holdninger og behandlingskultur, snarere enn medisinske innvendinger. Han mener leger generelt er for tilbakeholdne.

Bramness understreker at naltrekson regnes som et trygt legemiddel. Standarddose ved behandling av alkoholbrukslidelser er opptil 50 milligram daglig, og de fleste opplever få eller ingen bivirkninger.

– Det verste de kan oppleve, er at de ikke hadde noe effekt på drikkingen. Men da har de høstet den erfaringen, og kan gå videre og prøve andre muligheter. 

Demper belønningen

Naltrekson gir ikke rus, og virker heller ikke avskrekkende slik disulfiram (Antabus) gjør. I stedet påvirker det belønningssystemene i hjernen.

– Naltrekson er det vi kaller opioid antagonist. Det vil si at det er et legemiddel som virker på opioidreseptorene i hjernen. Når man er avhengig av noe og får tenning på noe, er det ofte på grunn av en kombinasjon mellom ulike reseptorsystemer hvor kroppens egne opioider også spiller inn.

Folk som opplever effekt, merker først og fremst at medisinen demper lysten.

– Før har de kanskje fått nærmest tenning at som at “herregud, dette var kjempegodt”, og vil ha mer og mer rus. Men med naltrekson demper de "driven" til å fylle på med rus hele tiden.

Studier viser at effekten av naltrekson varierer mellom pasientgrupper. Legemiddelet ser ut til å ha størst effekt hos personer som drikker for rusens og belønningens skyld, snarere enn for å dempe angst eller søvnproblemer.

Blå resept med barrierer

I Norge kan naltrekson forskrives på blå resept, men kun etter individuell søknad ( se faktaramme). Ruseksperten ser det som en unødvendig barriere.

– Nå er ikke dette et dyrt medikament, men vi vet at om folk har valget mellom å bruke 50 kroner på en drink og 50 kroner på et medikament, så velger de kanskje det første.

En pakke med 50 mg naltrekson-tabletter koster 466,60 kroner. Pakken inneholder 28 tabletter, og varer dermed en snau måned.

– Sammenlignet med de utgiftene som alkoholproblemer påfører befolkningen, er ikke dette noen stor utgift for Norge, selv om alle som kunne ha nytte av naltrekson prøver det.

Frykt for konsekvenser

Mellom 175.000 og 350.000 personer i Norge har en alkoholavhengighet. Samtidig mottar kun mellom 5 og 10 prosent helsehjelp. Bramness peker på fastlegenes meldeplikt til førerkortmyndighetene som en viktig årsak til underbehandling.

Dobbeltrollen helsevesenet er gitt i forhold til kontroll og hjelp, er nesten umulig å løse

– Det er et stort, stort problem, og legene har fått en helt forkjært rolle der.

– Dobbeltrollen helsevesenet er gitt i forhold til kontroll og hjelp er nesten umulig å løse. Jeg vet om mange helsearbeidere som opplever store dilemmaer rundt hvordan de skal forholde seg til denne dobbeltrollen, og jeg er heller ikke i tvil om at det hindrer en del folk i å søke hjelp. Her må vi finne en bedre løsning.

Det finnes ikke oppdaterte tall for hvor mange som bruker legemidler mot alkoholbrukslidelser i Norge. En artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening fra 2018 viser at rundt én av tusen personer årlig fikk forskrevet slike legemidler i perioden 2004–2016. Disulfiram (Antabus) var det mest brukte preparatet. Totalt fikk 31.213 unike pasienter resept i perioden.

Fastlegene ønsker alkohollås

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Torgeir Hoff Skavøy, kjenner igjen problematikken Bramness beskriver rundt fastlegerollen.

– Vi har tidligere foreslått alkohollås som et mulig verktøy som kunne vært interessant å prøve ut. Det kan tenkes å ta bort noe av frykten for at helsetjenesten tar fra deg sertifikatet når du oppsøker dem, sier Hoff Skavøy i en e-post til Rus & Samfunn.

Skavøy understreker at naltrekson har god dokumentasjon som behandling for alkoholavhengighet, men advarer mot å se legemiddelet som en løsning alene.

Oppstart med en tablett uten andre tiltak er sjelden effektivt.

– Jeg tror ikke etiske motforestillinger mot legemiddelbehandling for alkoholavhengighet har vesentlig betydning for slik behandling.

Han mener effekten for mange er moderat, og at enkelte opplever bivirkninger, særlig kvalme.

– Skal man lykkes i behandlingen av alkoholavhengighet, må man ha et opplegg rundt pasienten. Oppstart med en tablett uten andre tiltak er sjelden effektivt.

Skam som barriere

Ifølge Bramness må diskusjonen om behandling av alkoholproblemer også sees i lys av samfunnets holdninger.

Vi liker ikke folk som ikke har kontroll, og vi deler ut skam til dem

– Vi er i det hele tatt ganske moralistiske overfor folk vi opplever ikke har kontroll. Det har jeg lansert flere ganger som et av våre siste tabuer: Vi liker ikke folk som ikke har kontroll, og vi deler ut skam til dem.

– Vi har en tendens til å tenke at dette bare er et adferdsproblem som folk kan løse selv. Da overser vi fullstendig at både de som kommer med overvektproblematikk og de som kommer med alkoholproblematikk ofte har prøvd veldig mye selv før de går til det skrittet å søke profesjonell hjelp.

Medisin mot alkoholavhengighet:

I Norge tilbys legemidlene akamprosat, naltrekson, nalmefen og disulfiram mot alkoholavhengighet. De tre første legemidlene har som mål å redusere drikkingen, mens disulfiram, altså Antabus, er ment for å stoppe drikking helt.

Kilde: Legemiddelhåndboka

 

Slik fungerer blå resept:

  • I mange tilfeller kan legen skrive ut blå resept direkte, uten å søke Helfo først.
  • Dette kalles forhåndsgodkjent refusjon, og innebærer at pasienten kan hente legemiddelet på apoteket med en gang resepten er skrevet ut.
  • I noen tilfeller, som for eksempel for naltrekson, kreves det en individuell søknad til Helfo.
  • Da sender legen en søknad på pasientens vegne, og Helfo avgjør om utgiftene kan dekkes på blå resept.
  • Av og til må søknaden komme fra en spesialist eller fra lege ved et offentlig sykehus.
  • Saksbehandlingstiden kan være opptil åtte uker, men i mange saker gis det svar raskt eller umiddelbart.
  • Pasienten får et skriftlig vedtak når søknaden er ferdig behandlet.
  • Kilde: Helsenorge

 

Les mer om følgende emner: