Tidligere fagsjef: Advarer mot å gjenta feilene før ny anbudsrunde i Helse Sør-Øst

Frode Bie (67) har gjennom flere tiår vært fagansvarlig/fagsjef for tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Sør-Øst. Få kjenner feltet like godt som han. Nå vil Bie være med på diskusjonen om hvordan sikre kvaliteten i behandlingen av rusavhengige.

 Men først litt bakgrunn:

Under anbudsprosessen i fjor høst sendte Bie tre bekymringsmeldinger til administrerende direktør da han mente anbudsprosessen var på ville veier. I våres vitnet han mot Helse Sør-Øst i en av de tre rettssakene som fulgte.

Den rettssaken tapte det regionale helseforetaket: De åtte behandlingsstedene som hadde gått til sak, fikk medhold i at konkurransegrunnlaget var uklart og at konkurransen dermed måtte avlyses.

 Bekymret for pasienters liv og helse

– Slik jeg kjente aktørene på feltet, var det tydelig at de fleste tilbyderne hadde misforstått konkurransegrunnlaget. Jeg var bekymret både for mulig brudd på forskrift om offentlig anskaffelser, om pasienters liv og helse ble satt i fare gjennom mangelfull informasjon og fremdrift,  og om helseministeren ble feilinformert. Videre var jeg bekymret for rettferdighet og likebehandling i konkurransen, og også for kvaliteten på flere av behandlingstilbudene, sier han.

 Etter at bekymringsmeldingene var sendt, valgte han å sende et formelt varsel om forholdene. 

Jeg mente at man burde ha avlyst hele konkurransen

–  Noe forsøkte ledelsen å rette opp ved å avlyse deler av anbudet. Men det var ikke godt nok, etter min mening. Jeg mente at  man burde ha avlyst hele konkurransen og at det var den eneste ryddige å gjøre. Å starte på nytt, sånn at alle fikk samme sjanse.

Onsdag er Bie med i et panel som skal diskutere kvalitet, kunnskap og organisering på rusfeltet. Fagsymposiet på Litteraturhuset er det første av tre symposier som RIO har tatt initiativ til.

  For stor vekt på pris

Den tidligere fagsjefen sier han var veldig uenig i noen strategiske valg som ble gjort i forkant av anskaffelsen i Helse Sør-Øst, blant annet at forholdet pris/ kvalitet ble satt til 60/40.

– Det burde helst vært 40/60, men minst 50/50, etter min mening.

– Når man også skulle redusere behandlingstiden for pasientene, var jeg bekymret for prispress og for kvaliteten på tilbudene. Men det er opp til toppledelsen å ta disse valgene -  som ansatt kan man bare ha sin mening om dem, legger han til.

Behovsvurderingen er nå klar. Neste år skal Helse Sør-Øst i gang med en ny runde med anbud, etter at den forrige anbudsprosessen havarerte.

  Bie har klare meninger om hvordan man bør gå frem:

•  Reservere for ideelle aktører. 

Når man skal sette opp en anskaffelse innenfor TSB, er det under visse forutsetninger mulig å reservere for private, ideelle aktører og velge å ikke åpne for kommersielle. Rusfeltet i Helse Sør-Øst egner seg godt for dette, 

• Gå bort fra inndeling på tid. 

Nå er tiden overmoden for å gå bort fra inndeling på behandlingstid, på for eksempel  tre, seks og ni måneder. Man må finne andre måter å dele inn på, og åpne for at aktører kan  inngi tilbud på flere delytelser.

• Færre stive krav, mer faglig skjønn.

Det kan synes enklest og tryggest juridisk og økonomisk å sette opp anskaffelsen ganske stivt, slik man gjorde i forrige anskaffelse. Ved å ha mange egenerklæringskrav, tydelige krav til minimumsbemanning, og ikke koble flere enn to delytelser. Da blir det lettere å sammenligne og evaluere, men i  praksis vanskelig å skille på kvalitet. Det vil også gi mindre robuste, fleksible og faglig gode behandlingstilbud.

• Både skriftlige og muntlige forhandlinger.
  Det er viktig å ha en kombinasjon av muntlige og skriftlige forhandlinger, ikke bare skriftlige, slik det ble lagt opp til i forrige runde.Hvis man forstår hverandre og har en god dialog, er det lettere å avdekke kvalitetsforskjeller og større sjanse for at aktørene forstår oppdragsgiverens behov, strekker seg og leverer god kvalitet.

– Viktig med dialog

 Den tidligere fagsjefen fortsetter:

–  Hvis en leverandør priser seg for lavt og ikke føler seg forstått, er det større sannsynlighet for at den faktiske kvaliteten på tilbudene vil bli dårligere.

Etter hans syn er det ikke om å gjøre å få lavest mulig pris, men en riktigst mulig pris, for å sikre stabile tjenester.

–  Den forståelsen har blitt litt borte. Anbudsprosessen er blitt mer en teknisk jobb enn å skaffe den beste behandlingen som tjener pasientene.

 Han er også redd for at lav pris vil føre til en seleksjon av pasientene, og at aktørene kvier seg for å ta de vanskeligste pasientene, som dermed ikke får et tilbud.

–  Hva tror du man vil ta hensyn til i den nye anbudsprosessen neste år?

– Det kjenner jeg ikke til. Men jeg frykter at man ikke har rett kompetanse og forståelse, hverken på toppledernivå eller på innkjøpsavdelingen. Man har ikke nok kunnskap om utfordringene om hvordan det er å være leverandør på rusfeltet. Det mangler inngående kjennskap til erfaringer man har gjort og med hva som har fungert eller ikke, sier han.

– Ga tekniske svar til politikerne

 Bie påpeker at det i HSØ kan synes å mangle respekt for den politiske styringen.

– Kan du utdype det?

– Man ga veldig tekniske svar på bekymringer fra politikere i forrige runde. Jeg var ikke bekvem med de svarene som toppledelsen ga. Etter min oppfatning ga de et skjevt bilde av realitetene. Jeg var derfor glad for å slippe å være med på å utforme flesteparten av svarene.

Når du har jurister og innkjøpere som ikke har noen helsebakgrunn, blir anskaffelsene fort tekniske

 – Hva mener du med at svarene var «tekniske?»  

– Det har over tid vært en svak og uselvstendig ledelse av fagavdeling på TSB-området. Når du har jurister og innkjøpere som ikke har noen helsebakgrunn, blir anskaffelsene fort tekniske og preget av juridiske behov for å forenkle ting og ha kontroll. Da er det ekstra viktig å ha en fagavdeling som gir tydelige, faglige råd. 
For å få en anskaffelse til å bli god, må man få til et smidig samarbeid mellom avdelingene, sier han. 

– Viktige beslutninger vil alltid bli behandlet i ledermøter der også fagavdelingen er representert. Men det er sjelden fagdirektører har erfaring fra rusfeltet, og det er en stor utfordring.

  Bie sier de fleste i ledelsen har bakgrunn fra somatikk og sykehus. 

 – Etter mitt syn kan de ganske lite om offentlig anskaffelse, fagfeltene rus og psykiatri og leverandørsiden. Det er fort gjort at man får et ensidig syn på private behandlingssteder.

HSØ: Ønsker ikke å kommentere Bies uttalelser

Rus & Samfunn har bedt om en kommentar fra ledelsen i Helse Sør-Øst til Bies påstander.

 – Vi er kjent med Frode Bies synspunkter fra tidligere, skriver assisterende fagdirektør Cecilie Skule i en e-post.

 – Nå har vi akkurat blitt ferdig med en oppdatert behovsvurdering for TSB. Den legger vekt på mer individuell tilpasning og et sammenhengende behandlingsforløp med integrert ettervern. Vurderingen er utarbeidet av en tverrfaglig sammensatt gruppe av fagpersoner og brukerrepresentanter, og skal danne et godt grunnlag for behandlingstilbudet innen TSB i tiden framover.

Utover det ønsker vi ikke å kommentere Frode Bies uttalelser, avslutter hun.

 –  Andre helseministre ville kanskje agert annerledes

Bie påpeker at det under ulike regjeringer har variert hvor sterk den politiske styringen har vært, og hva slags forståelse man har hatt til omfanget av kjøp fra private.

–  Jeg mener at nåværende helseminister Jan Christian Vestre har akseptert RHF-enes prioriteringer i større grad enn mange andre helseministre ville gjort.

 –  Burde han grepet tydeligere inn da bråket om anbudsprosessen sto på som verst?

 –  Det skal jeg ikke mene noe om. Men de tre rettssakene viste at Helse Sør-Øst hadde mange utfordringer. Andre helseministre ville kanskje agert annerledes når et regionalt helseforetak har pådratt seg så mange, og tildels unødvendige, problemer som HSØ gjorde denne gangen.

Innenfor mange sektorer må man prioritere og omstrukturere fremover, også på rusfeltet

  – Hvilke forventninger har du til Rusbehandlingsutvalget?

 –  Det er bra at man setter ned et utvalg for å se på struktur og innretning på feltet, det trengs, sier han. 

–  Innenfor mange sektorer må man prioritere og omstrukturere fremover, også på rusfeltet. Det har vært politisk skjermet når det gjelder døgnplassene hvis man sammenligner med psykisk helsevern.  Det er viktig at tilbudene som er igjen er robuste, har god nok kvalitet og at man klarer å få til et godt samspill med helseforetakene, påpeker Bie. 

– Viktig å vise at man faktisk må prioritere

– Om enkelte institusjoner mister sine avtaler, er det selvsagt vanskelig og fører til mange utfordringer. Men det er en utvikling som tvinger seg frem uansett. Det er viktig å vise at man faktisk må prioritere, at det ikke er nok penger til alt, og det bør man tydelig si fra om til politiske myndigheter. 

 Bie understreker at han mener det fortsatt skal være en betydelig kapasitet på døgnbehandling og at alle de private leverandørene i HSØ har gjort en god jobb. –  Samlet sett har jeg et positivt inntrykk av kvaliteten.

 –  Burde man vente med å utlyse ny anbudskonkurranse til Rusbehandlingsutvalget er ferdig med sine rapporter?

 –  Det er et dilemma, fordi det går altfor lang tid mellom anskaffelsene.  Forrige anbudskonkurranse var i 2012- 2013. Jeg mente at vi skulle satt i gang anbudskonkurransen mye tidligere. I praksis forvitret de private institusjonene ved at de satt med de samme tilbudene i mange år. Og hvis man bare fortsetter med samme avtaler noen år til, i påvente av utvalget, vil mange av tilbudene forvitre ytterligere.
Han legger til at dette er mulig å unngå ved å gi alle avtalepartene et prosentvis påslag i døgnprisen.

Jeg antar at Helse Sør-Øst har brukt opp den politiske kapitalen og tålmodigheten både blant politikere og i departementet.

  –  Kommer det noe ut av å diskutere kvalitet på feltet nå?

 –  Jeg tenker det er veldig viktig å diskutere dette. Jeg antar at Helse Sør-Øst har brukt opp den politiske kapitalen og tålmodigheten både blant politikere og i departementet. Så når de setter opp en ny anskaffelse, vil man nok lytte mer til andre og ikke bare basere seg på egen tenkning. Ikke minst høre på hva brukerorganisasjonene har å si.

Stor kjærlighet til rusfeltet

Bie har vært med på alle anskaffelsene på rusfeltet siden helsereformen i 2002. Da overtok staten ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene og organiserte sykehusene som egne, selvstendige helseforetak under fire regionale helseforetak (RHF-er).

 –  Normalt ville jeg vært med til vi var i mål med denne nye anskaffelsen, sier han. – Jeg har hatt stor kjærlighet, stort engasjement og stor forpliktelse til rusfeltet.  

Men han valgte å ta imot en sluttpakke som innebar å bli fritatt for arbeidsplikt fra midten av august og gå av med pensjon fra årsskiftet.
–  Grunnen til at jeg valgte dette, er måten HSØ har fungert på de siste årene når det gjelder anskaffelser, særlig på rusfeltet, sier han.
–  Samtidig skal det bli bra å bruke mer tid på andre ting, som trening, jakt, fiske og friluftsliv.