Nytt anbud i Helse Sør-Øst: – Jeg har stor forståelse for bekymringen og spenningen i feltet

Neste uke er det avspark for rusfeltet i Helse Sør-Øst: Brukerorganisasjoner og potensielle tilbydere er invitert til konferanser om den nye anbudsprosessen onsdag 15. september.

Her skal de få informasjon og kan komme med innspill om den videre prosessen.

Assisterende fagdirektør med særlig ansvar for for psykisk helsevern og rusbehandling, Cecilie Skule, gjør det helt klart at hun ikke kan svare på konkrete spørsmål om den forestående anskaffelsen innen tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB).

– Det er for tidlig, det er jo nå dette arbeidet begynner, sier hun.

– På konferansen vil vi informere om selve prosessen, hva vi går inn i. Folk kan stille spørsmål og komme med innspill, også skriftlig etterpå.

– Men prosessen internt hos dere i HSØ har vel startet forlengst med denne anskaffelsen?

– Vi har hatt et oppstartsmøte internt. Og vi har satt sammen en gruppe med fagpersoner, som ledes av fagsjef i TSB, Eli Mette Nakken. Hun er lege og spesialist i rus og avhengighetsmedisin. I tillegg til fagressurser her hos oss skal vi ha med fagpersoner fra helseforetakene våre, med kompetanse innenfor sykepleie, psykologi og sosialfag. Samt to brukerrepresentanter, sier Skule.

– Gruppen blir kjempeviktig og skal jobbe med hvilke krav man skal stille i denne anskaffelsen. 

Hvor lang tid prosessen vil ta og når anbudskriteriene er klare, ønsker hun heller ikke å anslå.

Et tilbakeblikk på kaos

Forrige anbudsprosess fra 2024 ble kaotisk. Deler av anskaffelsen ble avlyst på grunn av uklart konkurransegrunnlag. Det ble demonstrasjoner, fakkeltog og rettssaker som varte helt til i fjor vår.

Det er jo dette som er det vanskelige, at det kanskje går ut over noen.

– Hvordan skal dere unngå at dette ikke skjer igjen? For det blir vel noen behandlingsinstitusjoner som får beskjed om at de ikke holder mål denne gangen også?

– Ja, det har vi selvfølgelig tenkt mye på. Vi vet jo ikke nå hvor mange som kommer til å tilby plasser i denne runden. 

Men historisk sett så har det vært flere tilbudte døgnplasser enn det har vært behov for. Og da er vi jo i den situasjonen, påpeker hun, og fortsetter:

– Jeg har stor forståelse for både bekymringen og spenningen som er i feltet. Det er en konkurranse. Og det er jo dette som er det vanskelige, at det kanskje går ut over noen. Derfor kommer vi til å ha åpenhet og dialog så langt vi kan.

Kvalitet og pris

Hvem som skal få avtale med det regionale helseforetaket, koker til slutt ned til et spørsmål om kvalitet og pris. Ved forrige anbud var det mange som raste over at vektingen av pris og kvalitet var satt til henholdsvis 60/40.

Hvordan dette blir i den nye anskaffelsen, kan hun ikke kommentere.

Du må ha alt på stell, for å si det sånn

– Men hva kan du si generelt om hvordan dere vurderer pris og kvalitet?

–  Kvalitet, det faglige innholdet i tjenesten, er veldig viktig. Det stilles faktisk ganske høye faglige krav bare for å delta i konkurransen. Du må ha alt på stell, for å si det sånn. Du må vise at du kan følge nasjonale faglige retningslinjer og at du har kompetanse tilgjengelig, understreker hun.

– Og som ellers i det offentlige er det slik at det må være et forhold mellom kvalitet og den prisen du kjøper for, ikke sant? Vi har jo ansvar for å forvalte disse offentlige ressursene.

Behovet til den enkelte pasient skal avgjøre hvor lang tid vedkommende får i døgnbehandling

– Ligger det i dette at dere foretrekker større enheter som kanskje har lettere for å ha alt på plass?

– Nei. Det viktige er at behandlingstilbudet samsvarer med spesialisthelsetjenestens krav, sier Skule.

Bort med faste tidskategorier i behandling

Anbudskonkurransen bygger på den nye behovsvurderingen som HSØ la frem i fjor høst.

Her var den store nyheten at man går bort fra forhåndsdefinerte tidskategorier - altså at pasientene skulle være innlagt på tre, seks eller ni måneders opphold.

–  Dette er en stor, stor endring, understreker Skule entusiastisk.

–  Nå blir det ikke pasienten som må matche behandlingstilbudet, men behandlingstilbudet som må tilpasse seg pasienten, sier hun. –  Behovet til den enkelte pasient skal avgjøre hvor lang tid vedkommende får i døgnbehandling.

–  Det krever virkelig at man snakker med pasienten og spør: Hvilke mål har du for behandlingen? Hvor lang tid trenger du for å få jobbet med de temaene som er viktige for deg?

Mer å gjøre for poliklinikkene

Oversikten til HSØ viser at mange var inne kortere tid enn den forhåndsbestemte tidsrammen. Så hvis noen fryktet overbehandling, var den bekymringen grunnløs.

Det er behandlere ved poliklinikkene på sykehusene som skal snakke med pasienten før døgnbehandling, vurdere behov for behandling og følge med jevnlig underveis. Og ikke minst - poliklinikken skal også ha et koordinerende ansvar for hva som skjer når pasienten er ferdig med døgnbehandling og skal følges opp videre.

Integrert ettervern er noe Skule snakker mye og gjerne om.

– Det hjelper ikke om man er i døgnbehandling, kanskje av ganske lang varighet - og så er det ikke planlagt godt nok for bolig og andre ting som må være der når man skrives ut , sier hun. Da kan overgangen bli stor, kanskje med risiko for tilbakefall.

–  Noen må styrke bemanningen

– Det virker som om poliklinikkene heretter skal gjøre veldig mye mer enn de har gjort?

– Oppdraget har de allerede fått, og noen poliklinikker i regionen jobber sånn allerede. Andre må kanskje legge mer om på sin praksis og opplever dette som en endring de må planlegge for.

– Krever det mer personell?

–  Ja, noen må nok styrke bemanningen.

Hun fastslår:

– Det har ikke vært godt nok samarbeid gjennom hele behandlingsforløpet. Og dette gjelder jo særlig for de pasientene som har aller mest omfattende problematikk, de som for eksempel har samtidig psykisk lidelse og rusavhengighet. De trenger nettopp den koordineringen.

Boliger viktig fra start

– Integrert ettervern høres fint ut på papiret. Men mange rapporter, blant annet  fra Riksrevisjonen,  viser at kommunene ikke klarer å skaffe boliger til denne gruppen, så det kommer vel til å stoppe der?

–  Dette må de - og vi - jobbe med. Spesialisthelsetjenesten må tenke ganske tidlig i behandlingsforløpet: Hvordan er det egentlig med bolig til denne pasienten? Det er ikke noe man bør komme på i sluttfasen av et behandlingsforløp

–  Men det må vel følge penger med til kommunene da, for at de skal klare dette?

–  Det er ikke noe vi i spesialisthelsetjenesten bestemmer over. Men det er vanskelig å få til en positiv utvikling etter behandling hvis ikke du har disse tingene på plass.

Skule legger til at mange pasienter som kommer ut av døgnbehandling, heller ikke har kontakt med poliklinikk kort tid etterpå.

–  Det gjelder dessverre enda litt oftere for pasienter som har vært hos private avtaleparter enn for helseforetakene. Men her må vi alle være med på å “feste tråden” for pasienten.

Les også: Store forskjeller i kravene helseforetakene stiller til behandlingssteder