Årlig dør 2000 av alkohol. Mange av dem har drukket mindre enn du tror.

Julebordsesongen er forlengst i gang. Det som er ment som en hyggelig og sosial avslutning av året sammen med kolleger og venner, har etter hvert fått et frynsete rykte som «sponset fyllefest.»

 Mange gir uttrykk for at det kan bli vel mye «kos» i desember. Om du synes det blir mye, er du ikke alene: I en undersøkelse Av-og-til gjennomførte i samarbeid med Ipsos i desember i fjor sa én av fire spurte at de vurderte å ta en hvit januar.

Det sitter langt inne for veldig mange å si «jeg drikker for mye»

Det å ha et kritisk blikk på eget alkoholforbruk, er vanligere enn mange kanskje tror: Én av fire sier nemlig også  at de ønsker å drikke litt mindre. Likevel er det lite åpenhet rundt temaet.

Stigmatiserende merkelapp

Professor emerita Fanny Duckert er ekspert i tidlig behandling av alkoholproblemer. Hun ser flere grunner til at folk ikke snakker åpent om at det kan bli litt mye og litt ofte.

– Det sitter langt inne for veldig mange å si «jeg drikker for mye», eller være bekymret for drikkemønsteret sitt. Vi har mange rare myter og forestillinger i samfunnet. Det er fort gjort å få en stigmatiserende merkelapp som «alkoholiker», og kanskje møte veldig drastiske tiltak, sier Duckert.

I boken «Bare et glass til» deler hun verktøy for å redusere alkoholinntaket. Det å kutte ned er noe hun mener alle kan klare.

– Men for noen betyr det at de er nødt til å redusere det til ingenting, slår hun fast.

«For ofte» tar bort den gylne rusen

Duckert trekker frem avholdsperioder som godt og nyttig både for kropp og hjerne, særlig etter perioder hvor det har blitt litt for ofte litt for mye.

Hvis alkoholen er der hele tiden, blir det ikke noen kontraster

En slik «rekalibrering» av normaltilstanden gjør dessuten at vi tar vare på hyggen.

– Hvis alkoholen er der hele tiden, blir det ikke noen kontraster. Det er jo den gylne rusen som er den hyggelige, avslappende kontrasten til hverdagen. Men når vi begynner å drikke jevnt og mye, er den gylne rusen noe av det første vi mister. Vi drikker oss forbi den og vi får ikke den samme gleden av litt alkohol som når alkoholen er sjeldnere og står som en kontrast fra det planlagte.

Slik kutter du ned

Duckert anbefaler loggbokføring, slik at du ser mye du faktisk drikker. Det er dessuten stor variasjon i årsaken til at folk drikker mer enn de selv føler er greit, og ønsker å kutte ned.

Du må spørre deg hvilken funksjon alkoholen har i livet ditt

– Du må spørre deg hvilken funksjon alkoholen har i livet ditt, hva du bruker du den til? Hva skjer når du drikker? Hvordan forandrer du deg? Hvordan forandres mennesker rundt deg? Da får vi sett både på hva som er greit og uproblematisk, og hvor problemet ligger og det må inn tiltak, sier hun. 

Noen blir rett og slett bare veldig fort “hekta” på alt mulig - også på rus. Andre bruker kanskje alkohol som selvmedisinering i et vanskelig liv. Det er flere individuelle grunner til at det blir for mye og for ofte.

Vil du kutte ned, anbefaler Duckert at du også ser på livssituasjonen din, og hva det er du må justere med livet ditt og med selve drikkemønsteret.

Hvis du ikke skal drikke, hva skal du da finne på med denne tiden?

– Jevn drikking innebærer for eksempel mye bruk av tid. Hvis du ikke skal drikke, hva skal du da finne på med denne tiden? Hva skal du gjøre med rastløsheten din? Hva skal du gjøre med stresset ditt? Hva skal du gjøre med usikkerheten din? Altså hvordan skal du fylle tiden din med alternativer til drikking?

Og hva er det egentlig du vil oppnå? For det holder ikke å si at du bare skal “drikke litt mindre”. – Du må sette et konkret mål, sier Duckert.

De fleste klarer å ta grep selv

– Vi vet at de aller fleste som drikker for mye en periode, klarer å snu på det og redusere drikkingen på egen hånd.Med forståelse og noen konkrete råd blir det lettere å få til i praksis, sier Duckert.

Hun opplever at helsesystemet i stor grad er rigget mot de tunge rusproblemene, med rigide sanksjoner og tiltak som blir feil i forhold til folk som har moderate og milde rusproblemer.

Ikke uten risiko

– Du risikerer å miste sertifikat eller at det blir sendt bekymringsmelding til barnevernet. Noe jeg ser som bekymringsfullt, er at dette i stor grad er opp for eksempel til fastlegens subjektive standpunkt.

Å si at du er bekymret for drikkevanene dine er ikke uten risiko

Og i forhold til helseforsikring og livsforsikring risikerer du å ikke få den typen forsikringer om det er registrert at du har et alkoholproblem. Så det å si at du er bekymret for drikkevanene dine er ikke uten risiko, sier Duckert.  

Nettopp dette problemet ble også adressert i talen til helseminister Jan Christian Vestre da han tidligere i høst la frem rusreformen. Her tok helseministeren til orde for at stigma knyttet til alkoholproblemer er noe av det aller viktigste å gjøre noe med, og etterlyste en lavere terskel for helsepersonell til å ta opp alkoholproblematikk med pasienter i et forebyggingsperspektiv.

Når bør varsellampene blinke?

– Det ene er at du har problemer med å kontrollere bruken, føler for å drikke der du ikke egentlig har tenkt å gjøre det. Og det å ikke klare å stoppe når du har tenkt å stoppe, er også et viktig signal, sier professor og seniorforsker Jørgen Bramness ved FHI

Han understreker samtidig at faresignaler ikke nødvendigvis er det samme som et problem, men at det nettopp er faresignaler. Og at overgangene er glidende.

Har du fått tilbakemelding fra noen rundt deg, skal du ta det på alvor

Duckert sier det er viktig å være ærlig med seg selv dersom du kommer til det punktet der du tenker det blir litt mye.

– Og har du fått tilbakemelding fra noen rundt deg, skal du ta det på alvor. Det sitter langt inne hvis noen faktisk sier noe til deg, og det betyr at det nok er mer synlig enn du kanskje tror, sier hun.

2.000 dør årlig som følge av alkohol

Mellom 175.000 og 350.000 nordmenn er avhengige av alkohol. Langt flere har et “problematisk” forhold til det tradisjonsrike rusmiddelet – som også er det rusmiddelet som forårsaker desidert mest problemer, både for individ og samfunn.

Dødsårsaksregisteret opplyser at 452 nordmenn døde med alkohol som utløsende årsak i 2023. Til sammenligning var det 118 som døde i trafikken og 88 som døde i drukningsulykker. 452 er et grovt underestimat. Bramness forklarer at det reelle tallet trolig er rundt fem prosent av alle dødsfallene. Med 40.000 årlige dødsfall i Norge betyr det at 2.000 dør som følge av alkohol hvert år.

– Og da snakker vi om folk som ikke nødvendigvis har drukket så mye at noen egentlig har reagert på det, sier Bramness.

Mer enn 60 ulike sykdommer kan knyttes til alkohol

Alkohol er den tredje viktigste sykdomsfremkallende faktoren i den vestlige verden, og mer enn 60 ulike sykdommer kan knyttes til alkohol. Ifølge Bramness er lettere psykiske lidelser, altså depresjon- og angstlidelser, det aller vanligste.

– Dessuten er det en rekke ulike somatiske sykdommer, der det vanligste er hjerte- og karlidelser. Folk som har problemer med blodtrykk eller diabetes. Det kan også dreie seg om problemer med kolesterolnivået. Så er det jo respirasjonssykdommer. For det er ikke uvanlig å røyke og drikke samtidig, så da dukker også lungeskade opp, sier han.

Koster Norge over 100 milliarder i året

Verdens Helseorganisasjon (WHO) slår fast at alkohol øker risikoen for sjyv ulike kreftformer. I Europa alene regner WHO med at alkohol i 2018 forårsaket 45.500 tilfeller av brystkreft og 59.200 tilfeller av tarmkreft, som er de to vanligste alkoholrelaterte kreftformene.

1 av 10 av samtlige krefttilfeller i Europa, skyldes ifølge WHO alkoholinntak. Kreftrisikoen øker fra det første glasset, og det finnes ikke noe trygt nivå på alkoholinntaket i forhold til kreftrisiko. WHO-beregninger viser at alkoholbruk koster Norge nærmere 58.000 tapte friske leveår.

Det er ikke noen 1-til-1 sammenheng mellom hvor mye du drikker og hvor store helseproblemer det resulterer i.

Nøyaktig hva alkoholforbruket vårt koster samfunnet i helsekroner finnes det ikke noe anslag på. Men Bramness trekker frem en samfunnsøkonomisk beregning fra Actis, Av og til og Akan som kan gi oss en pekepinn: 

– Det var ikke spesifikt helseutgifter, og de var også klare på at de ikke hadde fått med alle utgifter her, men de anslo kostnadene til 100 milliarder kroner årlig.

Noen kan drikke mer uten at det blir problemer, mens andre drikker mindre.

– Det er ikke noen 1-til-1 sammenheng mellom hvor mye du drikker og hvor store problemer det resulterer i rent helsemessig, sier rusforskeren. 

Angår flere enn “storkonsumentene”

Mens 80 prosent av oss nyter alkohol i løpet av et år, står de 20 prosentene i befolkningen som drikker mest for halvparten av alkoholkonsumet. En slik skjevdeling er ifølge Bramness ikke oppsiktsvekkende, men snarere typisk for veldig mange folkehelseproblemer.

– Det er en liten prosent som står for en stor prosent av av problemene. Men fordi det er så få, er det likevel slik at mesteparten av problemene knyttet til alkoholbruk ikke kommer i denne gruppen som drikker aller mest: Per person har de mye høyere risiko, men det er ganske få personer. Folk som drikker alkohol sjeldnere, er langt flere enn de som drikker veldig mye, sier Bramness.

–  I et folkehelseperspektiv er det vår alles alkoholbruk som betyr noe.