Folkemøte om ungdom og kokain: – Vi må stå tettere rundt dem

– Da vi var unge, skjønte vi at det bare var én gutt i klassen som kunne være den kuleste. Dessuten var det bare én virkelig pen jente. Ingen av oss andre kunne oppnå den statusen. Nå er det som om alle de unge kan oppnå den lykken. Det blir de fortalt i sosiale medier, døgnet rundt. Det er ikke så lett, sa Marte Nilssen, sosionom i Fredrikstadhjelpa, fra scenen på Litteraturhuset i Fredrikstad i går kveld.

Folkemøtet med temaet: «Fakta og myter om kokain» ble arrangert av Sykehuset Østfold.

– Vi vil være en aktiv samfunnsaktør, sa administrerende direktør Helge Stene-Johansen før møtet var i gang. – Vi leser om økende rus i mediene. Samtidig ser vi det som skjer på åpen gate i Fredrikstad og inne på avdelingene på sykehuset. Dette må vi snakke om. Derfor ønsker vi å komme ut med viktig informasjon og bygge broer mellom ulike instanser og til menneskene i byen.

Omkring 150 mennesker fylte salen på Litteraturhuset i østfoldbyen. De fleste var kvinner, både tenåringsmødre og ansatte ved kommunale tiltak for ungdom, skolene eller på sykehuset. Flere fortalte at de kom fordi de trengte mer kunnskap.

Det var mindre enn ti ungdommer i salen. En av dem satt senere i panelet på scenen. Der var også fagfolk fra politiet, sykehuset, kommunale tjenester for ungdom og fra videregående skole.

Ikke bare svartmaling av situasjonen

Gjennomgangstonen fra foredragsholderne var at det går bra med de aller fleste ungdommene. De aller fleste liker seg på skolen og i hverdagen. Det er et lite mindretall som bruker kokain eller andre stoffer. Fem prosent av videregående elever i Østfold har tatt kokain mer enn én gang det siste året. Det er som landsgjennomsnittet.

Alle foredragsholderne var tydelige på at man ikke må svartmale situasjonen eller normalisere bruken av illegale stoffer. Det understreket også Philip Karlsen, elevrådsrepresentant på St. Olav videregående skole:

– For noen er illegale rusmidler ikke et tema i det hele tatt. Men i andre grupper er det en stor del av hverdagen.

Eleven mente at informasjonen om rusmidlene som ble presentert på møtet, er helt annerledes enn det ungdommen leser om på sosiale medier.  Det er uheldig og bør gjøres noe med, mente han. Dessuten ønsket han mer tydelige foreldre. Noen som setter grenser.

Økt stemning og spenning, men også farlig

Vigdis Vindenes, ph.d.-spesialist i klinisk farmakologi og overlege ved Senter for laboratoriemedisin ved Sykehuset Østfold, viste til økt forekomst av kokain i urin- og blodprøver fra pasienter og i avløpsvannet. Statistikk om bruken i befolkningen og beslag hos politiet viser det samme. 

Raskt gikk hun gjennom virkningene av kokain; eufori, oppstemthet og energi, men også redusert impulskontroll og dømmekraft. Kroppslig sett gir kokain høyt blodtrykk og puls samt økt risiko for hjertestans, hjerterytmeforstyrrelser, hjerneblødning og krampeanfall. På sikt kan stoffet gi angst, depresjon, avhengighet, hjerte/kar sykdommer, impotens og hull i neseskilleveggen.

Til tross for de harde fakta, var legen mild i tonen. Hun mente det var utfordrende for ungdommen å forholde seg til den medisinske informasjonen opp mot det de blir presentert for i sosiale medier.

Umoden hjerne ekstra sårbar for kokain

Overlegen og de andre som senere sto på scenen, var opptatt av at gutta er overrepresentert blant dem som bruker kokain. Det snakkes om «en guttastemning», særlig i russetiden eller ved andre rituelle anledninger der man også drikker alkohol.

Vindenes understreket det spesielt uheldige ved å tilføre kokain i en umoden, ung hjerne som er mer impulsiv og emosjonell ustabil enn det som er tilfelle for de voksne. På skjermen bak henne så publikum diagrammer som viste at kokain er det nest mest avhengighetsskapende rusmiddelet etter heroin. Avhengigheten øker med tid mens den ønskede ruseffekten avtar jo flere ganger man tar stoffet.

– Vi​​​​ voksne er de beste influenserne

Etter de harde faktaene snakket psykologspesialist Tea Brenjo og sosionom Marte Nilssen om hvordan møte ungdommen.

– Ungdommen må finne ut hvem de er. De skal og må løsrive seg. Det betyr å prøve og feile. Det må vi som foreldre tåle. Tydelighet trengs, men kan også gi konflikter – noe vi også må tåle. Vi voksne er de beste influenserne, sa Brenjo svært overbevisende.  

De to foredragsholderne utdypet mer om den umodne ungdomshjernen. De unge har mindre evne til å organisere seg, forstår hverandre dårligere og tenker mer svart/hvitt. Dessuten har de et bedre utviklet belønningssystem som gjør at rus blir mer attraktivt. Dette må møtes med tålmodighet og overbærenhet, var beskjeden til de voksne i salen.

– Som rollemodeller må vi vise at vi også er mennesker som feiler. Det er å vise medmenneskelighet, sa Nilssen.

Gylne øyeblikk

De utfordret også de voksne til å tenke over hva de selv formidler.

– På Facebook – for det er jo der vi er – legger vi ut bilder fra champagnefrokosten på 17. mai. Det er ikke akkurat de unge i dag som fant på den tradisjonen. Det er det vi som har gjort, fortsetter Nilssen.

Flere blant publikum så på hverandre. Det virket å være noe som traff.

De to fortsatte:

–  De gylne øyeblikkene med de gode samtalene kommer kun hvis man er med i alle de andre aktivitetene og i den kanskje kjedelige småpraten. Vær tett på kompisene også! Og vi som jobber med dette, må fortsette å samarbeide.

–  Vi trenger landsbyen

I plenumssamtalen satt samarbeidspartnere sammen på scenen; rektor Cathrine Monsen og elev Philip Karlsen fra Glemmen videregående skole, overlege André Brynhildsen Andersen og politiførstebejent Lars Fosse, samt de øvrige foredragsholderne.

De snakket om viktigheten av samarbeid, både for å forebygge og når ungdommen har fått et rusproblem. De nikket til hverandres uttalelser og brukte fornavn på hverandre. Det var tydelig at det ikke bare var fine ord, men at samarbeid også skjer i praksis.

En viktig yrkesgruppe manglet tydeligvis i panelet. De, som i likhet med foreldrene, virkelig driver med det forebyggende arbeidet: Helsesykepleierne. – De er gull verdt på skolen hos oss. Vi har to, sa rektor på Glemmen videregående skole. 

Minner om gangstervirksomhet

Politiet jobber oftest i den helt andre enden av den skalaen. Fosse kunne fortelle at alle som har en mobiltelefon kan få tak i kokain. Det både bestilles og betales via telefonen. Stoffet kan leveres under en stein ved postkassen eller på åpen gate.

– De som selger, har ikke nødvendigvis så mye å tape. Mange har mislykkes på skolen og har det kanskje heller ikke greit hjemme. Det minner om gangstervirksomhet, fortalte politimannen, som minnet seg selv på at han kan ha blitt litt miljøskadet i yrket sitt.

Eleven var enig i gangsteruttalelsen:

– Jeg har hørt om flere som har blitt gira etter at de har sett TV-seriene «Exit» og «Wolf of Wall Street». Det kan ha gitt smitteeffekt.

Viktig å holde tunga rett i munnen

Overlegen på rusavdelingen på Sykehuset Østfold  forteller at de får stadig flere pasienter. Han tegnet et svært sammensatt bilde av pasientene. De trenger å bli møtt med tverrfaglighet, altså TSB – tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er ingen «quick fix». Han understreket også viktigheten av å jobbe sammen med andre eksterne fagpersoner.

Mot slutten påpekte han at det kanskje hadde vært snakket vel mye om «den fine ungdommen» som ikke ruser seg.

– Jeg må bare si at ungdommene som ruser seg, også er veldig bra mennesker, avsluttet han, til spontan applaus fra publikum.

Politimannen som hadde snakket om gangstervirksomheten i gatene, kastet seg på:
– Det er helt riktig. Det er ikke alle ungdommer som har foreldre som makter å ta de gode samtalene. Det handler om å bry seg om nabogutten også.