Det doble sviket: Kvinner i rus faller utenfor krisesentertilbudet

På Krisesenteret i Stavanger står de ofte i et dilemma. Hver uke banker det på døren fra kvinner som både lever med vold og rus. Men for mange av dem er døren lukket.

– Vi prøver å strekke oss, men kommer det en som er i aktiv rus, er det vanskelig å gi et tilbud her hos oss. Vi må ta hensyn til barna som bor her, sier virksomhetsleder Monica Velde Viste.

Senteret dekker 15 kommuner i Sør-Rogaland og får årlig henvendelser fra mellom 30 og 40 voldsutsatte kvinner med rusproblematikk. Omtrent halvparten får et tilbud. De som kommer med barn, prioriteres.

– Betingelsen er at de ikke har aggressiv oppførsel, er til fare for andre beboere eller ubehagelig for ungene. Vi prøver å si at de må være rusfrie mens de er her. Kan de greie seg uten rus en stund, gjør vi så godt vi kan, sier Viste.

Et delt ansvar

Fra 1. januar 2026 tydeliggjøres loven: Alle som er utsatt for vold i nære relasjoner, skal ha rett til et krisesentertilbud. I dag står mange voldsutsatte kvinner i aktiv rus uten et reelt tilbud.

– Kvinner i aktiv rus har et altfor dårlig tilbud, sier Ane Fossum, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

Årsaken er ofte manglende tilrettelegging, ressurser og hensyn til barn som bor på sentrene. I Oslo samarbeider krisesenteret med Thereses Hus, som tilbyr akuttopphold for kvinner med rusproblemer.

– Det er én måte å gjøre det på. Andre har et eget skjermet tilbud i samme bygg eller en egen enhet tilknyttet krisesenteret, forteller Fossum.

Et pusterom

– For mange voldsutsatte kvinner i rusmiljøet er vi bare et pusterom. De blir passet godt på og får senket skuldrene i noen uker. Noen ser dem daglig og spør hvordan det går. De får mat og om nødvendig legetilsyn. Etterpå må resten av hjelpeapparatet følge opp. Hvis det ikke skjer, kjenner vi at gjør dem en bjørnetjeneste, sier Viste. 

– Hvordan reagerer andre beboere hvis noen er ruset?

– De få gangene noen har vært så ruset at de ikke forholder seg til reglene, griper vi fort og akutt inn. Vi får bistand fra politiet når vi trenger det. Vi vil ikke at barn som kommer fra et voldelig hjem skal oppleve slike hendelser.

Hun erfarer at kvinner i rus ofte får tildelt bolig sammen med andre i rusmiljøet, noe som gjør det vanskeligere for dem å komme seg videre.

– Jo flere utfordringer man har i livet, jo mer utsatt er man. Vold blir en belastning på toppen av alt det andre.

Også for menn

Viste begynte som leder i 2008. Da var Krisesenteret en stiftelse. Siden har det skjedd store endringer. Før var driften basert på noen få ansatte og en del frivillige. Nå er det bare fast ansatte med lang utdanning.

Krisesenteret opprettet en avdeling for menn i 2010 et annet sted i kommunen.
– Vi har vært tydelige på at det skulle bli et krisesenter for menn. Vi så unge menn som hadde vært utsatt for vold gjennom hele oppveksten. De som har vært utsatt for vold i barndommen, blir ofte utsatt som voksne. Vi erfarte også at tvangsekteskap gjelder menn.

Det doble sviket

Viste legger til: 

  – Vi vet at kvinner i rus er en særlig utsatt gruppe, og vi har et stort hjerte for dem. Men vi må sette barna først. Vi snakker om det doble sviket.

 – Kvinner som ruser seg, ble ofte sviktet som barn. De har levd med omsorgssvikt, rus eller vold. Når vi ikke greier å gi dem et tilbud, svikter vi dem igjen, sier hun.

I forbindelse med at loven skal revideres fra årsskiftet, har Krisesenteret levert en anbefaling til kommunen: Et eget, skjermet tilbud for voldsutsatte kvinner i rus.

– Mange av kvinnene som kontakter oss har levd med vold, overgrep og rus i årevis. De trenger et sted der de blir møtt med trygghet og kompetanse, sier Viste.

Presset kommuneøkonomi

I Stavanger kommune er det foreløpig uklart hvordan lovendringen skal følges opp.

– Et fullverdig tilbud til kvinner i aktiv rus vil innebære at de skal kunne bruke rusmidler mens de oppholder seg på senteret. Det er utfordrende av hensyn til andre sårbare kvinner og barn, sier Geir Erik Ellefsen, kommunalsjef for velferd og sosiale tjenester.

– Det er snakk om en særlig sårbar gruppe med behov for helhetlig og tilpassede tjenester. Vi må sikre tverrfaglig kompetanse slik at både vold- og rusproblematikk kan håndteres.

Han vil gå i dialog med de andre kommunene for å sikre et tilbud så fort det lar seg gjøre, og sier det er viktig at denne gruppen ivaretas.

Ellefsen mener utfordringen er en presset kommuneøkonomi og påpeker at et eget tilbud for denne gruppen vil være veldig kostnadskrevende.  – Kommunene kan ikke ivareta gruppen alene. Vi trenger mer statlig hjelp, sier Ellefsen.

Store forskjeller mellom kommunene

Antall krisesentre er redusert fra 51 i 2010 til 41 i dag. Forskjellene i tilbud og ressurser er store.

– Noen krisesentre driftes for langt mindre enn anbefalt nivå. Daglige ledere må ofte inn i turnus for å få det til å gå rundt, sier daglig leder i Krisesentersekretariatet, Ane Fossum.

Bufdir har utarbeidet en faglig veileder med anbefalinger om antall ansatte og nødvendige ressurser. Likevel varierer både bygg, bemanning og budsjett sterkt fra kommune til kommune.

– Vi er kritiske til at tilbudet er underlagt kommuneøkonomien, som allerede er veldig presset. Staten burde igjen ta hovedansvaret for finansiering, slik det var før loven kom, sier Fossum. 

Kommunens plikt fra 2026

Den nye loven pålegger kommunene å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud for grupper som ikke kan bruke de eksisterende, som kvinner i aktiv rus. Kommunen kan organisere dette selv eller samarbeide med private aktører. Alternative tilbud skal bare brukes når tilrettelegging på vanlige krisesentre ikke er mulig.Kommunen må også vurdere konsekvenser for barn og sørge for god oppfølging

Bufdir skal oppdatere veiledere for å støtte kommunene i arbeidet.

20 millioner kroner til oppgradering

Regjeringen vil i år gi til sammen åtte kommuner 20 millioner kroner til oppgradering og ombygging av krisesenter. Oppgraderingen vil gi et bedre og mer tilpasset tilbud til innbyggere i kommunene.

– Alle som blir utsatt for vold i nære relasjoner, skal få et trygt og tilpasset krisesentertilbud, uansett hvem de er og hvilken livssituasjon de er i. Derfor har regjeringen opprettet en tilskuddsordning som skal hjelpe kommunene med å oppgradere krisesentrene, sier barne- og familieminister Lene Vågslid i en pressemelding.

Tilskuddsordningen forvaltes av Bufdir.  Målet med ordningen er å stimulere kommunene til å oppgradere, fornye eller utvide krisesentrene sine. Tilskuddet kan dekke inntil 50 prosent av kostnadene.