- Vi må tørre å snakke om seksuell helse i rusbehandlingen

Prosjektet Seksuell helse – kompasset er et samarbeid mellom Tyrili og Sex og samfunn. Det skal gi ansatte i tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB) økt kompetanse. Målet er at helsepersonell skal tørre å snakke om seksuell helse i behandlingen.

– Vi vil gjøre materiell lett tilgjengelig, slik at ansatte kan bygge trygghet og bruke sin samtalekompetanse i møte med pasientene, sier Dussauge.

Hen er tilknyttet Tyrili og jobber primært med utviklingsområdet seksuell helse. Interessen for temaet er stor. De begynte å jobbe mer samlet med dette for tre år siden og har klart å fange opp flere behov.

– Inntaksteamet jobber nå systematisk og spør om pasientene ønsker å jobbe med seksuell helse i behandlingen, sier Dussauge.

Gode tilbakemeldinger

Sykepleier Kathrine Malme Tølløfsrud forteller at det for noen pasienter har vært avgjørende å bli tatt på alvor når det gjelder historikk eller usikkerhet knyttet til seksuell helse.

Hun har inntakssamtaler og deltar også i seksuell helseforum på Tyrili. Seksuell helse er et sentralt tema.

Erfaringene våre er at seksuell helse betyr mye for pasientene

– Vi informerer om at dette er noe de kan snakke om i behandlingen. Erfaringene våre er at seksuell helse betyr mye for pasientene. Alle har en historie og en seksuell helse, sier hun.

Flere forteller at de ikke har våget å snakke om dette i tidligere behandlinger.

– Når vi tar bladet fra munnen, er det ofte en lettelse, sier Tølløfsrud.

Mange har aldri turt å være seksuelt aktiv uten rus

Noen har vært utsatt for krenkelser under oppveksten og har dårlige erfaringer fra rusmiljøet. Eller de har kanskje utsatt andre for overgrep som de kjenner et sterkt ubehag ved. Noen er usikre på seksuell legning, eller har en legning som går på tvers av det de vil vedkjenne seg. 

– Mange har aldri turt å være seksuelt aktiv uten rus og vet ikke hvordan intimitet og nærhet oppleves uten å være rusa. For noen er det så vanskelig at det kan føre til tilbakefall. Hvordan gå på date uten å være rusa kan være helt avgjørende for de som har slitt mer rus. Vi trenger alle intimitet og nærhet. Det er en naturlig del av det å være menneske, sier Tølløfsrud.

Krenkelser og overgrep

På Tyrili jobber de koordinert. De utveksler erfaringer på tvers av behandlingsenhetene, samarbeider med seksuell helsefeltet og samler inn kunnskap.

– Jeg har forsøkt å støvsuge det som finnes av forskningslitteratur, og mener det er overraskende lite systematisk dokumentert kunnskap og forskning om dette i rusbehandling, sier Dussauge.

Ressursene som utvikles, skal være lette å ta i bruk. De som ikke har jobbet med temaet før skal kunne bruke materialet og kjenne seg rustet til å ta samtalen.

– Vi vil at pasienter og ansatte skal få nye nøkler som kan utgjøre en forskjell for selvforståelse, selvivaretakelse og mestringsstrategi.

– I et tidligere prosjekt støttet av Helsedirektoratet jobbet dere med å kartlegge behov for å se på seksuell helse blant ansatte og pasienter i TSB. Hvilke funn gjorde dere?

– Det viktigste funnet var at pasientene ønsket å ha mulighet til å snakke om seksuell helse, og om egne erfaringer og behov.

Seksuelle overgrep har ikke alltid noe å gjøre med rusproblemene, men for en del henger det sammen.

Et nedslående og viktig funn var at mange på tvers av alle kjønn hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. 8 til 9 av 10 kvinner og 4 av 10 menn hadde vært utsatt for seksuelle overgrep eller krenkelser.

– Seksuelle overgrep har ikke alltid noe å gjøre med rusproblemene, men for en del henger det sammen. Flere som er i behandling, er ikke bevisst på at så mange andre har lignende erfaringer. Med denne kunnskapen kan temaet tas opp i grupper.

Foreløpige resultater fra de ansatte i TSB viser voksende interesse for temaet, men mangel på kunnskap.

Utforsker lyst og nytelse

For tre år siden fikk Tyrili støtte fra Helsedirektoratet til å utvikle et kurs i seksuell helse for ansatte i TSB, som ble gjennomført to ganger.

I andre kursrunde deltok mange fra Tyrili, noe som ga et betydelig kompetanseløft. Nesten alle de 11 behandlingsenhetene har nå to ansatte med særlig kunnskap om seksuell helse.

– Visjonen er at de kan være pådrivere for praksisendringer, tilby samtalegrupper og øke bevisstheten i medarbeidergruppa. De kan jobbe bredt og fange opp eventuelle blindsoner, sier Dussauge.

Seksualitet uten rus er et viktig tema for mange

Det skal utvikles en faglig veileder til hele personalgruppa. De kan være ressurspersoner for sine kollegaer, og kan være med i samtaler eller i kartlegginger av behov.

– Seksualitet uten rus er et viktig tema for mange. Det handler om å utforske lyst og nytelse på nytt, men også om selvfølelse og intimitet.

Det er flere grunnleggende temaer innen seksuell helse som er relevante for rusfeltet. Områdene som er pekt ut som viktige, er sex og rus, samtykke, grenser og overgrep, salg og bytte av seksuelle tjenester, lyst og intimitet, samt kjønns- og seksualitetsmangfold.

Vil bygge bro

Sex og samfunn er samarbeidspartner i prosjektet Seksuell helse – kompasset.

– Fra vårt ståsted ser vi at det er nødvendig å samarbeide med rus- og psykisk helsevern. Vi vil bygge bro. Skal du ha en god psykisk og fysisk helse, er seksualitet tett knyttet opp mot det, sier prosjektleder Tale Stoa.

Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Visjonen er at seksuell helse må likestilles med fysisk og psykisk helse.

– Det er flott at det legges vekt på seksuell helse og at kunnskap om temaet blir tilgjengelig for ansatte i TSB.  Behovet for å snakke om dette som en del av den helhetlige helsen, er viktig.

Samtalene vi har med dem som kommer til oss, skal kunne romme hele spekteret av sex og rus

Stoa er sykepleier med videreutdanning i psykisk helse, rus og seksuell helse, og er leder for prosjekter som handler om rus og sex, samt helsetilbudet til personer som kjøper sex.

– Samtalene vi har med dem som kommer til oss, skal kunne romme hele spekteret av sex og rus. Vi snakker om trygg bruk, nytelse, grenser og det å finne en form som passer den enkeltes situasjon og behov.

Stiftelsen har en poliklinikk for ungdom, samt en chatte-tjeneste. Der kan personer fra hele landet snakke med kvalifisert helsepersonell om seksualitet og seksuell helse.

Verktøy under utvikling

I prosjektet skal det utvikles samtaleverktøy til helsepersonell som møter folk med utfordringer knyttet til rus og seksuell helse. Verktøyene kan også brukes på helsestasjoner for ungdom.

– Ut fra hva pasienten selv mener er problematisk har vi ulike temaer. Vi har bolker om rus og sex, kjønn og identitetsmangfold, normer, minoritetserfaringer og rus, lyst og intimitet både med og uten rus, forteller Stoa.

Ungdom bruker alle mulige rusmidler i forbindelse med sex

Ungdommene som oppsøker helsestasjoner for ungdom, er ikke nødvendigvis i aktiv rusbehandling. De ønsker kanskje å gjøre noe med rusbruk i forbindelse med sex, og har spørsmål knyttet til bruk. Noen henvises til rusbehandling.

– I to pilotkartlegginger har vi spurt ungdom som kommer til poliklinikken om de kombinerer rus og sex. Andre helsestasjoner for ungdom har spurt om det samme. Vi fant ut at ungdom bruker alle mulige rusmidler i forbindelse med sex, sier Stoa.

–  Å bidra til å bevisstgjøre hva rus faktisk kan gjøre, både der og da og i etterkant av sex, kan være forebyggende.