Holdningsendreren

Utenfor blokka i Kyrre Grepps vei 32 på Torshov står en liten gjeng og røyker. Det er en mandag i november, lett overskyet, og med yr i lufta. I flere av leilighetene har det begynt å komme tegn på at det snart er jul.

Anne Katrine uten «h» spør om fyr. Tine er kjapp med å tilby lighteren sin.

En taxi stopper like ved og Anne Kathrine med «h» hopper ut sammen med en venninne. Venninnen gliser og drar frem en stor rosa trillekoffert fra bagasjerommet.

– Er dere klare for Sverige? spør Petter Nyquist, og det er jubelstemning idet syv personer presser seg inn i en leid Mercedes med bulker på venstre side. Nyquist lover at han snart skal stoppe for røyk og kaffe.

Ny jubel.

Enorm innvirkning

I november 2014 bodde Petter Nyquist 52 dager på gata i Oslo. I løpet av ukene han tilbragte gatelangs, ble han kjent med og dypt opptatt av en gruppe mennesker som samfunnet ofte overser, eller forter seg forbi. Han ble hele Norges Petter «Uteligger», og har siden den gang laget en rekke tv-programmer om marginaliserte grupper i Norge.   

Tonje Anholt jobber som spesialkonsulent i Velferdsetaten i Oslo kommune. Da den første Petter Uteligger-serien gikk på tv i 2015, jobbet hun i rusomsorgen. De menneskene som Nyquist møtte på gata, møtte hun på jobb.

– Jeg merket at programmet hadde en enorm innvirkning på hvordan folk så på rusavhengige, sier hun.

Med over 20 års erfaring fra rusomsorgen og arbeid opp mot marginaliserte grupper har Anholt møtt på mange fordommer. Hun sier at Nyquist klarte å vise frem menneskene bak merkelappene og stigmaene.

– Folk rundt meg som ikke jobbet i rusfeltet, fikk en helt annen forståelse av hvorfor jeg ønsket å jobbe med denne gruppen.

Fyll dagene

Anholt møtte Nyquist i forbindelse med et Fyll dagene-arrangement i 2019. Messen samler informasjon om rusfrie jobb-, fritids- og aktivitetstilbud, og er et etterspurt tilbud blant brukerne.

– Petter er en suveren fyr å samarbeide med. Det at han møter opp på slike arenaer, som han ikke hadde trengt å gjøre, er fordi han er engasjert.

Anholt tror Nyquists programmer treffer en nerve i befolkningen, og ved å bare være seg selv får han en enorm tillit. Riktignok kan sistnevnte være en utfordring når fortvilte folk tar kontakt for å få hjelp.  

– Det må være en forferdelig situasjon, hvor personer, i ren desperasjon, tar kontakt med Petter i håp om at han kan hjelpe. Da har de virkelig prøvd alt annet.

Det at Nyquists programmer går så tett på personene og gir seeren et ansikt til historien, er en av suksesskriteriene.

– Han har klart å vise frem mennesket bak historien. Fra å ha veldig mange fordommer har man fått mer omsorg for denne sårbare gruppen i samfunnet. Det er den mest effektive holdningskampanjen gjennom tidene, sier Anholt.

Fra harryhandel til bowling

– JAAA! Jaaa, Tine! Yess!

Det dunker hardt i gulvet og bowlingkulene spinner av gårde mot de kjeglene innerst i rommet. En etter en ramler de i gulvet.

Lucky Bowl i Halden har frem til nå vært svært rolig denne mandags ettermiddagen. Men når 18 personer kommer rett fra harryhandel i Sverige og skal arrangere bowlingturnering, går stemningen i taket.

Nyquist kikker bort på en av spillerne. Han vet hun sto opp tidlig for å ikke gå glipp av dette, og sier han blir helt rørt.

– Da skjønner man hvor mye det kan bety for noen bare å komme seg ut av leiligheten.

Stolt av stiftelsen

I 2016 etablerte Nyquist og Sverre Hollie Stiftelsen Petter Uteligger. Målet var å tilby lyspunkter i hverdagen for folk med rusutfordringer. Fra å invitere til kino eller bowling en gang iblant, har organisasjonen nå vokst og har samarbeidsavtaler med bedrifter, kommuner og aktører rundt omkring i hele landet.

– Jeg får kanskje mest oppmerksomhet. Men uten de andre i stiftelsen, uten frivillige og alle som er med og bidrar og hjelper til, så hadde det ikke funket. Det er samarbeidet som gjør at den betyr så mye for så mange mennesker, sier Nyquist.

Det er nå tre ansatte i stiftelsen, som med sine ulike interesser bidrar til et bredt spekter av lyspunkter. Julemarked, kirkebesøk, stand-up-show, hårklipp, kanefart, helgetur og konsert med Sølvguttene er bare noen av aktivitetene det inviteres til i førjulstiden.

 Street smart

På en stappfull kafé på Deichman i Bjørvika møter Rus & Samfunn Vidar Nordli-Mathisen. Han er produsent i Teddy TV, produksjonsselskapet som står bak seriene med Petter Uteligger.

Han må telle flere ganger for å få med seg alle programmene, men tror han har en komplett liste til slutt.

– Petter Uteligger, Fra gata til Nordkapp, De pårørende, En ny sjanse, Petter og overleverne, Idretten skaper sjanser, Petter i fengsel, Der ingen vil bo, og Petter og Svein stikker. Ja, og noen enkeltstående programmer. Har jeg alle da?

Nordli-Mathisen husker første møte med Nyquist der Nyquist skulle presentere idéen om en dokumentar om å bo på gata.

– Petter var Bærumsgutt og eventyrer, og nå ville han dykke ned i de sosiale utfordringene i Oslo. Men han var nysgjerrig og hadde bakgrunn fra ekspedisjoner og ville finne ut av hvordan de på gata klarte å overleve – ved å leve som dem.

Det tok ikke lang tid før Nordli-Mathisen var overbevist, og det var særlig Nyquists pågangsmot og personlighet han ble fascinert av.

– Jeg tenkte at Petter var en bra fyr som kom til å gjøre et spennende prosjekt. Han kom til å klare det.

Gullfuglen hos TV2

Nordli-Mathisen tenkte programidéen var passe lavterskel, ikke så dyr og at det ville bli ganske enkelt å pitche inn til TV2.

I september 2014, bare kort tid før Nyquist hadde planlagt å starte oppholdet på gata, fikk de et møte med ledelsen.

– Petter og jeg hadde laget en god pitch, der vi hadde lagt vekt på tulleturen til Petter og Aleksander Gamme i Las Vegas, der de møtte personer langt nede i flomvernstuneller under byen. Det var første gang Petter kom i kontakt med det segmentet, forteller Nordli-Mathisen.

Etter et kvarters presentasjon ble Nordli-Mathisen og Nyquist bedt om å gå på gangen, og etter fem minutter ble de bedt om å komme inn igjen – og om å lage dokumentar.

–  Vanvittig bra tall

Den opprinnelige planen var seks halvtimes-episoder, men da alt materialet var i hus oppdaget de raskt at formen som historien måtte fortelles i var tidkrevende.

– Vi var jævlig fornøyde da serien var ferdig, men måtte selvsagt ikke ha for store forhåpninger til sendestart høsten 2015, sier Nordli-Mathisen.

Under høstlanseringen samme året var bransjens fokus på realityserier som Jakten på kjærligheten.

– Jeg sa til Petter at han ikke måtte bli skuffet, han måtte bare kose seg og være fornøyd. Så gikk programmet på lufta og plutselig var det noen helt vanvittige bra tall. Halvannen uke inn hadde vi passert en halv million seere! forteller Nordli-Mathisen entusiastisk.

Petter «Uteligger» ble en snakkis både i tv-miljøet i Norge og på filmfestivaler rundt omkring i Europa. I 2016 ble serien kåret til beste dokumentarserie under "Gullruten", og Nyquist selv vant publikumsprisen.

Fra nysgjerrigper til kunnskapsrik

Nordli-Mathisen sier at Nyquist har gått fra å være en nysgjerrigper til å bli en av de mest kunnskapsrike om hvordan folk lever i rusmiljøet i Norge.

– Petter er nok den fineste personen som jeg har møtt i yrkeslivet mitt. Han gir alt for andre, har et ærlig engasjement, og så er han ganske flink til å ta vare på seg selv. Vel, sånn utover han røyker for mye, drikker rød-Cola og spiser mye hamburger.

På papiret kunne Nordli-Mathisen vært pensjonist, men han jobber fortsatt med konseptet, fordi det er så givende.

– Rusavhengige sier at folk har sluttet å se stygt på dem. Det snakkes om tiden før og etter at Petter bodde på gata. Det har skjedd noe med folks oppfatning, og det må være det mest fantastiske jeg har opplevd i mitt yrkesliv.

Sliter med å strekke til

Med 324 uleste meldinger på telefonen sier hovedpersonen selv at han sliter med å strekke til. Det er ofte små tjenester han blir spurt om. Likevel gjør mengden at det kan være vanskelig å rekke alt, særlig når han også skal ha tid til kjæresten og barna.

– Jeg har satt meg i den situasjonen selv, men med folk du har en god relasjon til, så ønsker man å hjelpe! understreker han.

Samtidig minner han om at alle kan ta rollen som den hyggelige, omsorgsfulle naboen.

– Det er veldig enkelt å kjøpe fire Toroposer, lage muffins og så dele ut. Det trenger ikke ta lang tid å få noen andre til å smile, eller bruke et minutt på å fikse noe som ville tatt mye lengre tid for den som ber om hjelp, sier Nyquist.

  – Jeg er på bortebane

Nyquist forteller at det er mange som har inntrykk av at han skal gjøre folk rusfrie.

– Det har aldri vært min intensjon. Det må de finne ut av selv.

Når han får tilbakemeldinger fra folk som har sett seriene er spørsmålet ofte tilbakevennende «Er den og den rusfri?»

– Akkurat som om rusfrihet er malen. Jeg må respektere menneskene i den livssituasjonen de er i. Jeg er på bortebane.

Nyquist forteller at han har det fra Svein Stang, som han møtte første dagen på gata.

– Svein sa at jeg måtte være der de er, i deres situasjon. Det handlet ikke om å redde noen, det handlet om å være til stede.

Etter ti år har Nyquist og Stang utviklet et nært vennskap, og Nyquist sier at selv om de har levd vidt forskjellige liv har de mange likheter.

– Den nysgjerrigheten Svein har, det å ikke vite hva som er rundt neste hjørne, det har jeg fra ekspedisjonsverdenen. Ingenting er kulere enn når Svein ringer og spør om vi skal finne på noe.

Verdien av tid

Det viktigste Nyquist har lært etter å ha tilbragt ukes- og månedsvis med hovedstadens marginaliserte grupper, er betydningen av tid.

– Uten tid så får du til veldig lite hvis du skal prøve å gjøre en forskjell. Med tid så kan du bygge relasjoner og få tillit.

Tilliten har gjort at mange deler traumene sine med Nyquist. Både privat, gjennom stiftelsen og produksjonsselskapet Teddy TV får han henvendelser fra folk som søker hjelp eller støtte.

– Det er trist at det er så mange henvendelser, men folk tar vel kontakt fordi de har prøvd alt mulig annet. Det tror jeg de fleste ville ha gjort.

– Samfunnet kunne gjort utrolig mye mer

Han har hørt mye vondt og vanskelig, og sier at noen historier går mer inn på han enn andre.

– Når folk forteller meg slike ting, er jeg åpen om hva det gjør med meg å få høre historiene deres. Det er en måte å få det ut på, så jeg ikke lagrer for mye i meg.

Nyquist skulle gjerne ha gått igjennom alle henvendelsene og forsøkt å finne noen fellestrekk. Hva spør folk om i meldingene? Hvem har de vært i kontakt med tidligere? Hva slags hjelp søker de?

Han sier at det kanskje forteller noe om ting som kunne ha vært gjort annerledes på systemnivå.

– Det er mye frustrasjon rundt bolig, rus og Nav som går igjen. Vi er et samfunn som kunne gjort utrolig mye mer for mennesker som sliter. Disse menneskene blir referert til som «de svakeste» i samfunnet, men jeg liker ikke det ordet.

Det er vi som ikke tilbyr nok ressurser for at de skal få vokse og få en bedre livskvalitet. Jeg tror det ville ha gagnet hele samfunnet i det lange løp.

Torshovlove

Tilbake i Oslo er det blitt kveld. Mercedesen snirkler seg gjennom gatene, og stopper foran et av de kommunale leilighetsbyggene på Torshov.

Anne Kathrine med «h» hopper ut av bilen. Venninna med den rosa trillekofferten følger etter. Begge er fornøyde etter dagens handletur på Nordby.

– Hvem eier denne?

Nyquist holder opp en julestjerne.

– Og denne? spør han, om lemper ut en bærepose med mat.

Anne Katrine uten «h» ser på brettet med brus som fortsatt står i bagasjerommet. Hun er usikker om hun klarer å få det med seg hjem alene, og kikker forsiktig over på Nyquist.

Han kommer henne i forkjøpet.

– Jeg kan hjelpe deg bort til inngangsdøren, men så må jeg skynde meg for å rekke Marius sin fotballtrening.

________________________________________________________________________________________________________  Journalisten har tidligere jobbet for Stiftelsen Petter Uteligger og som medvirkendeansvarlig i serien «En ny sjanse».