Oslo vil utrede krisesenter for menn i aktiv rus: – På høy tid

– Dette er fantastiske nyheter. Jeg håper de kommer frem til at det faktisk må etableres et krisesenter for menn som ruser seg. Når det finnes andre steder i landet, er det på høy tid at det også kommer i Oslo – landets største rusmiljø, sier Maria Therese Haug, nestleder ved Thereses Hus, et krisesenter for kvinner i aktiv rus.

Rus og samfunn intervuet i 2023 Maria Therese Haug om masteroppgaven hun skrev om voldsutsatte menn i rusmiljøet. Hun etterlyste den gangen nettopp et krisetilbud for denne gruppen. Per i dag har menn i aktiv rus i praksis i Oslo ingen steder å henvende seg hvis de trenger beskyttelse.

– Jeg synes det er litt rart om man fortsatt skal lure på om menn i rusmiljøet er utsatt for vold, sier Haug.

Hun mener dette ikke bare handler om akutt trygghet, men også om menneskerettigheter:

– Alle har rett til beskyttelse. Det er et problem at vi i dag har et system som i praksis ekskluderer en hel gruppe, sier hun.

Flere norske byer har krisesentre der menn er velkomne, men regelverket gjør ofte at menn i rusmiljøet i praksis faller utenfor disse tilbudene.
– Jeg ønsker en utredning som kan bidra til at denne gruppen inkluderes i kommunens satsing, sier byråd for sosiale tjenester i Oslo, Julianne Ferskaug.
I revidert budsjett for Oslo kommune er det satt av 700.000 kroner til å utrede behovet for et slikt krisetilbud. Det er det rusfaglige miljøet i Velferdsetaten som får oppdraget med å gjennomføre utredningsarbeidet.

Avvises ved døren
 62 år gamle Magne Ådna jobber i dag i Velferdsetaten i Oslo kommune, blant annet gjennom tiltaket Nyttig Arbeid. Han var tidligere en del av det tunge rusmiljøet i hovedstaden. På den tiden ble han selv utsatt for vold flere ganger. Den mest traumatiserende opplevelsen skriver seg fra slutten av 80-tallet:
– Jeg ble bundet fast til en stol mens kjæresten min ble torturert foran øynene mine. Hun ble liggende igjen blødende på gulvet mens jeg ble truet inn i en bil med kniv.
Jeg kom meg ut av situasjonen, og skyndte meg tilbake til leiligheten der kjæresten min fortsatt lå. Mens jeg skar opp tauene hun var bundet med, kom politiet brasende inn og arresterte meg. Hun ble kjørt med fulle sirener til sykehuset og overlevde, forteller Ådna. Men kjæresten døde av en overdose rett etter hendelsen. 

Da han var løslatt og utenfor mistanke, kunne han ikke dra tilbake til leiligheten.

– Nå hadde jeg ikke lenger et trygt sted å være. Ingen andre i miljøet ville ta i mot meg fordi de var redde for mannen jeg var i konflikt med, forteller Ådna.

Han påpeker at nettopp den konstante følelsen av utrygghet er traumatiserende i seg selv.

– Å ikke ha noen å vende seg til eller et sted der man kan føle seg beskyttet, er skadelig, sier 62-åringen.

Nå håper han for det første at det blir etablert et krisesenter for menn i aktiv rus, og for det andre at det ikke bare blir en oppbevaringsplass.

Ja, det kan bli utfordringer, men de fleste som søker et krisesenter, kommer for å få fred.

– Et slikt senter bør ha et kompetansemiljø, både med innsikt i traumeproblematikk og i hvordan brukeren kan få hjelp til å komme seg videre i livet. Det handler både om å bli fri fra rusen, og om å komme seg ut av ugreie og voldelige avhengighetsforhold til mennesker i miljøet, forklarer Ådna.

Spørsmålet om hvordan man håndterer at noen i målgruppen også selv har vært voldsutøvere, mener Ådna krever gjennomtenkt organisering, ikke ekskludering:

– Ja, det kan bli utfordringer, men de fleste som søker et krisesenter, kommer for å få fred. Det handler om hvordan senteret rigges – fysisk og menneskelig – slik at det blir et trygt sted for alle som har søkt tilflukt der.

Følte seg som søppel
Både Ådna og Haug peker på at det vil ta tid før målgruppen tør stole på at det faktisk finnes hjelp.

– Da jeg selv var i den situasjonen, følte jeg meg som søppel. Jeg trodde folk bare ville vært glade om jeg døde. Jeg ba ikke om hjelp, for jeg trodde ingen ville gi meg det, sier Ådna.

Haug oppfordrer kommunen til å få med seg brukerrepresentanter både i utredningen og eventuell utforming av et krisesenter for menn i aktiv rus.

–  Det er de som selv vet hvilke behov som finnes og hva som treffer best, sier nestlederen ved Thereses Hus.

 Rana går foran
Et av få steder i Norge som faktisk har opprettet et tilbud også for menn i aktiv rus, er Rana kommune. Der har krisesenteret siden 2022 hatt en skjermet avdeling kalt Hjørne-13, med egen inngang og hybel.

– Tilbudet er en del av vårt ordinære krisesenter, men er fysisk adskilt fra dette, sier Camilla Søreng Juvik, avdelingsleder ved Rana krisesenter.

Siden oppstarten i 2022 har de hatt nesten 300 brukerdøgn, omtrent halvparten av dem menn.

– Vi jobber nå med et Bufdir-støttet prosjekt for å finne ut hvordan vi kan gjøre tilbudet mer tilgjengelig og relevant. Vi vil blant annet snakke med tidligere brukere og ansatte i lavterskeltjenestene, sier Juvik.

Erfaringene fra Rana har avdekket en rekke barrierer: Mange i rusmiljøet kvier seg for å forlate egen bolig i frykt for hva som skjer mens de er borte.

Andre er redde for represalier, eller for at de skal bli mistenkt for å tyste. Noen nøler også av mer trivielle grunner – som hvem som skal passe katten, for eksempel.