Som gutt var han utsatt for gjentatte overgrep. Nå hjelper han andre.

Nylig publiserte Rus & Samfunn en artikkel om prosjektet Seksuell helse – kompasset. Der kommer det frem at 4 av 10 menn i rusbehandling har vært utsatt for seksuelle krenkelser. Det overrasker ikke Jarle Holseter. Han tror det dreier seg om enda flere.

– Menn forteller ikke så mye om slike hendelser. I 15 år har vi kjempet for at vi må se alle kjønn. Det er like krenkende, skamfullt og ødeleggende for alle som opplever det, understreker Jarle Holseter.

Den store låvedøra kommer og treffer deg midt i trynet når du er mellom 35 og 60 år

Han er daglig leder i Utsattmann.no, som drives av menn som ble utsatt for vold og seksuelle overgrep i barndommen. Fagfolk med lang erfaring i arbeid med overgrepsutsatte er også tilknyttet stiftelsen. For Utsattmann er seksuell helse et relevant og viktig tema. Erfaringen er at seksuelle krenkelser ofte er årsaken til rusmisbruk.

– Mange har ikke lykkes i livet. De har båret på hemmeligheten for å prøve å virke normale. Jo eldre de blir, jo mer setter det seg i kroppen. Vår erfaring er at den store låvedøra kommer og treffer deg midt i trynet når du er mellom 35 og 60 år.

Bar på hemmeligheter

Han har vært der selv, og bar på sine hemmeligheter til han var 37 år gammel og skulle bli pappa.

– Da skjønte jeg at jeg måtte få hjelp. Jeg ruset meg mye. Som andre menn tenkte jeg at et par timer på et støttesenter ville være nok. Slik er det slett ikke.

Det finnes hjelp. Man må ta seg selv i nakken, og det koster

Det gikk fire år før han kom ut igjen på den andre siden. Da hadde han fått hjelp mange steder. Han gikk også til sinnemestring for å finne ut hvorfor han var så sint.

– Det finnes hjelp. Man må ta seg selv i nakken, og det koster. Det er støttesentre for utsatte menn over hele landet. Antallet menn som søker hjelp er økende, og det er bra.

Pasientene sliter med spøkelser fra barndom og oppvekst

Han applauderer arbeidet med å få seksuell helse inn i rusbehandling. Ved flere anledninger har han vært på Tyrili og snakket med pasienter og ansatte. 

– Første gang måtte jeg grine en skvett. Det ble så sterkt. Pasientene sliter med å få bukt med rushelvetet. De sliter med spøkelser fra barndom og oppvekst. Det er ikke alltid seksuelle overgrep, men vold og omsorgssvikt, sier Holseter.

Han tror det er mye å lære for de ansatte. For utsatte kan den beste terapien være møte med andre utsatte.

Det er aldri barnets skyld

Utsattmann oppfordrer folk til å søke hjelp. Det handler om å få plassert skam og skyld.

– Mange bebreider seg selv og sliter med skyldfølelse, selv om de var barn da det skjedde. Det er aldri barnets skyld. Skammen du opplever som barn, vokser i takt med alderen.

Da vi sa fra, valgte pappa å beskytte ham, ikke oss

Holseter begynte å ruse seg i ni–tiårsalderen. Samtidig pågikk gjentatte overgrep. Overgriperen var farens drikkekompis.

– Det var han som alltid passet på at gamlingen hadde brennevin. Da vi sa fra, valgte pappa å beskytte ham, ikke oss.

Overgriperen hadde også forgrepet seg på andre barn i bygda og ble senere dømt.

Holseter følger med på selvmordsstatistikken og tenker sitt. Spesielt når det gjelder menn øker tallene år for år.

– Alle har nok ikke vært utsatt for vold og overgrep, men ganske mange, vil jeg tro. Menn som ikke lykkes i livet, sover dårlig om natten, ruser seg, får sparken og bebreider seg selv. En forferdelig snøball begynner å rulle.

Mange fungerer ikke seksuelt, og tør ikke fortelle partneren hva som har skjedd

I Utsattmann snakker de mye om seksuell helse, og det er ikke uvanlig at utsatte sliter. Kroppen svikter.

– Mange fungerer ikke seksuelt, og tør ikke fortelle partneren hva som har skjedd. Da må du snakke med fagfolk som har greie på det. Det handler om normale reaksjoner på unormale opplevelser, sier Holseter.

Han mener det er underkommunisert at det også er kvinnelige overgripere. Den alminnelige oppfatning er at menn voldtar. Ofrene er kvinner.

Møter innsatte i flere fengsler

Han har noen dommer bak seg, og har sittet inne her og der. Siden 2018 har han og to andre i Utsattmann hatt jevnlig kontakt med innsatte i flere fengsler.

– Fengselsprosjektet er mitt hjertebarn. Da jeg satt inne, var det ingen som spurte meg om noe som helst.

Når tilliten er på plass, får vi fortrolige samtaler. De fleste forteller om en traurig barndom

De er likemenn i møte med innsatte som har begått alvorlig kriminalitet. Inngangsbilletten er egen utsatthet, og de må selv be om å få kontakt. Da får de tilbud om en-til-en-samtaler. Holseter bruker sin egen historie, og mener det fungerer.

– Når tilliten er på plass, får vi fortrolige samtaler. De fleste forteller om en traurig barndom. Det er viktig at samtalene er en-til-en. Andre innsatte bør ikke få vite om det. Viser du svakhet i fengsel, blir du fort en hakkekylling.

Likemenn har et fortrinn

Som likemenn har de fortrinnet at de har vært utsatt. De er sivilt kledd, har taushetsplikt og ingen rapporteringsplikt.

Han anbefaler utsatte å ta kontakt med støttesentrene. Det er gratis. Du møter kompetente mennesker som kan lose deg videre i systemet.

– Skal du få orden på livet ditt, må du oppsøke hjelp. Ta gjerne med deg en god venn som kan følge deg på veien. Det kan være tøft å gå alene.

Vi må inn med tiltak så tidlig som mulig

Han mener seksuell helse og overgrep i større grad må inn i pensum for flere fagfelt, også i barnehagelærerutdanningen.

– Vi må inn med tiltak så tidlig som mulig. Jeg har diskutert så fillene fyker med flere barnehager som mener det er for tidlig. Det er der vi må begynne, slår Holseter fast.