Thereses hus: Her samles trådene når livet rakner

– Det er blitt mer skambelagt å selge sex. Da jeg startet her, var kvinnene mer sammensveiset. De støttet hverandre og snakket åpent. Det var noe de mestret og hadde kontroll over. Nå er det annerledes.

Sosialkonsulent Mona Husum har sett store endringer siden hun startet i jobben. Ordene «prostitusjon» og «strøket» er borte. I dag kan sexsalg foregå via mobiltelefoner, apper og sosiale medier. Avtaler gjøres i det skjulte – ingen vet hva, hvor eller når. Det gjør det ensomt – og mer skamfullt.

For kvinnene på Thereses hus kan sexsalget være enda mindre tydelig definert. Det kan inngå som en del av et forhold.

– Ofte finnes det ikke en konkret pris. Det er en stilltiende avtale. Man bor sammen. Han skaffer rusmidler til begge. Sex blir en del av dealen.

Avhengighet og vold i samme relasjon

Mange av kvinnene lever i relasjoner der vold og rus henger tett sammen. Avhengigheten til partneren kan bli total.

– Kanskje har han flyttet inn i leiligheten hun selv har skaffet. Plutselig har hun ikke kontroll over denne heller. Men uten ham får hun ikke rusmidler. Da kommer abstinensen – og hva gjør kvinnen da? spør Husum.

Å bryte ut er vanskelig. For kvinner uten rusproblemer tar det i snitt mellom syv til ti forsøk å forlate en voldsutøver. For kvinner med rusavhengighet kan veien ut være enda lengre.

To tilbud i ett hus

Alle kvinnene som kommer til Thereses hus er rusavhengige. Omkring halvparten har vært utsatt for seksuell vold siste uke og har behov  for beskyttelse. Dette er krisesenterdelen av huset.

Den andre halvparten er for rusavhengige som har et akutt behov for midlertidig bosted. Mye handler likevel om voldsproblematikk; fysisk, psykisk og/eller seksuell vold.

Et sted å komme tilbake til

Rundt 200 kvinner kommer hvert år innom huset på Bislett, midt i Oslo sentrum. I gjennomsnitt varer et opphold rundt tre uker. Mange kommer tilbake flere ganger per år, kanskje flere år etter hverandre.

Det kan ta år å finne en varig løsning.

– Vi prøver å ikke påføre ekstra skam, sier Husum.

– Hvis en kvinne drar tilbake til voldsutøveren, legger vi til rette for at det skal gå best mulig, forteller nestleder Maria Therese Haug.

De ansatte tilbyr å kunne holde kontakten via telefon. Det kan planlegges nye opphold fram i tid, såkalt pauseopphold. Av og til avtaler man kodeord som kan sendes på sms dersom kvinnen trenger hjelp – for eksempel fra politiet

– Vi har god kontakt med politiet, både akutt og mer forebyggende. RISK, en seksjon i politiet som jobber med å forebygge vold i nære relasjoner, har vært her flere ganger.

Må samle trådene

En viktig del av arbeidet er å koordinere hjelpen rundt hver enkelt kvinne.

– Vi samler alle de løse trådene. Det er kanskje det viktigste vi gjør.

På en tavle i fellesrommet henger kontaktinformasjon til et stort nettverk av tjenester. De ansatte bistår med alt fra å bytte apotek for LAR-medisin til å opprette bankkonto, skaffe BankID, søke ny bolig og koordinere kontakt med NAV, fastlege og hjemmesykepleie. De helt basale tingene for å få en hverdag i 2026 til å fungere.

 Økonomien er ikke minst viktig.

Blir kvinnene uten rusmidler fordi man holder avstand til voldsutøveren, kommer man ikke unna den svært sårbare situasjonen som oppstår når abstinensen melder seg.

Ved behov hjelper de ansatte med å få time hos lege. Da kan det bli aktuelt med midlertidig forskrivning av metadon eller subutex for å unngå abstinenser. Det gjøres for eksempel via legene på en av lavterskeltilbudene som ikke er langt fra Thereses hus. På sikt kan det bli aktuelt med oppstart eller tilbakeføring til legemiddelassistert rehablitering (LAR)

Åpent hus uten hemmelig adresse

– For oss er det viktigere at kvinnene finner frem enn at det er et skjulested. Tidligere var det vanligere med hemmelig adresse på krisesentrene, men også andre steder har man valgt å ha åpenhet rundt hvor krisesenteret er.

Det hender at noen uvedkommende oppsøker huset, men det skaper sjelden dramatiske situasjoner. De ansatte har kontroll på den eneste inngangsdøren som benyttes. Det gjør det lettere for beboerne å holde den nødvendige avstanden fra mennesker som forverrer den allerede vanskelige situasjonen.

Det gamle, røde huset har historie i veggene. En plakett på ytterveggen forteller at Knut Hamsun bodde her fra 1902 til 1904. Det står også skrevet at datteren Victoria ble født her. Kvinnene som nå kommer, er alle over 18 år og har ikke lov å ta med seg eventuelle barn. Det siste er også annerledes enn hva som er tilfelle på de andre krisesentrene i Norge.

Enkel standard – men trygge rammer

Standarden er enkel. Huset har 11 enkeltrom, men bare tre toaletter. For tiden er det vedlikeholdsarbeider på ett av dem.

– Kvinnene klager ikke. Det er ikke antall doer som teller. Det er alt det andre som er viktig, forteller Husum.

Det er mye som skal rommes av de som jobber på huset. Det skremmer dem likevel ikke.

Lederen Gun Hansen har jobbet her i 26 år, Mona Husum i 30 år og Maria Therese Haug i bare åtte år. Det betyr at de jobbet her også før krisesenter-delen åpnet i 2018. Da ble krisesenteret innlemmet i det som tidligere var et oppholdssted for rusavhengige kvinner i krise.

I fellesrommet står en massasjestol. Den er hyppig brukt. Det kan være kjærkomment å bli kroppslig berørt på en helt ufarlig og kontrollert måte. 

Kjøleskapet er fylt, og det serveres lunsj hver dag og middag to ganger i uken. Fellesskapet rundt måltidene er frivillig. For mange kan det blir for tett eller ikke ønskelig av andre grunner. Likevel ønsker de den individuelle oppfølgingen de får fra personalet.

Satser på bedre helse

Mange av kvinnene bruker den vanlige helsetjenestetilbudet i mindre grad enn de burde. Nå planlegges en oppgradering av feltpleien i huset.

Her skal det bli bedre plass til for eksempel sårbehandling, behandling av infeksjoner etter sprøytebruk og oppfølging av hudplager. Endelig kommer det en gynekologstol i hus.

– Mange har aldri tatt en gynekologisk undersøkelse, sier Hansen.

Selvtester for kjønnssykdommer gjøres av langt flere, men terskelen for å oppsøke lege er høy - særlig etter at legevakten flyttet fra Storgaten som er nært der mange oppholder seg. Det trengs roligere omgivelser og et sted uten menn i nærheten. Trygghet.

– Vi håper en styrket og større feltpleie i våre omgivelser kan endre det.

Huset har besøk av lege en gang per uke. Feltsykepleier jobber i halv stilling. Blir det behov for mer, vil det bli aktuelt å øke.

De lange linjene

Resultatene av innsatsen kommer ikke raskt. Men de kommer.

– Det hender tidligere beboere kommer tilbake med store smil – og kanskje med blomster til Thereses hus.

Blomstene er til felles glede for beboere og ansatte. Det er ytterst få kvadratmetre som bare er til bruk for de ansatte. Vår samtale foregår i møterommet. Her finnes også den andre massasjestolen i huset. 

– Er det fullt på alle rommene, så setter vi inn en feltseng her. Og massasjestolen i dette rommet brukes av oss alle.