Trondheim: Dramatisk bølge med overdoser understreker behovet for brukerrom

Trondheim.

Alarmen gikk i Trondheim i forrige uke da ti mennesker havnet på sykehus etter overdoser. Alle hadde inntatt GHB.

Helse- og overdoseteamet satte inn alle ressurser på å oppsøke både privathjem og kjente samlingssteder for å spre informasjon og lete etter bevisstløse brukere. Samtidig jobbet legene på St. Olavs hospital med flere pasienter som måtte på intensivavdelingen.

– Det er fort gjort å ta en overdose på GHB. Avstanden mellom en vanlig brukerdose og en dose som kan gi bevisstløshet, er liten. Stoffet påvirker blodtrykk, hjertefrekvens og respirasjon og utfallet kan være dødelig forklarte Lars Erik Laugsand, assisterende klinikksjef til Adresseavisen. Heldigvis berget alle livet denne gang. Alle som havnet på sykehus, er utskrevet.

– Kjempefrustrerte

– De mange overdosene tyder på at styrken eller måten stoffet er blitt brukt på, er uvanlig. Nettopp veiledning om dosering og observasjon etter inntak er to av tilbudene ved et brukerrom – noe Trondheim mangler. Det trenger byen, understreker styrelederen i brukerorganisasjonen Foreningen for Human Ruspolitikk (tidligere Foreningen for human narkotikapolitikk) i Midt-Norge, Terje Olden.

– Det blir ofte lagt vekt på at brukerrom bare skal være for gamle, slitne brukere, men jeg mener det må være minst like viktig for ungdommer. I fjor døde 370 mennesker av overdose i Norge. Det er omtrent én per dag, det. Jeg tror det bare er starten på en ny utvikling, sier han.

En versjon av følgende intervjuer ble først publisert i Gatemagasinet Sorgenfri i august:

Terje Olden rister på hodet og mener det vil gå galt for mange.

Han er fortvilet og skuffet over at Trondheim ikke greier det både Oslo og Bergen har fått til: Å gi de rusavhengige et sted hvor de kan innta rusmidler med mer verdighet og trygghet.

– I dag sitter folk ofte alene. På et offentlig toalett, hjemme hos seg selv eller ute i parken. Om de tar en overdose da, er det ingen som kan redde dem. I et brukerrom kunne de fått hjelp. De jeg har snakket med, er kjempefrustrerte over at det ikke kommer på plass. Folk dør jo.

Livsnødvendig

– Det haster. Vi har ventet lenge, sier Anita Mian, leder i Helse- og overdoseteamet i Trondheim kommune.

Fra sin base i en brygge ved Nidelva jobber hun og kollegene for å forbygge død og skader i rusmiljøet. Allerede før den siste bølgen påpekte de at overdosetallene viser at det er livsnødvendig å få på plass et brukerrom i byen.

For tre og et halvt år siden ble byens gjeldende handlingsplan mot overdoser vedtatt med tverrpolitisk støtte. Bare ett av tiltakene på planen kostet penger: etablering av brukerrom. Det er bevilget penger til drift, men ikke til etablering. Jakten på lokaler har så langt bare ført til avslag og naboprotester. Ingen vil ha brukerrommet i sin nærhet.

Leter etter lokaler

Begrepet «brukerrom» kan gi inntrykk av at det handler om ett enkelt rom, men i realiteten leter kommunen etter nokså sammensatte lokaler. Venterom, inntaksrom og observasjonsrom. Adskilt inn- og utgang med sluser som sikrer adgangskontroll. Ventilasjon som sørger for at ansatte ikke inhalerer det som brukerne røyker. Egnet sted for sårstell og enkel helsehjelp. Et rom for veiledningssamtaler, et trygt lager for brukerutstyr, et pauserom for de ansatte. God adkomst for nødetatene.

Stiv pris, strenge krav

Kostnadsoverslaget for å bygge om eksisterende bygg for å tilfredsstille disse behovene er på 40 millioner kroner. Noe av årsaken til den stive prisen er at brukerromsforskriften og brukerromsloven setter en del krav som man ikke kommer utenom. Forskriften regulerer blant annet hvem som har krav på tilgang til brukerrommet og spesifiserer plikter med tanke på registrering, dokumentasjon, personell og behandling av helseopplysninger. I tillegg definerer den regler for oppførsel, mengde og type narkotisk stoff som kan medbringes, politiets kontrolladgang og håndheving av ro og orden.

Registrerte brukere

Brukere må altså registrere seg, og med registreringen følger en veiledningssamtale. Målet er å motivere til redusert dose eller forsøke å få folk over fra sprøyter til mer skånsomme metoder.

Alt som kan injiseres, kan også røykes, spises eller settes rektalt. Blir man kvitt sprøytestikket, er helserisikoen betydelig redusert. Når en bruker likevel velger å injisere, er det mulig å ta gode eller dårlige valg også innenfor de rammene.

Nora Skånøy ved Helse- og overdoseteamet er ansatt i en prosjektstilling tilknyttet brukerrommet som ennå ikke finnes. Vi møter henne i brygga i Kjøpmannsgata, hvor hun og teamet blant annet deler ut rent brukerutstyr og organiserer en trygg returordning for brukte sprøytespisser.

Tidlig varsling kan redde liv

– Vi kan drive undervisning i god injeksjonspraksis her på huset. Men uten et brukerrom kan vi ikke sitte sammen med folk som tar illegale rusmidler og veilede dem når de faktisk stikker. Så da gjør de det på ulovlige steder.

Uten brukerrom går vi glipp av en god arena til å fremme helse og forebygge død.

Kanskje er de kalde, så årene trekker seg sammen, eller det blir travelt fordi noen banker på døra. Når injiseringen skal skje fort, er det større sjanse for at det går galt, forklarer hun.

Hun mener et brukerrom ville spilt en viktig rolle.

– Uten brukerrom går vi glipp av en god arena til å fremme helse og forebygge død. Og vi går glipp av en mulighet til å få bedre oversikt over miljøet og stoffene som er i omløp.

Tidlig varsling om nye rusmidler kan redde liv. Kjente brukere kommer gjerne til overdoseteamet og varsler hvis de er blitt skikkelig syke av noe. Da sendes en prøve til analyse på St. Olavs. Et brukerrom med tilbud om rusmiddelanalyse ville gjort det lettere å være i forkant.

Moralsk refleks

Våren 2021 satte Trondheim kommune ned en gruppe som skulle se på behov og muligheter knyttet til i brukerrom. Arbeidet ble ledet av den erfarne sosionomen Ingvill Husø Johansen. Hun har jobbet på rusfeltet siden slutten av 90-tallet og var inntil nylig rådgiver i kommunens rusenhet. Johansen er frustrert over at brukerromsaken fortsatt står i stampe høsten 2024. Hun tror motstanden hos gårdeiere, naboer og «folk flest» henger sammen med en slags moralsk refleks.

Så fort folk hører at det er et eller annet med rus, lukker de døra.

– Med mindre man rent faglig vet noe annet, sitter det i ryggraden at det må være galt å legge til rette for at folk skal få bruke illegale rusmidler. Det strider jo mot alt vi er innprentet om å slå ned på rusbruk. Men for mange av brukerne av et slikt sted, er det ikke rusen som er problemet. Den er derimot en løsning, fordi den gir et pusterom fra en vond og kaotisk tilværelse, understreker hun. – Når det er kommet så langt, må vi se gjennom rusen, vi kan ikke moralisere eller henge oss opp i den. For bak rusen er det et menneske som trenger hjelp.

Utfordringene med å finne lokaler er en gjenganger på alle områder av rusfeltet, enten det er til boliger eller tjenestetilbud.

– Så fort folk hører at det er et eller annet med rus, lukker de døra. Det er jo en tragedie om det skal være avgjørende for om vi får til et brukerrom.

–  En katastrofe

Johansen er bekymret for et manglende tilbud til ungdom som er kommet langt i sin ruskarriere.

– Ungdom er mest ukritisk, og mangler den kunnskapen som de eldre brukerne har. De er som andre ungdommer, ikke helt ferdig utvikla i hjernen, og tror de nærmest er udødelige, sier hun. Sannheten er dessverre at de står i stor fare for å dø av en overdose når det kommer nye stoffer som de er villige til å teste.

– De trenger kunnskap, veiledning og kontakt med trygge voksne. Hjelpeapparatet må vite hvem de er for å kunne yte hjelp.

Brukerrepresentant Terje Olden er enig.

– På det illegale markedet vet du aldri hva du får. Det er en katastrofe om Trondheim ikke får det brukerrommet.

Byråden: – Holder høyt trykk på saken 

Rus & Samfunn har spurt Trondheims nye byråd for sosiale tjenester, Christianne Bauck-Larssen, om forrige ukes dramatikk vil ha konsekvenser for arbeidet med å få brukerrom.

–  Først og fremst så må jeg si at de ansatte og våre samarbeidspartnere gjorde en fantastisk jobb med å drive oppsøkende arbeid og informasjonsarbeid. De har trolig bidratt til at omfanget ikke ble større og at liv ikke har gått tapt, presiserer Back-Larssen. Videre peker hun på at brukerrom var en av de første sakene hun tok opp da hun gikk på som byråd, og forsikrer at det er noe de holder høyt trykk på.

– Vi håper også at Helsedirektoratet holder trykk på prosjektet med rusmiddelanalyse, slik at vi også kan få på plass det som et skadebegrensende tiltak, sier hun, med henvisning til et pilotprosjekt for rusmiddeltesting.