-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Tommy Sjåfjell mener ledere på rusfeltet burde gå foran med et godt eksempel. Foto: Bjørn Runar Foss Sodeland, Korus sør.
Tommy Sjåfjell mener ledere på rusfeltet burde gå foran med et godt eksempel. Foto: Bjørn Runar Foss Sodeland, Korus sør.

​​​​​​​Ledere i rusfeltet har talt: «Du har ikke noe her å gjøre»!

Bør rusfeltets sosiale møteplasser på kveldstid være alkoholfrie? Nei, mener seks av ti ledere i tverrfaglig, spesialisert rusbehandling. De vil ha alkoholservering. Det provoserer kronikkforfatter Tommy Sjåfjell.

Denne kronikken er skrevet av brukerrepresentant Tommy Sjåfjell, A-larm 

I forkant av årets lederkonferanse for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ringte arrangøren og sa at de ville tematisere alkoholbruk på rusfeltets møteplasser. Noe av grunnen var at jeg året før skrev en kronikk der jeg problematiserte at alkoholbruk i rusfeltet var utfordrende for meg.

Nå har ledere innen rusbehandling (TSB) talt. Konklusjonen er: Det bør serveres alkohol på sosiale møteplasser i rusfeltet. 61 prosent ønsker alkohol, 24 prosent ønsker at det er en rusfri møteplass, resten vet ikke.

For meg viser avstemningen tydelig hvor utfordrende det blir å nå WHOs mål om en 20 prosents reduksjon i totalforbruket av alkohol: Alle andre skal redusere, det handler ikke om meg og mitt forbruk.

Resultatet av avstemmingen og konsekvensene det medfører for meg og andre, provoserer.

Spørsmålet om alkoholservering på kvelden ble reist på årets TSB-lederkonferanse.

Deltakerne ble bedt om å oppgi sin mening gjennom et spørreskjema i etterkant av arrangementet.

Ca 220 deltok på konferansen, 101 svarte på spørreskjemaet.

 På spørsmål om rusfeltets sosiale møteplasser på kveldstid bør være alkoholfrie, svarte 24 prosent "Ja", 61 prosent "Nei" og 15 prosent "Vet ikke". 

Kilde: Nyhetsbrev til TSB-ledere

Et tilbakeblikk

Som tidligere avhengig klarer jeg stort sett å minne meg selv på konsekvensene det får for meg om jeg velger å ruse meg. Imidlertid betyr ikke det at jeg ikke savner rusen, festen, det sosiale og det rituelle. Synlige og usynlige adferdsendringer og alkoholens ritualer skaper nå dessverre gjenklang, ubehag og lengsel. Dette gjør at jeg ofte kjenner psykisk og fysisk ubehag i sosiale situasjoner med alkohol. 

Hadde denne avstemningen vært i alle andre bransjer enn rusfeltet, ville jeg ikke reagert så sterkt.

Det ble litt oppstyr i fjor da jeg skrev følgende i Varden; «Jeg får rus-sug av andres alkoholbruk. Står jeg i den fristelsen for mye og for lenge vil det ende med tilbakefall». Litt senere i teksten skriver jeg:

«Sist uke droppet jeg flere jobbarrangementer på grunn av alkoholservering, middag på KORUS-samlingen i Skien og middag på ledersamlingen til NK-TSB ble valgt bort… Noen tror kanskje dette handler om å være sær. Det bygger jeg nok litt opp under når jeg sier jeg holder meg borte fra folk i rusmiljøet».

Mye oppstyr

Samme kveld fikk teksten 500 kommentarer. Noen støttende, noen kritiske og noen på grensen til ufine. Det ble så mye oppstyr at jeg like etter skrev en tekst som belyste dette i et folkehelseperspektiv, der jeg skrev: «I sum er det slik at alkoholbruken i befolkningen utgjør en folkehelseutfordring som koster samfunn og helsevesen enorme summer. Dette er alvorlig når vi er på vei inn i en helse og prioriteringskrise». Denne kom det få kommentarer på.

Kostnadene ved alkoholbruk

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er alkoholbruk en av de viktigste rsiikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. I tillegg er det en årsak til sosiale problemer og skader for andre enn brukeren selv.

Vi vet så mye som 4 prosent av alle dødsfall i verden er alkoholrelaterte. I Norge har mellom 5 og 8 prosent av befolkningen et forbruk av alkohol som enten er skadelig eller en avhengighetslidelse.

Utfordringene er store:

  •  Befolkningsframskrivinger sier at om få år vil over 80.000 eldre ha et helseskadelig alkoholbruk.
  • Forbruket av alkohol i befolkningen har nesten doblet seg fra 90-tallet til i dag.
  • Vi vet at en dobling av forbruk gir en firedobling av helseskader.
  • I dag skyldes mellom 20 og 30 prosent av sykehusinnleggelsene alkoholrelaterte skader.

Mange vil nok tenke at mange skader kommer fra storforbrukerne. Vi vet imidlertid at i et folkehelseperspektiv er det slik at mange personer med lav risiko genererer flere nye sykdsomstilfeller enn få med høy risiko.

Burde ikke ledere i rusfeltet gå foran med et godt eksempel - har de egentlig lært noe på den der lederskolen?

Dette er en av flere grunner til at norske myndigheter har forpliktet oss å redusere totalforbruket med 20 prosent innen 2030. Jeg skriver oss, for det er befolkningen som må redusere, og for meg blir det et stort paradoks at ledere med kunnskap om rus ikke ser behovet for rusfrie møteplasser.

Burde ikke ledere i rusfeltet gå foran med et godt eksempel - har de egentlig lært noe på den der lederskolen?

Alkoholbruk utfordrende i arbeidslivet

Undersøkelser gjort av FHI peker på at alkoholbruk ikke er like uproblematisk for norske arbeidstakere som det er for TSB- ledere. 450.000 (11-12 prosent) av arbeidstakerne har uteblitt fra sosiale arrangement på grunn av alkohol, like mange har opplevd å føle seg sosialt ekskludert på grunn av drikking i jobbsammenheng.

Dette er bare en av mange konsekvenser FHI peker på. Listen over utfordringer ansatte har, eller må forholde seg til knyttet til alkohol i arbeidslivet, er lang:

  • 1,2 million,30 prosent av arbeidstakere, har opplevd berusede kollegaer som plagsomme.
  • 600.000 (15 %) arbeidstakere har et risikofylt alkoholkonsum
  • 400.000 (10 %) arbeidstakere drikker på en måte som medfører stor risiko for helseskade
  • 273.000 arbeidstakere har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet  av beruset kollega.
  • 156.000 (4%) arbeidstakere er blitt utskjelt av  kollega
  • 78.000 (2%) arbeidstakere har opplevd vold

 

Dette er massive tall som sier noe om et utfordringsbilde norske bedrifter må forholde seg til.

Det er absolutt ingen grunn til å anta at ansatte i rusfeltet er vaksinert mot alkoholproblemer

Håpet mitt var at ledere på rusfeltet tok dette inn over seg. FHI anslår at 175-350.000 nordmenn har en alkoholbrukslidelse, 90.000 barn har foreldre med alkoholproblemer, og vi har kanskje så mye som 1 million pårørende.

Det er stor grunn til å anta at dette i sum gir seg utslag i fraværsstatistikk, også i TSB. Det er absolutt ingen grunn til å anta at ansatte i rusfeltet er vaksinert mot alkoholproblemer.

For noen er rusfrihet et selvvalgt utenforskap

For litt siden sa en bruker som har vært rusfri i 7 år og er i jobb til meg: «Jammen Tommy, jeg ønsker å være normal, jeg er lei av u-normalitet og utenforskap, det er faktisk unormalt å ikke drikke!»

Jeg kan ikke risikere å havne i klamme, rødvinsmarinerte samtaler med TSB-ledere som trigger min egen avhengighet.

Selv har jeg i en årrekke kjent på den u-normaliteten hen beskriver. På mange måter blir konsekvensen av rusfrihet for meg et selvvalgt utenforskap. Jeg oppsøker ikke plasser folk drikker alkohol, og har heller ikke en forventning om at folk skal være edru på grunn av meg. Dette var grunnen til at jeg i fjor på lederkonferansen dro på topptur istedenfor å spise middag.

Jeg kan ikke risikere å havne i klamme, rødvinsmarinerte samtaler med TSB-ledere som trigger min egen avhengighet.

Lederes etiske ansvar

Det er mange som uteblir fra sosiale sammenkomster på grunn av andres rusbruk. Den som ikke møter opp, sier sjelden noe, ingen vil være festbrems. Det har jeg kjent på; jeg har i mange år droppet julebord på jobb, fagsamlinger og jule- og nyttårsfeiring fordi jeg ikke vil at andre skal ta hensyn.

Denne avstemningen viser også med all tydelighet hvorfor svært få vil slutte å drikke. Ingen vil bli "han unormale".

I dag mottar kun 1 av 15 behandling for sin alkohollidelse. Denne avstemningen viser også med all tydelighet hvorfor svært få vil slutte å drikke. Ingen vil bli "han unormale". Når lederne i TSB overser dette og kun tenker på eget behov, er det grunn til å undre seg over evnen til etisk refleksjon.

Burde ikke ledere i rusfeltet gå foran med et godt eksempel når vi vet at 15 prosent av arbeidstakerne har et problematisk alkoholforbruk? Når du vet at ditt alkoholforbruk i jobbrelaterte middager får andre til å utebli - er det verdt det? Betyr det ene glasset så mye?

 TSB lederne har talt: «Dere har ikke noe her å gjøre» 

Hadde denne avstemningen vært i alle andre bransjer enn rusfeltet, ville jeg ikke reagert så sterkt. Det provoserer imidlertid at et fagfelt som er så opptatt av likeverd, sosial inkludering og utenforskap blir så navlebeskuende.

Den siste rapporten til Norges institusjon for menneskerettigheter fikk den treffende tittelen «Du har ikke noe her å gjøre». Dette er beskjeden norske TSB-ledere har gitt meg og mange andre som ikke bør (eller vil) være sammen med folk i aktiv rus.

Skam og frykten for sosial eksklusjon og utenforskap blir barrierer for å oppsøke hjelp

Denne avstemningen viser også med all tydelighet hvorfor svært få vil slutte å drikke. Skam og frykten for sosial eksklusjon og utenforskap blir barrierer for å oppsøke hjelp.

Det var nok ikke meningen, men resultatet viser også det som er utfordrende knyttet til forbruk.

Hvordan skal vi klare å redusere totalforbruket i befolkningen når ikke engang dere klarer en jobbmiddag uten å drikke?

Les mer om følgende emner: